Livets vev

Forfatteren Aldous Huxley bemerket tidlig på 60-tallet at mange fugler, planter og insekter var i ferd med å forsvinne fra landskapet. Han uttalte at vi "mister halvparten av innholdet i poesien".

Huxley hadde nettopp lest en skjellsettende ny bok, "Den tause våren", av den amerikanske biologen Rachel Carson. Boken ble første gang utgitt i 1962 og fikk et stort publikum. Den var med på å bevisstgjøre opinionen om bruken av plantevernmidler, forurensning og miljøet generelt. Snarere enn å bagatellisere det som var i ferd med å skje, fanger Huxleys referanse til kulturtap essensen i det biologiske mangfoldet, et uttrykk som ofte kan være vanskelig å forklare.

“Biologisk mangfold”, også omtalt som ”biomangfold” eller ”biodiversitet”, betegner alle levende organismer, uansett art. Til syvende og sist er biologisk mangfold naturen i alle dens former.

Et økosystem er et samfunn av planter, dyr og mikroorganismer og deres samspill med miljøet rundt dem. Fra det flyktige møtet mellom en bie og en blomst på sommerengen til det fantastiske, kontinuerlige samspillet mellom luft, vann og jordsmonn er økosystemene et konkret uttrykk for grunnlaget for alt liv på Jorden.

Samtidig som biene henter nektar i blomstene, får de med seg pollen som de legger igjen i andre blomster. Slik sikrer de pollineringsprosessen. Resultatet blir nye blomster, som trer inn i samspillet med luften over dem og jorden og vannet under dem. Ta for eksempel trærne. Bladene renser luften vår og røttene renser vannet ved å suge ut næringsstoffene. I tillegg holder røttene jordsmonnet på plass og gir det næring – til og med når de dør. Hvis trærne fjernes fra et økosystem, vil kvaliteten på luft, vann og jordsmonn snart påvirkes. Plant noen trær, til og med i en by, og de vil både kjøle ned luften og forbedre den.

Vi er alle en del av dette ”systemet”, men det er ikke alltid vi husker det. Helt siden våre forfedre begynte å utnytte biene, blomstene og jorda til å produsere mat, i det vi nå kaller landbruk, har vi formet og endret det biologiske mangfoldet. Produktene av husdyrhold og åkerbruk fikk en egen verdi som kunne måles i penger. Fra bondesamfunnet gikk vi over til industrisamfunnet, og uansett hvor vi nå går, må naturen følge, uansett hvor motvillig den måtte være.

Nå er sirkelen sluttet – ved å industrialisere livene våre, landbruket inkludert, har vi industrialisert naturen. Vi foredler insekter, dyr og planter med tanke på markedet, og velger egenskaper som passer oss og våre behov. Det biologiske mangfoldet er truet på både makro- og mikronivå.

Naturen oppfattes gjerne som en luksus – vi ønsker å bevare artene, og det kan synes tragisk å tape dem, men til syvende og sist ser det ut som om denne prisen er verdt å betale hvis det er det som skal til for at folk skal kunne beholde jobbene sine og øke inntektene.

Virkeligheten er selvsagt en helt annen. Ta for eksempel biene. Det er allerede mange ville biearter som er utryddet i deler av Europa. Overlevende biebestander er ofte nye varianter som er gått berserk. Nå utsettes disse bestandene for kollaps over hele kloden. Biene står overfor en rekke alvorlige trusler, fra plantevernmidler til midd, fra sykdom til svekket genetisk materiale. En oversikt fra medlemmene av BBKA, det britiske birøkterforbundet, fant at antallet honningbier falt med 30 % i løpet av vinteren 2007–2008. Dette tilsvarte et tap på over 2 millioner bier, som kostet økonomien 54 millioner britiske pund.

Poenget i dette eksemplet og andre som følger, er at tap av biologisk mangfold ikke fremmer den økonomiske utviklingen, det undergraver den.

2010 – med fokus på det biologiske mangfoldet

I 2002 forpliktet regjeringer verden over seg til å redusere tapet av biologisk mangfold innen 2010. Den europeiske union gikk ett skritt lengre og forpliktet seg til å stanse tapet av biologisk mangfold fullstendig i Europa innen 2010. Imidlertid viser en vurdering utført av Det europeiske miljøbyrå (EEA)⁽¹⁾ at EU ikke vil nå dette målet, til tross for positiv utvikling på enkelte områder. Faktisk skjer tapet av biologisk mangfold raskere enn noen sinne.

2010 er blitt utropt til FNs internasjonale biomangfoldsår, og temaet vil være gjenstand for intens forskning og debatt hele året gjennom. Det faktum at målet ikke er nådd, har allerede ført til alvorlige diskusjoner innenfor EU om hvilke tiltak som må treffes for å redde det biologiske mangfoldet.

Hva skjer med vårt biologiske mangfold?

Europa har gjort en del framskritt når det gjelder å beskytte det biologiske mangfoldet. Som et ledd i dette har Den europeiske union i løpet av de siste 30 årene bygd opp et nettverk av nærmere 25 000 verneområder⁽²⁾ i medlemsstatene, det såkalte Natura 2000, som representerer et meget bredt spekter av naturområder. Verneområdene omfatter et areal på totalt ca. 880 000 km², eller 17 % av EUs territorium.

Lovgivning om utslipp til luft (luftforurensning), ferskvannskvalitet og rensing av avløpsvann har gitt positive resultater og gagnet biomangfoldet. Sur nedbør, som tidligere ødela skogene i Nord-Europa, er f.eks. ikke lenger noe stort problem. Landbruket tilpasser seg mer og mer det omkringliggende landskapet, selv om det fortsatt er mye som må gjøres, og vannkvaliteten i elver og innsjøer er generelt blitt bedre.

Imidlertid fortsetter tapet av biologisk mangfold i stor målestokk. Sommerhavisen i Arktis trekker seg tilbake og blir tynnere, raskere enn noen gang. I 2007 var havisen bare halvparten så stor som på 1950-tallet. Dette får konsekvenser for alt levende liv i området — fra de mikroskopiske organismene i isen, til isbjørn og mennesker. Et tema vi tar opp senere, er at også isbreene i Europas fjellområder smelter, med alvorlige følger for mange millioner europeere.

Over en milliard mennesker i verden er avhengige av fiske for mat og livsopphold. Halvparten av verdens ville fiskebestander blir imidlertid beskattet fullt ut. De fleste av dagens kommersielle fiskerier vil trolig ha kollapset innen 2050 hvis dagens trender ikke snus. På land blir regnskogene hogget ned for produksjon av mat (f.eks. soya og biff) og biodrivstoff (f.eks. palmeolje), en utvikling som ikke tar hensyn til de mange verdifulle økosystemtjenestene skogene bidrar med.

I løpet av de siste 20 årene har sommerfuglbestandene i Europa sunket med 60 %⁽³⁾. Sommerfugler er verdifulle miljøindikatorer, for de er følsomme overfor selv den minste endring i habitatet. At de blir borte, er tegn på en mye mer omfattende miljøendring som vi bare så vidt har begynt å forstå.

Hvorfor er det biologiske mangfoldet så viktig for oss?

Det biologiske mangfoldet bidrar med en lang rekke “økosystemtjenester” som vi tar for gitt. Tenk på insektene som pollinerer avlingene, jorden, trerotsystemene og fjellformasjonene som renser vannet, organismene som bryter ned avfall og trærne som renser luften. Tenk på naturens verdi, dens skjønnhet og bruken vi gjør av den for fritidsaktiviteter.

Dette er bare noen av ”økosystemtjenestene” som gjør livet på Jorden mulig. Imidlertid har vi mistet vår tilknytning til mange av disse grunnleggende, livsnødvendige tjenestene, og bare sjelden ser vi dem – og verdsetter dem – for det de er verdt. Dette faktum alene har enorme konsekvenser for naturen.

Miljøutfordringenes skiftende natur

På 1960-, 1970- og 1980-tallet ble miljøet fortsatt ofte betraktet som en samling atskilte systemer. Politikken og kampanjene fokuserte gjerne på enkeltproblemer: smogen, kjemikaliene som fabrikkene sendte rett ut i vassdragene, ødeleggelsen av Amazonas, situasjonen for tigrene eller KFKene i aerosolbeholdere. Årsakene ble betraktet som lineære eller spesifikke og behandlet isolert.

I dag ser vi på belastningene på miljøet på en annen måte. De er ikke ensartet, og de er ikke stedbundne. Det de har til felles, er at de vanligvis er forårsaket av — direkte eller indirekte — menneskelige aktiviteter. Våre produksjons-, handels- og forbruksmønstre er uhyre sterke drivkrefter som våre samfunn er basert på og som samtidig er bestemmende for vår livsstil, vår livskvalitet og vårt miljø.

Trekk en linje mellom prikkene

Tenk på en tegnebok for barn. Et barn lager et bilde ved å trekke en linje mellom prikkene. Han begynner med nummer 1 og slutter på det høyeste tallet et annet sted på siden. I begynnelsen er det ikke så lett å se hva bildet skal bli, men sakte ser man konturene av noe. Vår forståelse av de største utfordringene samfunnet står overfor, har utviklet seg fra isolerte prikker til konturene av et bilde. Vi har ennå ikke hele bildet, men vi begynner å se mønsteret.

Det biologiske mangfoldet svekkes med foruroligende hastighet, ikke minst fordi vi har misbrukt naturen for å opprettholde produksjonen, forbruket og handelen i vår globaliserte økonomi. At vi ikke klarer å sette en verdi på naturkapitalen, betyr at prisen for trærne og skogene, vannet, jordsmonnet og luften er lav eller ikke-eksisterende.

I en økonomi der en nasjons velstand måles etter hvor mye landet produserer og der kvartalsresultatene er viktigere enn årstidene, er det ofte vanskelig bare å se naturen. Naturkapitalen vår er ofte ikke en gang en av prikkene på siden.

Forvalte framtiden

Vi er igjen inne i en tid for refleksjon og muligheter. Belastningene vi står overfor — enten de er økonomiske eller relatert til energi, helse eller miljøet — kan vi gjøre noe med. Det skylder vi framtidige generasjoner. Vi vil oppnå mest om vi innrømmer at vi fortsatt vet svært lite om vårt naturlige miljø og dets kompleksitet og hvordan vi påvirker det. Vi må finne tilbake til den ydmykhet vi en gang følte, og betrakte med undring den verden som omgir oss.

For mer informasjon kan du gå inn på EEAs nettside om biologisk mangfold: http://www.eea.europa.eu/themes/biodiversity

1 EEA, SEBI

2 http://ec.europa.eu/environment/nature/natura2000/db_gis/pdf/area_calc.pdf

3 EEA, SEBI