Luftkvalitet fortsatt et aktuelt tema for mange europeere

Årets rapport viser at konsentrasjonene av luftforurensning i Europa sakte reduseres. Imidlertid ser vi fortsatt betydelige effekter på helsen. Luftforurensning gir nemlig fortsatt redusert livskvalitet i form av sykdom. I denne oppdaterte rapporten presenterer vi også et nytt anslag over helsekonsekvensene av de mest skadelige luftforurensende stoffene, som PM_2.5, som forårsaket anslagsvis 467 000 tilfeller av for tidlig død i 2013 i til sammen 41 europeiske land.

Helsefarene ved luftforurensning er godt kjent takket være organisasjoner som Verdens helseorganisasjon, og mennesker over hele Europa blir stadig mer klar over hvor alvorlig problemet er. Vi blir eksponert for luftforurensning hver eneste dag. Du kan ikke se den med det blotte øye, men du kan virkelig kjenne det når nivåene er høye.

Rapporten tar opp veitransportens betydning for luftforurensningen. Dette har også vært tatt opp i nyhetene i den senere tid i flere europeiske byer, blant annet Paris og London.

Veitransporten står for det største utslippet av nitrogendioksid (NO₂), som er en av de mest helsefarlige forbindelsene. Det er også en forløper for ozon og svevestøv som kan dannes i luften. Transportsektoren er dessuten en viktig kilde til primærutslipp av svevestøv, ikke bare på grunn av forbrenningen av drivstoff men også på grunn av dekk- og bremseslitasje, og sist men ikke minst er transport en betydelig kilde til klimagassutslipp.

Veitransporten legger i tillegg beslag på en stor del av det offentlige rom – se for eksempel på alle køene i trafikken. Pluss at den forårsaker støy. Problemet er med andre ord flerdimensjonalt.

Selvsagt er det ingen som setter spørsmålstegn ved den viktige rollen transport og mobilitet spiller i det daglige liv, men det er mulig å komme seg rundt på mer bærekraftige måter. Vi ser at mange byer i Europa allerede har begynt å ta grep og forsøker å få på plass mer bærekraftige mobilitetssystemer. Tiltak som rushtidsavgifter er kortsiktige botemidler, så på lengre sikt må vi vurdere mer grunnleggende, nyskapende endringer av transportsystemet for å forbedre velferden totalt sett.

Når det gjelder vedfyring, er det et større problem enn folk gjerne tror, særlig om vinteren. Mange mennesker, spesielt i Øst- og Nord-Europa, fyrer i peis eller vedovn, som slipper ut store mengder PM_2.5. Det er faktisk oppvarming av privatboliger, næringsbygg og institusjoner, uansett type brensel, som står for de største utslippene av PM_2.5. Over halvparten av det samlede volum av PM_2.5 som slippes ut i Europa, er knyttet til oppvarming.

Et annet problem om vinteren, når det er lite vind, er at disse utslippene på grunn av temperaturinversjon blir liggende nær bakken. Da blir den kalde luften liggende i de laveste sjiktene av atmosfæren. Kald luft er tyngre enn varm luft og hindrer utslippene i å blande seg og spre seg oppover i atmosfæren, med det resultat at forurensningen blir liggende ved bakken.

En av EEAs viktigste oppgaver er å framskaffe den kunnskapen og de dataene politiske beslutningstakere trenger for å kunne ta gode beslutninger når det gjelder luftkvalitet. Arbeidet vårt bidrar også til å øke bevisstheten om problemet, noe som er like viktig.

Vi samler inn offisielle data om luftforurensning fra alle landene i Europa, som vi deretter bruker til å utarbeide våre regelmessige luftkvalitetsvurderinger i form av rapporter og indikatorer. I tillegg deler vi luftforurensningsdataene med mange andre interessenter, inkludert offentligheten, og med nasjonale eller regionale myndigheter og EUs jordobservasjonsprogram Copernicus. Vi deltar regelmessig på seminarer, konferanser og møter i Europa og internasjonalt for å dele og drøfte temaet og funnene våre, og stimulerer med dette politiske beslutningstakere til å treffe tiltak. Luftforurensning berører mange forskjellige politikkområder, så et av våre prioriteringsområder er å fremme politikk og tiltak som er integrert på tvers av sektorer.

Mesteparten av dataene våre samles inn gjennom stasjonære luftmålestasjoner som driftes av nasjonale og lokale myndigheter i medlemsstatene våre. Imidlertid har vi begynt å bruke andre teknologier også, for eksempel datainnsamling ved bruk av satellittene som inngår i EUs Copernicus-program. Dette er relativt nytt. EEA arbeider med atmosfæretjenesten i Copernicus, og i EEAs luftkvalitetsteam bruker vi også noen av disse dataene i arbeidet vårt. Ved å kombinere informasjon fra satellitter med modellering får vi et mer presist bilde av hvordan konsentrasjonene av luftforurensende stoffer fordeler seg i rommet. Så i stedet for å få data med visse intervaller bare fra enkelte målestasjoner, får vi nå et mye bredere bilde. Men det er viktig å bekrefte modellresultatene med faktiske observasjoner, og det er her dataene EEA samler inn fra land over hele Europa, kommer inn.

I tillegg ser vi at mannen i gata har tatt i bruk sensorer for å overvåke luftforurensningen. Dette er en ny kilde til informasjon, men nøyaktigheten ved disse måleapparatene må bli bedre. De er ikke fullstendig pålitelige ennå, men det er en ny teknologi og en fantastisk måte å øke offentlighetens oppmerksomhet om og deltakelse når det gjelder å håndtere luftforurensningsproblemene. På et eller annet tidspunkt vil denne teknologien bli en verdifull tilleggskilde til informasjon.

Alberto González Ortiz

Intervju publisert i EEAs nyhetsbrev 04/2006, desember 2016