Refleksjoner rundt ambisjonene om klimanøytralitet i Europa i tider av Covid-19

Minimere konsekvensene av den nåværende folkehelsekrisen

Som resten av verden står Europa overfor en enestående folkehelsekrise, som raskt sprer seg over kontinentet. Nyhetskanaler gir regelmessige oppdateringer om antall mennesker som er berørt og har mistet livet. De europeiske og nasjonale myndighetene har iverksatt drastiske tiltak med det formål å begrense og bremse spredningen av Covid-19. Begrensninger knyttet til reise, pendling og sosiale sammenkomster påvirker flere viktige økonomiske sektorer. Mange flyreiser er kansellert, og skoler, restauranter og grenser stenges. Begrepet ‘innesperringen’ representerer den nye virkeligheten i mange europeiske land. Og dessverre ser vi allerede et veldig høyt antall skadevirkninger.

Hovedprioriteten er å minimere virkningene på europeernes helse og sikre best mulig tilbud av helsetjenester til de berørte, deretter sikring av trivsel, inklusive arbeidsplasser og levebrød.

Utslippsreduksjoner og brå sjokk som Covid-19

I denne vanskelige perioden, har EEA blitt spurt ved mange anledninger om virkningen av Covid-19 tiltak på EUs klimagassutslipp. Et utilsiktet resultat av slike brå sosioøkonomiske sjokk kan være de ekstra reduksjonene i klimagassutslipp. Andre utfall, for eksempel de midlertidige reduksjonene i luftforurensning, kunne også observeres i noen deler av Kina og Europa (f.eks. under nedstengningsperioden i Nord-Italia).

Det er kjent at den langsiktige eksponeringen for luftforurensning bidrar til kroniske lunge- og hjertesykdommer. Til tross for potensielle forbedringer i luftkvaliteten i noen områder på kort sikt på grunn av koronavirusrelaterte tiltak, kan personer med slike eksisterende forhold som har vært utsatt for luftforurensning i lang tid bli enda mer sårbare i løpet av denne perioden.

Mange av våre rapporter har understreket sammenhengen mellom den økonomiske ytelsen til noen sektorer og miljøpåvirkninger. Denne krisen antas å ha en sterk effekt på produksjons- og forbruksmønsteret og vil føre til reduksjoner i etterspørselen etter mobilitet, inkludert internasjonal luftfart og daglig pendling med privatbiler. For en klarere forståelse av omfanget, varigheten, samt forventede og uventede effekter, må vi analysere dataene som er tilgjengelige i forskjellige domener etter at vi har kommet ut av krisen. EEA planlegger å vurdere disse sammenhenger og dele resultatene av slik analyse i ettertid.

Uten å ha en grunnleggende forandring av våre produksjons- og forbrukssystemer, vil imidlertid enhver utslippsreduksjon som utløses av slike økonomiske kriser sannsynligvis være kortvarig og ha en ekstremt høy kostnad for samfunnet. Europa har til hensikt å oppnå klimanøytralitet gjennom gradvise og permanente utslippsreduksjoner og sette langsiktige mål for å kunne bygge en fleksibel økonomi og et fleksibelt samfunn, og ikke gjennom forstyrrende sjokk. Krisen viser nødvendigheten av å ha en rettferdig overgang og tilby nye muligheter og støtte til de mest berørte.

Målet om klimanøytralitet blir bindende i henhold til EU-lovgivningen

EU-kommisjonen foreslått den europeiske klimaloven tidligere denne måneden, som har som mål å etablere en langsiktig ramme som kompletterer den eksisterende lovgivningen med det formål å oppnå klimanøytralitet i EU innen 2050. EU har allerede et av de mest ambisiøse målene for å redusere klimagassutslipp. Dette målet støttes av en omfattende lovgivningspakke. Det unike med dette forslaget er at det gjør klimanøytralitet til et juridisk bindende mål innen 2050. Når dette er vedtatt, vil EU og dets medlemsstater være pålagt ved lov å etterkomme og iverksette nødvendige tiltak for å oppnå det.

Den europeiske union har redusert utslippene av klimagasser de siste tre tiårene. EEAs siste vurdering viser at EUs klimagassutslipp i 2018 var 23,2 prosent under nivåene som ble registrert i 1990. Den hevder også nødvendigheten av ekstra innsats og ytterligere tiltak for å nå det nåværende målet for 2030, satt som “minst 40 prosent reduksjon under nivåene som ble registrert i 1990”.

Uten en grunnleggende forandring av våre produksjons- og forbrukssystemer, vil enhver utslippsreduksjon som utløses av slike økonomiske kriser sannsynligvis være kortvarig og ha en ekstremt høy kostnad for samfunnet.

Nødvendigheten av å fremskynde og skalere opp endring

Til tross for disse reduksjonene, finner Europas miljørapport — tilstand og utsikter 2020 (SOER 2020) at fremdriften går saktere i områder knyttet til reduksjon av klimagassutslipp, industriutslipp, avfallsproduksjon, energieffektivisering og andelen av fornybar energi i den samlede energimiksen. Konklusjonen til SOER 2020 er at takling av miljøforringelse og klimaendringer er underlagt grunnleggende transformasjon av måten vi produserer og forbruker varer og tjenester. Slike funn bekrefter det presserende behovet for å få fart på og skalere opp overganger i viktige systemer, inkludert energi, mat og mobilitet.

Forslaget til den europeiske klimaloven, som er en av nøkkelkomponentene i den europeiske grønne avtalen, blir fremsatt på denne bakgrunn og hever EUs ambisjonsnivå enda høyere. Forslaget krever revisjon av EU-kommisjonen av det nåværende 2030-målet og “utforsker alternativer for et nytt mål for 2030 av 50 til 55 prosent utslippsreduksjoner sammenlignet med 1990”. Den skisserer også hvordan fremdriften mot klimanøytralitet vil bli regelmessig vurdert, blant annet basert på EEA-rapporter. Forslaget legger opp til regelmessige vurderinger av klimatilpasningstiltak i tillegg til avbøtende tiltak.

Det europeiske miljøbyrået er en uavhengig kunnskapsleverandør som vil støtte disse prosessene ved å produsere regelmessige vurderinger av framdriften i Europa knyttet til klimanøytralitet.

Disse klimamålene kan ikke oppnås uten å ta tak i den overordnede bærekraftsutfordringen. På samme måte som EU-kommisjonen kommer frem med andre initiativer under den europeiske grønne avtalen, inkludert om sirkulær økonomi, biologisk mangfold og bærekraftig økonomi, adresserer vårt arbeid en rekke områder for å støtte slike bærekraftige overganger.

Forfølge ambisiøse mål i krisetider

Selv om dette resulterer i betydelige midlertidige utslippsreduksjoner, er og vil Covid-19 forbli en alvorlig folkehelsekrise. Covid-19 og dens mange innvirkninger på vårt samfunn kan ikke oppfattes som en hendelse med positive utfall. Selv de som har vært spreke og etterlyst omfattende endringer i våre produksjons- og forbrukssystemer, basert på vår ekspertise og kunnskap, bør ikke se den massive nedstengningen av vårt samfunn som en akseptabel løsning på presserende og systemiske bærekraftsutfordringer.

Spørsmålet gjenstår: Kan vi nå våre ambisiøse mål i årene som kommer, når vi skal håndtere virkningene av denne store krisen? Jeg tror vi kan. Min mening er at en sosialt rettferdig overgang som er planlagt og gjennomført på lang sikt, er den eneste måten å bygge et fleksibelt samfunn med en sterk og bærekraftig økonomi. Et annet aspekt er at investeringer som er gjort for å redusere de økonomiske konsekvensene av denne krisen bør være, og kan være i full overensstemmelse med våre langsiktige bærekraftsmål. Til tross for disse vanskelige tider, har de europeiske institusjonene bekreftet deres sterke forpliktelse til de langsiktige målene for den europeiske grønne avtalen. Dette vil kreve sterke partnere, og det er akkurat det EEA ønsker å være.