neste
forrige
elementer

Article

Land og jord taper terreng til menneskelig aktivitet

Endre språk
Article Publisert 17.11.2015 Sist endret 11.05.2021
Photo: © Roger Langohr
Land og jord er nødvendig for naturlige systemer og menneskesamfunnet, men menneskelig aktivitet truer funksjonen til de samlede landressursene, inkludert jord. Hvorfor skjer dette? Hva gjør Europa for å forhindre det? 2015 er det internasjonale året for jord, så vi stiller disse spørsmålene til Geertrui Louwagie, prosjektleder for jordvurderinger og -rapportering ved Det europeiske miljøbyrået.

Hvilke problemer er det for land og jord?

Land og jord er begrensede, ikke-fornybare ressurser som stadig forringes, noe som påvirker evnen deres til å fungere og levere tjenester. Dyrking av mat, produksjon av biomasse og biologisk brennstoff, karbonlagring, vertskap for biologisk mangfoldighet i jord, filtrering av vann og gjennomløp av næringsstoffer og anskaffelse av råvarer møter økende press. Jords naturlige og arkeologiske arv er også i fare.

En rekke prosesser bidrar til denne forringelsen inkludert jorderosjon, nedgangen av organiske stoffer i jord, jordforurensning og jordforsegling (jord dekket av ugjennomtrengelige overflater, også kalt ugjennomtrengelighet). Disse drives av menneskelige aktiviteter, slik som landopptak, intensitet av landbruk (blant annet gjenspeilt i mengden av næringsstoffer som brukes på ruralt land) og oppgivelse av land. Hver prosess har en innvirkning på hovedomfanget til land: arealdekke/landbruk, vegetasjon og jord. Disse fastslår beholdning og funksjon av landressursen, og den avledede flyten av varer og tjenester. De påvirker også egenverdien til land og bidraget det har til menneskelig velvære og velferd.

Hva gjøres for å håndtere disse problemene?

FNs målsetninger for bærekraftig utvikling (SDG-er) vil sette mål for de globale anstrengelsene for å håndtere land- og jordrelaterte problemer. I denne sammenhengen ble Initiativet for globale landindikatorer introdusert i 2012 for å utvikle et sett med globalt innsamlingsbare landindikatorer som er sammenlignbare på lang sikt. Initiativet, som innledningsvis var fokusert på landrettigheter, har også som mål å påvirke den globale agendaen etter 2015. Den miljømessige delen manglet imidlertid fra de foreslåtte indikatorene. For å avhjelpe dette, foreslo Det europeiske miljøbyrået og Instituttet for studier av avansert bærekraftighet land- og jordindikatorer for å holde oppsyn med utførelsen av SDG-ene med tanke på endringer av arealdekke/landbruk, landproduktivitet og organisk karbon i jord.

Hvordan bidrar Det europeiske miljøbyrået til dette arbeidet?

Arbeidet vårt bidrar til utviklingen av EUs retningslinjer for land og jord. Den nylige europeiske vurderingen av jordens evne til å levere økosystemtjenester er ett eksempel. Vårt flerårige arbeidsprogram håndterer også effektivitet av landressurser og vurdering av økosystem og kapitalregnskap.

Effektivitet av landressurser undersøker balansen mellom tilbudet av land og den funksjonelle etterspørselen på det. Den anerkjenner at land er begrenset og ikke-fornybart, og vurderer hvordan endringer av arealdekke, f.eks. for infrastruktur og industrielle formål, påvirker tjenestene land kan forsyne. Den inkluderer også landresirkulering som et svar på landopptak, noe som fremmer gjenbruk av land som har blitt utviklet, men forlatt.

Arbeid på balansen av næringsstoffer i jorden, slik som nitrogen og fosfor, samt metaller som kopper, sink, kadmium og bly bidrar til Det europeiske miljøbyråets prosjekter for vurdering av økosystem og kapitalregnskap. EUs og nasjonale budsjetter ble estimert i 2014 og for tiden undersøkes kritiske belastningsoverskridelser av nedfall av ammoniakkutslipp med tanke på biologisk mangfoldighet, utskylling og avstrømming av nitrogen og fosfor med tanke på grunn- og overflatevann, og kadmiumopptrekk i forbindelse med matkvalitet.

Det europeiske miljøbyrået samordner data for disse problemene, noe som fører til sammenlignbare landsdata gjennom hele Europa. Slik samarbeider det med EU-forskningssenter (JRC), som samler inn jorddata med fullmakt fra Det europeiske senteret for jorddata. Landdata kommer fra satellittobservasjoner fra Corine Land Cover (CLC) og High Resolution Layers (HRLs), inklusive ugjennomtrengelighet.

For å øke synligheten for land og jord, har Det europeiske miljøbyrået også opprettet en tematisk gruppe med indikatorer. Denne består for tiden av landopptak, ugjennomtrengelighet, forvaltning av forurensede steder og landfragmentering, og inkluderer indikatorer som avledes fra arbeid med klimaendring, inkludert organiske stoffer i jord, jorderosjon og jordfuktighet.

Hva med retningslinjer for land og jord?

EU-retningslinjer som er relevant for land og jord er fragmentert og eksisterende bestemmelser innen miljømessige, landbruksmessige eller regionale retningslinjer er verken koordinerte eller omfattende. Den jordtematiske strategien for 2006 er et veiledende dokument som forklarer hvorfor videre handling er nødvendig for å sikre et høyt beskyttelsesnivå for jordfunksjoner og bærekraftig bruk av jord. Et direktiv for jordrammeverk, som ble foreslått i 2006, ble imidlertid trukket i fjor.

Europakommisjonen planlegger å undersøke effektiviteten, sammenhengen og eventuelle mangler i eksisterende EU- og nasjonale retningslinjer som er relevante for jord. Dette er som svar til Det 7. miljøhandlingsprogrammet, hvor EU forplikter seg til å bruke og forvalte landbærekraftighet og beskytte jord, og finne måter de kan oppnå dette på best mulig måte, basert på proporsjonale prinsipper og tilleggsprinsipper.

Globalt sett, forventes det at FNs medlemsland godtar SDG-ene i september. Med den gjeldende ordlyden, inkluderes land og jord i flere mål. Reversering av trenden av å miste land- og jordressurser globalt er imidlertid avhengig av implementering av SDG-ene på nasjonalt og undernasjonalt nivå.

Geertrui Louwagie

Intervju publisert i utgavenr. 2015/2 av nyhetsbrevet fra Det europeiske miljøbyrået, juni 2015.


Permalinks

Geographic coverage

Topics