Gjør noe for planeten vår, skriv bare ut denne siden hvis det er nødvendig. Selv en liten handling kan gjøre en enorm forskjell når millioner av mennesker gjør den!
Fra karbonnøytralitet til sirkulær økonomi, renere luft til renere transport – Europa har satt ambisiøse miljø- og klimamål. Byer, hvor det store flertallet av europeere bor, må spille en avgjørende rolle for å nå Europas bærekraftsmål. Spørsmålet er: hvordan kan byer bli bærekraftige?
Innen alt fra politikken til akademiske kretser har verden snakket om global kriser: en helsekrise, en økonomisk og finansiell krise, en klimakrise og en naturkrise. Til syvende og sist er de alle symptomer på det samme problemet: det uholdbare nivået vårt av produksjon og forbruk. Covid-19-sjokket har for alvor avdekket den systemiske skjørheten av den globale økonomien og verdenssamfunnet, med alle sine ulikheter.
Det europeiske miljøbyrået (EEA) leverer ikke bare pålitelig informasjon om miljøet og klimaet vårt, det arbeider også for å forbedre sin egen miljøprestasjon som organisasjon. Vi intervjuet Melanie Sporer som koordinerer dette arbeidet i EEA gjennom EUs ordning for miljøstyring og miljørevisjon (EMAS).
Etter et år med covid-19, og alt det har ført med seg, fortsetter Europa med å lansere tiltakspakker for å nå de ambisiøse målene i den europeiske miljøavtalen. Det er viktig at Europa holder stø kurs mot disse målene, og at Europa anno 2050 blir et robust samfunn tuftet på solidaritet og et sunt miljø for alle.
EU anser det som svært viktig å tilpasse seg konsekvensene av klimaendringene. Hva er det som får byer til å iverksette viktige tiltak for å redusere disse konsekvensene og skape mer robuste og bærekraftige bykjerner? Vi satte oss ned sammen med Ivone Pereira Martins, EEAs ekspert på urban bærekraft for å snakke om hva EEA gjør for å fremme dette viktige arbeidet.
Luftforurensning, støyforurensning og virkningene av klimaendringer er svært viktige risikofaktorer som påvirker helsen og velferden til europeere. Vi har snakket med Catherine Ganzleben, gruppeleder luftforurensning, miljø og helse, Alberto González, ekspert på luftkvalitet i EEA og Eulalia Peris, ekspert på støyforurensning i EEA for å få vite mer om hva EEA gjør for å få bedre kunnskap om dette viktige området.
Vår felles strategi viser hvilken kurs vi skal ta. Den innleder en ny samarbeidsform og en ny måte å hente frem kunnskap på som er kjappere, mer responsiv, mer proaktiv, lettere gjennomførbar og bedre tilpasset de utfordringene som vil møte oss og den kunnskapen vi kommer til å trenge det neste tiåret.
Covid-19-pandemien er et klart eksempel på hvor sårbare samfunn og økonomier vi har når store rystelser inntreffer. Miljøskader og klimaendringer forventes å bidra til at slike rystelser rammer hyppigere og kraftigere. I en kritisk tid preget av usikkerhet og utfordringer på rekke og rad er det eneste holdbare å sikre at hver beslutning vi tar, fører oss nærmere målene vi har om et bærekraftig samfunn.
Vi vet at plastforurensning og plastavfall er et stort miljøproblem. I de senere årene har det kommet nye plastprodukter på markedet som påstås å være bedre for miljøet. I en orientering som nylig ble publisert, vurderer Det europeiske miljøbyrået (EEA) miljøavtrykket ved disse produktene. For å finne ut mer, satte vi oss ned med Almut Reichel, som er ekspert på bærekraftig ressursbruk og avfall hos EEA.
Det europeiske miljøbyrået (EEA) har nylig utgitt en rapport om “endringsdriverne” som påvirker framtidsutsiktene for Europas miljø og bærekraft. Vi har intervjuet prosjektlederen for rapporten, Lorenzo Benini, som arbeider i EEA som ekspert på systemvurdering og bærekraft.
Hvordan kan vi utvikle en mer bærekraftig og robust verden i kjølvannet av koronakrisen? I denne kritiske omstillingsperioden når viktige beslutninger med betydning for fremtiden kommer til å tas, vil Det europeiske miljøbyrået samle kunnskap relatert til korona og miljøet for å bidra til en informert debatt.
De europeiske landene tar drastiske tiltak for å begrense virkningene av Covid-19 på europeernes helse og økonomi. Disse krisene har en tendens til å ha umiddelbare og alvorlige konsekvenser for hele befolkningen og økonomien. Når man vurderer potensialet sitt til å påvirke viktige økonomiske sektorer, forventes koronaviruskrisen å redusere noen av virkningene av økonomiske aktiviteter på miljø og klima. Samtidig representerer de store og brå sjokkene med ekstremt høye kostnader for samfunnet ikke i det hele tatt hvordan EU har forpliktet seg til å forvandle sin økonomi og oppnå klimanøytralitet innen 2050. Den europeiske grønne avtalen og den nylig foreslåtte europeiske klimarettene krever i stedet permanente og gradvise reduksjoner av utslipp, samtidig som de sikrer en rettferdig overgang, ved å støtte de berørte personene.
Støyforurensning er et økende problem i hele Europa, og mange er kanskje ikke klar over hvordan det kan påvirke helsen. Vi satte oss ned med Eulalia Peris, Det europeiske miljøbyråets ekspert på miljøstøy, og slo av en prat om hovedfunnene i EEA-rapporten «Environmental noise in Europe – 2020» som ble publisert tidligere denne måneden.
Tidligere denne måneden publiserte Det europeiske miljøbyrået rapporten «Europas miljø – tilstand og utsikter 2020» (SOER 2020). Den slo fast at Europa ikke vil nå sine 2030-mål uten hastetiltak de ti neste årene. Det må gjøres noe med den alarmerende raske nedgangen i artsmangfold, økte konsekvenser av klimaendringer og overforbruket av naturressurser. Den ga også noen viktige løsninger, som ville sette Europa på rett spor igjen og nå 2030-målene. Vi satte oss ned med Tobias Lung, EEAs koordinasjons- og vurderingsekspert for SOER, for å snakke om SOER 2020-rapportens rolle.
Året 2019 vil bli husket som et vendepunkt for klima- og miljøtiltak i Europa. Millioner av europeere og andre over hele verden har demonstrert og oppfordret beslutningstakerne til å gjøre noe. Evidensbaserte vitenskapelige vurderinger, deriblant Det europeiske miljøbyråets miljøtilstandsrapport (SOER 2020), har understreket hvor store utfordringer som ligger foran oss, og hvor mye det haster å gjøre noe. Disse oppfordringen er nå i ferd med å bli til et politisk veikart. EU-kommisjonens «European Green Deal» er en lovende start på det kritiske tiåret som ligger foran oss.
I årets sommer har hetebølger og ekstremvær nok en gang satt nye klimarekorder i Europa, noe som nok en gang styrker hvor viktig det er med tilpasning til klimaendringer. Vi satt oss ned med Blax Kurnik, en europeisk miljøbyrå (EEA)-ekspert på virkninger og tilpasninger til klimaendringer for å diskutere EEAs nye rapport om hvordan klimaendringer påvirker landbruk i Europa, som kom ut tidligere denne måneden.
Ursula von der Leyen, valgt president for EU-kommisjonen, har satt opp teamets politiske prioriteringer for de neste fem årene. «European Green Deal», som beskriver mer ambisiøs handling mot klimakrisen og krisen rundt biologisk mangfold, står sentralt på agendaen hennes. Europeisk politikk har lenge taklet miljøødeleggelser og klimaendringer med en viss suksess og noen fiaskoer. Støttet av økende oppfordringer til handling fra publikum, gir dette nye politiske begrepet – med den nye EU-kommisjonen og parlamentet – en unik mulighet til å øke og framskynde en grønn og rettferdig overgang for Europa.
Hvordan vil miljøet i Europa se ut om 25 år? Vil vi nå vårt felles mål om å «leve godt i tråd med jordens begrensninger»? Vil vi klare å begrense den globale oppvarmingen og bygge klimarobuste byer omgitt av ren natur? Europaparlamentsvalget nylig viser en økende bekymring blant innbyggerne i Europa. Den kommende generasjon europeere krever handling nå, men hvordan vil deres krav om en bærekraftig framtid forme Europas miljømessige og samfunnsøkonomiske politikk? Når miljøbyrået nå fyller 25 år, reflekterer vi over hvordan miljøkunnskapen og -politikken i Europa har utviklet seg i løpet av de siste 25 årene, og hvordan vi – EEA og byråets nettverk – kan bidra til innsatsen for en bærekraftig utvikling de neste 25 årene.
Plastavfall er et enormt – og voksende – problem. Men hva gjør EU med dette? Ioannis Bakas, som er ekspert på avfallsforebygging i Det europeiske miljøbyrået (EEA), gir en kort oversikt over innholdet i EEA-rapporten om forebygging av plastavfall i Europa, som ble publisert tidligere denne måneden.
Det trengs målrettede tiltak for å beskytte de mest sårbare befolkningsgruppene i Europa, blant annet eldre og barn, mot miljøfarer som luft- og støyforurensning og ekstremtemperaturer. Aleksandra Kazmierczak, ekspert på klimatilpasning i Det europeiske miljøbyrået (EEA), forklarer de viktigste funnene i en ny EEA-rapport som ser på sammenhengen mellom sosiale og demografiske ulikheter og eksponering for luftforurensning, støy ogekstreme temperaturer.
For references, please go to https://eea.europa.eu./no/articles/all-articles or scan the QR code.
PDF generated on 22.11.2024 - 20:29
Engineered by: EEA Web Team
Software updated on 26 September 2023 08:13 from version 23.8.18
Software version: EEA Plone KGS 23.9.14