Tiden er inne for å gjøre noe for klimaet, naturen og menneskene

Tilstanden til Europas miljø: utfordringene som venter oss

Hvert femte år utarbeider Det europeiske miljøbyrået en omfattende rapport om tilstanden til og utsiktene for Europas miljø. Den nylig publiserte sjette utgaven – «Europas miljø – tilstand og utsikter 2020» – føyer seg inn i en stadig lengre rekke av krav om djerve, resolutte og umiddelbare tiltak. SOER 2020 viser at EUs regelverk og politiske mål har lyktes på mange fronter. Utslipp av luftforurensende stoffer har gått ned, klimagassutslipp er redusert, og en større andel av Europas land- og havområder er nå vernet. I Europa resirkulerer vi en stadig større del av husholdningsavfallet vårt. Dette er betydelige skritt i riktig retning, men ting går ikke fort nok med tanke på utfordringene som ligger foran oss.

SOER 2020 forteller oss at produksjons- og forbrukssystemene våre fortsetter å ta ut mer ressurser og i et raskere tempo enn naturen klarer å etterfylle dem over en gitt periode. Den måten vi produserer og forbruker varer og tjenester på, slipper dessuten forurensende stoffer ut i miljøet. Disse forurensende stoffene har en tendens til å blande og samle seg, slik at økosystemer og menneskenes helse blir påvirket. Når vi kombinerer dette med konsekvensene av klimakrisen og tapet av artsmangfold, virker framtiden vår stadig mer sårbar. Mange lokalsamfunn og grupper i Europa er allerede berørt. Bønder møter uberegnelige værforhold. Millioner av europeere er fortsatt utsatt for skadelige nivåer av luftforurensning eller opplever oftere flom. Byområder fortsetter å ta produktiv dyrkbar mark, og infrastrukturutbygging fortsetter å fragmentere landskapet. For å snu noen av disse urovekkende tendensene må Europa samarbeide med andre regioner og globale partnere.

Innsats for å få på plass bedre gjennomføring og nøkkelsystemer

Landene i Europa er nødt til å gjennomføre allerede avtalt lovgivning fullt ut. Dette kan utvilsomt føre til ytterligere forbedringer. Ikke desto mindre bekrefter funn fra SOER 2020 også at trinnvise effektivitetsgevinster som mer effektive biler eller renere drivstoff ikke vil være nok til å endre systemet. Slike tiltak vil ikke føre til et rent mobilitetssystem. Sortering av husholdningsavfall vil ikke føre til en sirkulær økonomi. Produkter og produksjonsprosesser må utformes slik at ressursene vi tar ut, blir værende i økonomien. For å bli karbonnøytrale, skape en sirkulær økonomi, nå målet om null forurensning og få et rettferdig samfunn må vi tenke nytt og gjøre om de viktigste systemene som ligger til grunn for økonomien og hverdagen vår, og vi må starte med energi-, mat- og mobilitetssystemene. Disse endringene kan ikke lykkes uten å støtte gruppene som vil bli berørt. Et sunt og rettferdig matsystem er avhengig av at det blir brukt færre kjemikalier i landbruket, og at landskapsforvaltningen blir bedre, samtidig som det sikres høy produktivitet og bedre levebrød for bønder.

Disse endringene krever at vi investerer riktig for å skalere opp og framskynde bærekraftige løsninger. Samtidig er vi nødt til å fase ut eller slutte med ikke-bærekraftig og forurensende praksis. Riktige investeringer – i mennesker, innovasjon og rene næringer – kan bidra til å skape bedre muligheter og høyere livskvalitet for alle.

For å bli karbonnøytrale, skape en sirkulær økonomi, oppnå ambisjonen om null forurensning og få et rettferdig samfunn må vi tenke nytt og gjøre om de viktigste systemene som ligger til grunn for økonomien og hverdagen vår, og vi må starte 

Lovende politisk respons fra EU: «European Green Deal»

Disse sentrale konklusjonene fra SOER 2020-rapporten avspeiles tydelig i EU-kommisjonens «European Green Deal»-melding som ble publisert sist uke. Meldingen beskriver en handlingsplan for de fem neste årene, der von der Leyen-kommisjonen vil komme med en rekke forslag. Blant disse finner vi vesentlig større klimaambisjoner for Europa, en strategi for artsmangfold, ren mobilitet og bærekraftig finans. Alt dette støttes av nøye justerte EU-midler, deriblant via den såkalte rettferdige omstillingsordningen (Just Transition Mechanism) for å hjelpe folk som blir berørt av denne omstillingen. «European Green Deal» vil bli avgjørende for Europas bidrag til å nå globale målsettinger, deriblant FNs klimamål.

EU-kommisjonens «European Green Deal» og den brede støtten den har mottatt i Europaparlamentet og Det europeiske råd, er konkrete tegn på at EU har en visjon og er fast bestemt på å stake ut en ny kurs mot et bærekraftig og rettferdig samfunn. EU legger her fram en politikk som svar på et stadig sterkere krav om djerve tiltak fra flere og flere europeere. Fra studenter og familier til byer og regioner er det faktisk mange i hele Europa som allerede har gjort en innsats i denne retningen. Men nå gir «European Green Deal» oss en unik mulighet: Den skisserer en felles og sammenhengende visjon for en hel verdensdel.

Å virkeliggjøre visjonen i «European Green Deal» vil ikke bli en enkel oppgave. Meldingen som ble lagt fram sist uke, er bare begynnelsen på en lang prosess. I dette utfordrende, men spennende arbeidet har Det europeiske miljøbyrået forpliktet seg til å bidra med den best tilgjengelige kunnskapen for å støtte miljø- og klimadebatten i Europa.