Kjemikalier i Europa: behov for en bedre forståelse av konsekvensene for menneskers helse og miljøet

Hva er de største bekymringene knyttet til konsekvensene kjemikalier har for menneskers helse og miljøet?

Vi har kommet en lang vei de siste tiårene. Kjemisk forurensning var tidligere et svært synlig problem, og i EU i dag er beskyttelsen mot mange farlige stoffer blitt mye bedre. Samtidig har den globale kjemikalieproduksjonen blitt mer enn 50-doblet i tidsrommet fra 1950 til 2000, og mange nye kjemikalier blir registrert rundt om i verden hver eneste dag. Dette øker den samlede belastningen kjemikalier utgjør for mennesker og miljø, og dermed også skaderisikoen. Eksponering for skadelige kjemikalier, både innendørs og utendørs, kan forårsake en rekke helseproblemer, herunder luftveissykdommer og hjerte- og karsykdommer, allergier og kreft.

Plante- og dyreliv og økosystemer blir også påvirket, for eksempel av bruk av plantevernmidler og gjennom akkumulering av persistente miljøgifter. Testing blir gjennomført, men er tidkrevende og kostbart og kan ikke dekke alle eksponeringsscenarier. Erfaringen forteller oss også at stoffer vi tror er trygge, ofte i etterkant viser seg å ha effekter som tidligere var ukjente. Utfordringen er å beholde fordelene kjemikalier gir for mennesker og økonomien, og samtidig minimere bivirkningene av dem.

Finnes det fremdeles kjemikalier som er i bruk, og som vi bør være bekymret for?

Mesteparten av innsatsen som er gjort til nå, har fokusert på enkeltstoffer som er blitt ansett som skadelige. Problemet er at det kan ta svært lang tid å samle inn nok data til å dokumentere skadevirkningene, og at kjemikaliene gjerne har spredd seg i mellomtiden. Eksempler på slike inngrep er tiltakene som er satt inn mot bly i bensin og enkelte plantevernmidler. Noen ganger kan kjemikaliene som blir brukt som erstatning, være like skadelige, på den ene eller andre måten.

Det knytter seg dessuten økende bekymring til risikoene stoffblandinger kan utgjøre, og måten ulike stoffer virker sammen på, noe som vanligvis ikke blir tatt i betraktning i evalueringen av kjemikalier. Vi vet også i dag at visse grupper i befolkningen, for eksempel barn og personer med kroniske sykdommer, er mer sårbare for kjemikalier enn andre.

Videre finnes det mange kjemikalier som ikke gir effekter umiddelbart, men som kan lede til sykdommer mye senere i livet, for eksempel hormonforstyrrende stoffer som reduserer fruktbarheten og forårsaker høyt kolesterol og fedme. Noen kjemikalier kan ha effekt selv ved svært lave doser, mens andre kan gå ubemerket hen helt til akkumulasjonen når et kritisk nivå og helseproblemer oppstår. Generelt er kunnskapen vår om konsekvensene den samlede kjemikaliebelastningen har for mennesker og økosystemer, fremdeles svært begrenset. 

Hva gjør EU for å håndtere problemer knyttet til kjemikalier?

EU arbeider på flere fronter for å beskytte borgerne. Vi har innført REACH-regelverket, som trolig er det mest avanserte kjemikalieregelverket i verden, og som nå er i ferd med å bli revidert. Europakommisjonen arbeider også med en REFIT-sjekk av det eksisterende kjemikalieregelverket. Europaparlamentet har trukket frem problemstillingene knyttet til stoffblandinger og sykluser med rene materialer i den sirkulære økonomien, og Kommisjonen arbeider med en strategi for et giftfritt miljø.

I tillegg arbeider flere EU-byråer med å undersøke ulike aspekter knyttet til kjemikalier. Det europeiske kjemikaliebyrå i Helsinki støtter gjennomføringen av REACH-regelverket, mens Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet i Parma ser på stoffer som kan ende opp i maten vår. Vi har et EU-byrå som arbeider med legemiddelsikkerhet, et byrå som arbeider med helse og sikkerhet på arbeidsplassen, og nå har vi dessuten et nytt spesielt initiativ for biomonitorering hos mennesker, som skal gi oss bedre informasjon om borgernes faktiske eksponering for kjemikalier. Mye blir med andre ord gjort, men det dukker stadig opp spørsmål: Bruker vi de rette verktøyene til å løse problemstillingene som er forbundet med håndtering av så mange kjemikalier? Kan vi gjøre mer for å øke kunnskapen vår om produkters og kjemikaliers livssyklus?

Hva går initiativet for biomonitorering hos mennesker ut på?

Human Biomonitoring Initiative for Europe (HBM4EU), som EEA deltar i, ser spesifikt på EU-borgeres eksponering for kjemikalier, uavhengig av kilde. Gjennom innsamling og analyse av blodprøver tar initiativet blant annet sikte på å finne ut om det finnes lokale eller regionale områder med særlig høy kjemikalieeksponering, hvilke kjemikalier vi blir eksponert for, og om visse grupper av befolkningen blir eksponert i større grad enn andre. Denne informasjonen vil kunne bidra til å identifisere forurensningskilder og fungere som et verktøy som politiske beslutningstakere kan bruke når de skal prioritere og målrette tiltak.

Et annet formål med prosjektet er å gi borgerne god og faktabasert informasjon om kjemikalier. Tidligere erfaring, spesielt fra Nord-Europa, har vist at aktiv medvirkning fra borgerne, for eksempel gjennom frivillige organisasjoner, kan bidra til å skape den typen dialog og samarbeid med næringslivet og politiske beslutningstakere som trengs for å få i stand positive endringer.

Hva annet gjør EEA i forbindelse med kjemikalier og miljø?

EEA har en nokså bredt definert rolle når det gjelder å bygge opp kunnskap om kjemikaliers effekter på miljøet og menneskers helse og om avfallsforebygging og -håndtering i den sirkulære økonomien.

Samtidig har mye av det vi arbeider med innenfor ulike andre områder, også en tilknytning til kjemikalier. Eksempelvis blir effektene av luftforurensning, utslipp fra industrien, klimagasser, ozonnedbrytende stoffer og utslipp av forurensende stoffer til vann og jordsmonn for en stor del forårsaket av kjemikalier. For flere av disse utarbeider vi indikatorer og bistår med å produsere data om kjemikalier som gjøres tilgjengelige for forskere, politiske beslutningstakere og allmennheten. Dette skjer via vårt eget nettsted og via andre plattformer, som informasjonsplattformen for kjemisk overvåking (IPCHEM). I det store og det hele er vi en relativt liten aktør, men jeg mener vi kan spille en viktig rolle ved å sette problemstillinger inn en større samfunnsmessig kontekst og for eksempel undersøke hvordan kjemikalier fungerer som barrierer eller drivkrefter for omstillingen til en sirkulær økonomi med lavt karbonforbruk i Europa.

Xenia Trier

Kjemikalieekspert hos EEA

Intervju publisert i EEAs nyhetsbrev, utgave 2017/2, juni 2017