Investering i bærekraft

Generelt handler bærekraftig økonomi om å reorientere og oppskalere investeringer som bidrar til å oppfylle bærekraftsmålene. Grønn økonomi er en del av bærekraftig økonomi og refererer til investeringer som bidrar til å oppfylle bærekraftsmål i miljøpolitikken. Det er viktig å styrke den grønne økonomien fordi det i stor grad er en investeringsutfordring å innfri miljømål.

Ved å ta med miljømessige, sosiale og styringsmessige dimensjoner i investeringskjeden rettes kapital mot virksomhet som er mer bærekraftig på lang sikt. Det bidrar også til å identifisere og håndtere mulig systemrisiko for økonomisk stabilitet.

Det er ofte vanskelig å oversette mål, politikk og tiltak direkte til investeringsbehov, men det finnes noen anslag.  For eksempel finnes det anslag på at det trengs investeringer på omtrent 1000 milliarder euro hvert år fra 2021 for å oppfylle EUs klima- og energimål for 2030. Det langsiktige investeringsgapet–hvor mye under 1000 milliarder euro vi er–anslås til omtrent 180 milliarder euro per år. Det er viktig å huske at dette ikke er kostnader, men produksjonsinvesteringer med forventet avkastning og flere andre fordeler. De forente nasjoner har anslått at det vil kreve investeringer på 5000–7000 milliarder USD for å nå de globale målene for bærekraftig utvikling, med et investeringsgap på omtrent 2500 milliarder USD i utviklingsland.

Offentlig sektor alene kan ikke tette disse investeringsgapene, og det er derfor det er nødvendig å benytte finansmarkedenes enorme kapasitet.  Vi må finne nye måter å hjelpe og stimulere investorer til å styre kapitalen slik at vi kan tette dette gapet. Mer og bedre bærekraftig økonomi vil være kritisk for å oppnå de langsiktige miljø- og klimamålene.

Mange offentlige og private aktører har arbeidet innen grønn og bærekraftig økonomi innen EU, så det er ikke noe nytt konsept. Det som er nytt, er den raske økningen i politisk drivkraft og behovet for en mer strukturert politisk støtte. Det er en stadig bredere enighet om at endringer i finanssystemet er vesentlig for at Europa skal kunne oppfylle de bærekraftmessige målene og sikre økonomisk stabilitet. En tydelig og forutsigbar ramme for bærekraftig økonomi vil bidra til å gjøre EU til et mer attraktivt område for grønne investeringer. 

Europakommisjonen har vært en nøkkelspiller for denne utviklingen, og har nylig lansert den første runden med lovforslag om bærekraftig økonomi. Disse forslagene vil nå gå gjennom den vanlige lovgivningsprosessen i EU. Samtidig vil en egen ekspertgruppe starte arbeidet med å underbygge de tekniske aspektene ved de juridiske forslagene, herunder å utvikle de innledende kategoriene og kriteriene for bærekraftige investeringer.

Det finnes ikke bare én knapp å trykke på. Det er mange ulike problemstillinger som må håndteres over tid. Både Europakommisjonens handlingsplan om finansiering av bærekraftig vekst og den endelige rapporten til HLEG (High-Level Expert Group) om bærekraftig finansiering framhever noen av de viktigste.

En av de viktigste problemstillingene som ble identifisert av Kommisjonen og HLEG, er behovet for å etablere et klassifiseringssystem for bærekraftig virksomhet for hele EU. Dette systemet vil bidra til å definere hvilke økonomiske virksomheter det bør investeres i og under hvilke forhold, for å gjøre et bidrag av betydning mot spesifikke miljømål, som reduksjon av klimaendringer og beskyttelse av økosystemer. Dette er en ambisiøs, men også svært utfordrende oppgave som vil kreve tverrfaglig ekspertise. Klassifiseringssystemet må være teknisk robust, men bør heller ikke bli for komplekst. Det bør være mulig for finanssystemet å handle på en effektiv måte med utgangspunkt i klassifiseringssystemet.

Et klassifiseringssystem for hele EU vil komplementere eksisterende bransje- og temapolitikk og styrker den politiske vissheten for investorer.

I dag finnes det flere nasjonale og markedsbaserte tilnærminger, men intet felles system over hele EU som dekker alle viktige miljømål på en enhetlig måte og som avklarer hva som utgjør en miljømessig bærekraftig investering. Denne mangelen på harmonisering er en usikkerhetskilde for investorer og hindrer utviklingen av det indre marked for bærekraftige investeringer. Hvis man definerer felles, teknisk robuste kriterier i et system i hele EU, vil dette i tillegg redusere risikoen for mulig grønnvasking av finansprodukter i markedet.

EEA fortsetter å delta i den politiske prosessen rundt bærekraftig økonomi i EU. På kort sikt vil EEA støtte arbeidet til Kommisjonens tekniske ekspertgruppe.

På lang sikt avhenger EEAs rolle på resultatet av lovgivningsprosessen så vel som ressurstilgjengeligheten. I Kommisjonens nye forslag presenteres EEA som en del av en langsiktig offentlig/privat plattform for bærekraftig økonomi. Tanken er at plattformen skal gi Kommisjonen bistand og råd, hovedsakelig om emner knyttet til EUs taksonomi for bærekraftig virksomhet. Som en del av plattformen ville EEA samarbeide tett med andre offentlige organer, som Den europeiske investeringsbank, de tre europeiske tilsynsmyndighetene og Det europeiske investeringsfond.

Jeg tror koblingen mellom miljø og pengepolitikk vil bli sterkere i framtiden, til gjensidig nytte. For de aller fleste miljøutfordringene som ligger foran oss, finnes det en svært sterk investeringskobling. For å lykkes med å finansiere slike investeringer, er det viktig med en klar, stabil og gjennomførbar politisk ramme.

Andreas Barkman

Strategiske råd om klimaendringer og energi, EEA