neste
forrige
elementer

Article

Jordsmonnet — Den glemte ressursen

Article Publisert 22.03.2010 Sist endret 21.03.2023

Hvorfor skal jeg bry meg om jordsmonnet?

Søle, gjørme, leire, jord, jordsmonn – vi har mange ord for det, men få yter det rettferdighet. I dagens virtuelle verden er det mange av oss som bokstavelig talt har mistet kontakten med jordsmonnet. Men jordsmonnet er Jordens levende hud – den dekker grunnfjellet og gjør det mulig å leve på jorden. Jordsmonnet er i likhet med luften og vannet en del av det systemet som gjør at vi faktisk kan leve på Jorden.

Våre forfedre hadde et mye nærmere forhold til jordsmonnet. Mange av dem arbeidet med jorden hver dag. Da som nå spilte jordsmonnet en avgjørende rolle i matforsyningen. Det man ikke forsto tidligere, er hvilken viktig rolle jordsmonnet spiller for klimaendringene, for det fungerer som et stort, naturlig karbonlager.

Jordsmonnet er en begrenset ressurs

Tenk deg at dette eplet er(7) er Jorden. Kutt eplet i fire, og kast tre av delene. Den siste firedelen symboliserer tørt land.

Femti prosent av landjorden er ørken, polstrøk og fjell* — hvor det er for varmt, kaldt eller for høyt til at det går an å dyrke noe. Kutt firedelen med tørt land i to. Førti prosent av det du har igjen, er for steinete, for bratt, for grunt, for magert eller for vått til å kunne brukes til matproduksjon. Ta bort dette, og du sitter igjen med en bitte liten del av eplet.

Se på skallet, som dekker og beskytter overflaten. Dette tynne laget representerer det grunne dekket av jordsmonn på Jorden. Skrell det av, og du får en idé om hvor lite vi egentlig har av fruktbar jord for å produsere mat til hele Jordens befolkning. Matproduksjonen må konkurrere med bygninger, veier og søppelfyllinger. I tillegg er jordsmonnet sårbart overfor forurensning og konsekvensene av klimaendringene. Ofte er det jordsmonnet som går ut som den tapende part.

*Som du vil se, er mye av det som ikke egner seg for matproduksjon, likevel viktig for å suge opp CO2.

Jordsmonnet og karbon

Jordsmonnet holder på dobbelt så mye organisk karbon som vegetasjonen. Jordsmonnet i EU inneholder over 70 mrd. tonn organisk karbon, eller om lag 7 % av hele det globale karbonbudsjettet(8). Over halvparten av karbonet som er lagret i bakken i EU, finnes i torvmyrer i Finland, Irland, Sverige og Storbritannia.

Du får litt bedre forståelse av hva dette betyr, hvis du tenker på at medlemsstatene i EU slipper ut 2 mrd. tonn karbon hvert år, alle kilder inkludert. Altså spiller jordsmonnet en avgjørende rolle i forhold til klimaendringene. Dersom 0,1 % av karbonet i Europas jordsmonn slippes ut i atmosfæren, tilsvarer dette karbonutslippet fra 100 millioner ekstra biler på veiene, eller som om bilparken i EU skulle ha økt med 50 %.

Organisk materiale

Det sentrale stoffet i forholdet mellom jord og karbonlagring er det organiske materialet i jorden. Det organiske materialet er summen av det levende og døde materialet i jorden og omfatter planterester og mikroorganismer. Det er en ytterst verdifull ressurs som utfører grunnleggende funksjoner for miljøet og økonomien ettersom det er et helt økosystem på mikroskopisk plan.

Det organiske materialet er en stor bidragsyter til jordens fruktbarhet. Det er livets eliksir, særlig for plantelivet. Det binder næringsstoffene til jorden, lagrer dem og gjør dem tilgjengelige for planter. Det er hjemmet for alle jordorganismer, fra bakterier til mark og insekter, og gjør at de blir i stand til å omdanne planterester. Det holder på næringsstoffene som tas opp av planter og avlinger, og opprettholder jordsmonnets struktur slik at vanninfiltrasjonen blir bedre, fordampningen reduseres, jordsmonnets evne til å holde på vann øker og jordpakking forebygges. Det organiske materialet i jorden gjør dessuten at miljøgiftene nedbrytes raskere, og det kan binde dem til sine partikler og dermed redusere faren for avrenning.

Visste du at...

  • jordsmonnet dannes av ulike bergarter og råtnende planter og dyr(9)?
  • Jordsmonnet og plantene som vokser der, fanger om lag 20 % av de globale CO2-utslippene(9)
  • Jordsmonnet bidrar til å rense vannet vi drikker og lufta vi puster i – helt gratis(9)
  • En hektar jord kan inneholde hele fem tonn dyreliv(9)
  • Et sunt jordsmonn reduserer faren for flom og beskytter vannressursene i undergrunnen ved å nøytralisere eller filtrere ut potensielt forurensende stoffer(9)

Jordsmonn, planter, karbon

Under fotosyntesen absorberer alle planter CO2 fra atmosfæren for å bygge opp sin egen biomasse. Men på samme måte som vi ser planten vokse over bakken, vokser den like mye under bakken, i det skjulte. Røttene frigir ulike organiske forbindelser som gir næring til det mikrobielle livet i jorden.

Dette øker den biologiske aktiviteten i jordsmonnet og stimulerer nedbrytingen av organisk materiale slik at mineralnæringsstoffer som plantene trenger for å vokse, lekker ut. Men det går også andre veien idet noe av karbonet overføres til stabile organiske forbindelser som binder karbonet og holder det borte fra atmosfæren i flere hundre år.

Avhengig av dyrkingsmetode, type jordsmonn og klimaforhold vil nettoresultatet av den biologiske aktiviteten enten være positiv eller negativ for det organiske materialet i jorden. En økning av organisk materiale vil skape et langsiktig sluk for karbon fra atmosfæren (i tillegg til andre positive virkninger). En reduksjon av organisk materiale vil bety at CO2 slippes ut, og at våre dyrkingsmetoder har bidratt til å øke de totale menneskeskapte utslippene.

Hvordan vi bruker land, vil altså ha stor innvirkning på hvordan jordsmonnet håndterer karbon. Det som er viktig, er at karbonet frigjøres fra jorden når gressmarker, forvaltede skoger og naturlige økosystemer dyrkes opp.

Ørken i Europa

Forørkningsprosessen, dvs. prosessen der et levedyktig, sunt jordsmonn tømmes for næringsstoffer i den grad at det ikke lenger kan understøtte liv og til og med kan blåse bort, illustrerer på svært dramatisk vis en av belastningene jordsmonnet i Europa utsettes for.

– Naturfenomener som tørke, regn som faller som skybrudd, ofte utenom sesongen, sårbart jordsmonn kombinert med belastningene fra tidligere og nåværende menneskelige aktiviteter fører til at store deler av Sør-Europa trues av forørkning, sier José Luis Rubio, som leder European Society of Soil Conservation og en enhet for jordforskning som drives av universitetet i Valencia og Valencia kommune.

I Sør-, Mellom- og Øst-Europa er 8 % av arealet, eller om lag 14 mill. hektar, i en tilstand av høy sårbarhet for forørkning. Tar vi med områder som også er moderat sårbare, er det snakk om over 40 mill. hektar. De mest utsatte landene i Europa er Spania, Portugal, Sør-Frankrike, Hellas og Sør-Italia(10).

  • Den gradvise forringelsen av jordsmonnet som følge av erosjon, tap av organisk materiale, forsaltning eller strukturnedbrytning får ringvirkninger for de andre delene av økosystemet — vannressurser, vegetasjonsdekke, fauna og mikroorganismer i jordsmonnet — og kan ende i en spiralvirkning der landskapet blir øde og ufruktbart.
  • ­Det er ofte vanskelig for folk å forstå eller til og med å se konsekvensene av forørkning ettersom disse gjerne opptrer i det skjulte og uten at noen merker det. Men miljøkonsekvensene for landbruksproduksjonen, de økte økonomiske kostnadene ved flommer og jordskred, konsekvensene for landskapets biologiske kvaliteter og de samlede konsekvensene for det terrestriske økosystemets stabilitet, gjør at forørkning er et av de alvorligste miljøproblemene i Europa, sier Rubio.

Europas jordsmonn må vernes

Jordsmonnet er en viktig og svært kompleks naturressurs, og likevel overser vi i stadig større grad dets verdi. EUs lovgivning tar ikke opp alle truslene på en helhetlig måte, og en del medlemsstater mangler egen lovgivning om jordvern.

Europakommisjonen har i mange år arbeidet med forslag til en jordpolitikk. For flere medlemsstater er dette imidlertid kontroversielt, og utviklingen av jordpolitikken er satt på vent. Dermed har ikke jordsmonnet like godt vern som andre livsviktige elementer som vann og luft.

I fokus: Torvmyrene

Økosystemene i torvmyrene er de mest effektive av alle de terrestriske økosystemene når det gjelder lagring av karbon. Torvmyrene dekker bare 3 % av Jordens landareal, men de inneholder 30 % av alt karbon som finnes i jordsmonnet i verden. Dermed er torvmyrene Jordens mest effektive karbonlagre på lang sikt.

Men menneskelige inngrep kan lett forstyrre den naturlige balansen mellom produksjon og forråtnelse og føre til at torvmyrene begynner å slippe ut karbon i stedet. Dagens CO2-utslipp fra drenering av torvmyrer, brann og utnyttelse er beregnet til minst 3 000 mill. tonn i året, eller tilsvarene over 10 % av de globale utslippene fra fossilt brensel. Dagens forvaltning av torvmyrene er generelt ikke bærekraftig og har betydelige negative konsekvenser for det biologiske mangfoldet og klimaet(11)

 

7 The Natural Resources Conservation Service, U.S. Department of Agriculture

Europakommisjonen: Europakommisjonen, 2008, “Review of existing information on the interrelations between soil and climate change”

http://ec.europa.eu/environment/nature/natura2000/db_gis/pdf/area_calc.pdf

10 Desertification Information System in the Mediterranean Basin (DISMED)

11 UNEP-rapport, 2011, Assessment on Peatlands, Biodiversity and Climate Change

Permalinks

Dokumenter handlinger