Fokus på utslipp fra luft- og skipsfart

Årets TERM-rapport har sett på påvirkningen fra luft- og skipsfart – hvorfor ble disse sektorene valgt ut?

Vi bestemte oss for å profilere luft- og skipsfart som en del av TERM-rapporten for å sette søkelyset på de viktigste problemene disse to sektorene skaper med hensyn til utslipp av klimagasser og luftforurensning. Luftfartsvirksomhet, inkludert flyging, men også selve flyplassene, belaster miljøet på flere måter, blant annet med utslipp av klimagasser, luftforurensning, støyforurensning, vannforbruk og avfallsproduksjon. I tillegg til dette er utslippene av klimagasser fra internasjonal luftfart mer enn doblet siden 1990 bare i EU.

Skipsfartsaktiviteter fører også til betydelige utslipp av klimagasser og luftforurensende stoffer, støy og vannforurensning. Karbondioksidutslippene fra internasjonal skipsfart kan komme til å utgjøre 17 prosent av alle karbondioksidutslipp innen 2050 hvis det ikke gjøres noe mer. Selv om utslippene av enkelte forurensende stoffer fra veitransportsektoren sett under ett har gått ned (med unntak av karbondioksid), fortsetter utslippene fra luft- og skipsfarten å øke. Innen 2050 forventes det at internasjonal luft- og skipsfart til sammen bidrar med nesten 40 prosent av karbondioksidutslippene globalt, med mindre det treffes ytterligere reduserende tiltak. Disse sektorene har regelmessig blitt vurdert som en del av TERM-indikatorene våre, men bare som delsektorer av transport, og vi tok opp luftfart i rapporten om luftfartens innvirkning på Europas miljø 2016. Så det er første gang vi tar for oss disse delsektorene spesifikt i TERM-rapporten.

Hvorfor øker utslippene fra luft- og skipsfart?

Vi har observert en globalisering av handelen de siste tiårene, og det har vært en voldsom vekst innen både luft- og skipsfart. Dette har ført til en jevn økning av utslipp. Antall flypassasjerer i Europa og globalt er for eksempel tredoblet siden 1990. Et annet eksempel er økt handel med framvoksende økonomier, noe som medfører lengre reiseavstand. Vi har også sett at passasjerene flyr billigere ettersom lavprisselskapene øker markedsandelen. Denne utviklingen står for mye av den seneste veksten innen persontransport i Europa. Flåtene til lavprisselskapene er generelt nyere og renere, men deres andel av flyginger totalt er doblet i løpet av ti år.

Hvordan kan luft- og skipsfarten som sektorer bli mer bærekraftige?

Myndigheter spiller en nøkkelrolle ved å støtte investeringer i forskning og produktstandarder og subsidiere utvikling av ny teknologi. Tiltak som økt drivstoffeffektivitet ved bruk av lettere materialer eller andre tekniske alternativer vil ikke være nok til å nå de europeiske utslipps- og bærekraftsmålene. Folk flest kan også bidra. Vi ser allerede at bærekraftig reising og forbrukeratferd debatteres, og dette må oppmuntres. Dette kan bidra til å endre livsstil og transportvaner.

Hva kan disse to sektorene lære av andre transportsektorer?

I noen tilfeller finnes det alternativer til fossilt brensel eller til og med til forbrenningsmotoren. La oss ta skipsfart som et eksempel. Havnebåtene, som er en del av det offentlige transportsystemet i København, går på biodrivstoff. Enkelte ferger i Norge og andre land bruker allerede batterier for å redusere det økologiske fotavtrykket. Byer kan bygge ut en infrastruktur for landstrøm i havnene, slik at skipene kan koble seg til og slippe å ligge på tomgang. Dette vil ikke bare redusere utslippene, men vil også bidra til å forbedre luftkvaliteten. Til sammenligning er reduksjon av klimagassutslipp fra lufttransport fortsatt en av de vanskeligste utfordringene i transportsektoren. Luftfartøy vil være avhengige av fossilt brensel i overskuelig framtid, og etterspørselen etter lufttransport forventes å ville fortsette å stige.

Hvordan vil EU bruke denne TERM-rapporten? Hva gjør EU på dette feltet for å redusere utslippene?

Denne rapporten er et innspill til den politiske debatten på europeisk, nasjonalt og lokalt plan om utslipp fra disse to sektorene. Den globale karakteren gjør at utslipp fra luft- og skipsfart hovedsakelig reguleres gjennom internasjonale organisasjoner som IMO og ICAO. EU iverksetter imidlertid også tiltak. Karbondioksidutslippene fra luftfarten har vært med i EUs kvotehandelsordning (ETS) siden januar 2012. På grunn av en egen bestemmelse er imidlertid flyginger til og fra land utenfor EØS utelukket fra ordningen, så en global avtale om utslipp fra luftfarten kommer foreløpig ikke på tale. For å redusere luftforurensende utslipp i skipsfarten er det også etablert grenser for svoveloksidutslippene i to egne utslippsbegrensningsområder i EU, det ene i Østersjøen og det andre i Nordsjøen, Den engelske kanal inkludert. For å oppfylle kravene kan operatørene for eksempel bruke drivstoff med lavt svovelinnhold, montere filtre om bord eller ta i bruk alternative drivstoffteknologier.

I EEA vil vi fortsette å holde øye med utslippene fra luftfarten og skipsfarten gjennom våre oppdaterte indikatorer og regelmessige rapporter og orienteringer.

Anke Lükewille

EEAs ekspert på luftforurensning

Intervju publisert i EEAs nyhetsbrev 2018/1, 15. mars 2018