Fast bestemt og forpliktet til Europas bærekraft

Trusler vi opplever i dag 

I dag, femti år senere, står vi uten tvil overfor de mest eksistensielle truslene mot det moderne samfunnet — klimaendringer, tap av biologisk mangfold, voldsom forurensning og utarming av jordens ressurser i kombinasjon med dypt uetiske ulikheter over hele verden. Vi har lovfestet og institusjonalisert miljøpolitikk nesten overalt, har forbedret vår vitenskapelige forståelse og teknologien, økt bevisstheten og har skapt en omfattende global styringsinfrastruktur. Men vi har ikke lykkes med å adressere den grunnleggende manglende bærekraften i vår dominerende økonomiske modell og dens systemer for produksjon og forbruk.

Som EU-kommisjonens visepresident Frans Timmermans sier: «modellen er ødelagt, vi trenger en ny modell.» 

Tre generasjoner med globale mål — fra Agenda 21 til tusenårsmålene og bærekraftsmålene — har ikke endret dette vesentlig. Vi må fokusere på å ikke bare gjøre ting bedre, men primært på å gjøre ting annerledes. 

EUs respons: Europeisk grønn giv 

EU har vært ledende i å respondere på disse krisene ved å formulere den europeiske grønne given. Det er uten tvil den mest ambisiøse, integrerte, systematiske og fremtidsrettede politiske strategien som noen gang er formulert, ikke bare i Europa, men også globalt. Det er en «game changer». Den knytter miljø- og klimamål til sosiale og økonomiske dimensjoner, inkludert forbindelsen til finansverdenens rolle og Europas industrielle fremtid på måter som inntil nylig var utenkelige i EU. 

Det er også verdt å merke seg at det europeiske grønne givet har forblitt en så sterk nål på kompasset, i en periode der vi har opplevd Covid-krisen,  krigen i Ukrainsa, alvorlig press på økonomien og offentlige finanser og sosial spenning i Europa. På enkelte områder har disse krisene til og med økt behovet for presserende endringer, som det gjorde for energiomstillingen, innretningen på europeiske budsjetter og finansiering og mekanismen for rettferdig omstilling. I kunnskapsinvesteringene våre ser vi konsekvensene av å leve i en VUCA-verden (Flyktig, Usikker, Kompleks og Tvetydig). Systemisk forskning og handlingsrettet kunnskapsproduksjon og prognosekunnskap får stadig større oppmerksomhet i kontaktflaten mellom vitenskap og politikk som svar på krisesituasjoner. Disse krisene har også stimulert en større debatt om Europas rolle i verden og de eksterne bærekraftsdimensjonene i modellen vår. 

Samtidig dukket det opp en rekke argumenter, som var et motsvar til Europas grønne ambisjoner. Disse argumentene ignorerer den grunnleggende nødvendigheten av å takle klimaendringer, tap av biologisk mangfold og uholdbar ressursbruk. EU-kommisjonens årlige arbeidsplan for 2023 er uvanlig klar om dette: Vi må fremskynde den systemiske overgangen til våre samfunn! 

Å bremse overgangen eller nedskalere ambisjonene vil gjøre ting verre, og er derfor uansvarlig og vil bare forskyve byrden til de som kommer senere. 

Vår visjon, vår vilje 

Tilbake til faren min. Han var en overbevist europeer. Han trodde på det unike politiske prosjektet å forene et kontinent som har opplevd et endeløst antall kriger gjennom århundrer. For ham var Europa mye mer enn et fritt marked. Han ville ha vært entusiastisk og glad for å se den europeiske grønne given (og ikke bare fordi den nevner byråets flaggskipsrapport SOER 2020 som kunnskapsbasen). Derimot ville han ha vært like bekymret for tiden som gikk tapt, det kortsiktige og snevre fokuset til de som prøver å nedskalere ambisjonene eller de som fortsatt tror at vi kan bygge en fremtid på en planet som vi utarmer, forurenser og ødelegger. 

For å bruke ordene til Jean Monnet, da han ble spurt om han var optimist, «Jeg er verken pessimist eller optimist. Jeg er besluttsom.» Visjonen om det europeiske grønne givet vil trolig kreve mer besluttsomhet de neste tiårene for å implementere det, enn det som krevdes i de foregående fire årene for å formulere og lovfeste det. 

I løpet av de siste ti årene har jeg hatt den svært store gleden av å jobbe i EEA med de mest engasjerte kollegene og like dedikerte partnere i nettverket vårt og andre europeiske nettverk av førsteklasses fagfolk. Jeg er svært takknemlig overfor dere alle og takknemlig for et slikt privilegium. 

Jeg ønsker oss alle personlig og kollektiv besluttsomhet!