Vann til landbruket

En tredel av vannforbruket i Europa går til landbrukssektoren. Landbruket påvirker både kvantiteten og kvaliteten på vannet som er tilgjengelig for andre bruksområder. I enkelte deler av Europa er forurensning fra sprøytemidler og kunstgjødsel som brukes i landbruket, fremdeles en betydelig årsak til dårlig vannkvalitet.

Industriene og livsstilene våre og de personlige behovene til befolkninger i vekst rivaliserer med naturen om bruken av rent vann. Klimaendringer tilfører et ekstra usikkerhetselement når det gjelder tilgjengeligheten av vannressurser. Endrede nedbørsmønstre vil i framtiden kunne føre til at deler av Europa får mer ferskvann tilgjengelig mens andre får mindre. Konfrontert med økende etterspørsel og klimaendringer vil mange brukere, også naturen, slite med å få dekket sine vannbehov. Når det er vannmangel, kan industrien og husholdningene utvikle måter å bruke mindre vann på, men våre vannavhengige økosystemer risikerer å bli påført uopprettelige skader. Dette vil påvirke mye mer enn bare livet rundt de enkelte vannforekomstene. Det vil påvirke oss også.

Ved å følge gode praksiser i landbruket og støtte gode politiske løsninger kan vi oppnå betydelige vannsparingsgevinster, noe som vil frigjøre mer vann for andre brukere og naturen spesielt.

Effektiv irrigasjon er første skritt

Et av områdene der nye praksiser og retningslinjer kan gjøre en betydelig forskjell i form av vannsparingsgevinster, er irrigasjon av avlinger. I søreuropeiske land som Hellas, Italia, Portugal, Kypros og Spania og i Sør-Frankrike krever de aride eller halvaride forholdene bruk av irrigasjon. I disse områdene går i dag nesten 80 % av vannet som brukes i landbruket, til irrigasjon.

Irrigasjonen trenger imidlertid ikke å være fullt så vannintensiv. Vannsparingsgevinster er allerede oppnådd over hele Europa gjennom bedring av både transporteffektiviteten (andelen av uttatt vann som blir levert til åkeren) og brukseffektiviteten (mengden vann som faktisk blir brukt av en avling sett i forhold til den totale mengden vann som leveres til denne avlingen). I Hellas, for eksempel, har effektivitetsforbedringer i transport- og distribusjonsnettverk gitt en vannsparingsgevinst på anslagsvis 95 % sammenlignet med tidligere brukte irrigasjonsmetoder.

Politikken spiller en avgjørende rolle når det gjelder å få landbruket til å ta i bruk mer effektive irrigasjonspraksiser. Før i tiden sørget for eksempel vannprisingspolitikken i enkelte europeiske land for at det ikke var nødvendig for bøndene å bruke vannet effektivt. Bøndene slapp som regel å betale den reelle vannprisen, som også gjenspeiler de miljø- og ressursmessige kostnadene. I tillegg oppmuntret landbrukssubsidier mottatt gjennom EUs felles landbrukspolitikk (CAP) og andre tiltak bøndene indirekte til å produsere vannintensive avlinger med bruk av ineffektive teknikker. I Cordoba-provinsen, for eksempel, økte irrigasjonseffektiviteten i bomullsproduksjonen med ca. 40 % etter at subsidiene til bomullsproduksjon ble delvis frikoplet i 2004. En vannprisingsstruktur som favoriserer effektive brukere, vil sammen med fjerningen av uheldige landbrukssubsidier sannsynligvis gi betydelige reduksjoner i mengden vann som brukes til irrigasjon i landbruket.

Endre måten vi gjør ting på

Foruten endrede irrigasjonsteknikker kan gevinster i form av vann- og kostnadsbesparelser også oppnås gjennom programmer for opplæring og kunnskapsdeling der bøndene lærer å bruke mer vanneffektive praksiser. I Kreta har man for eksempel oppnådd vannbesparelser på 9–10 % takket være opprettelsen av en irrigasjonsrådgivningstjeneste. Med denne tjenesten kan bøndene få informasjon på telefon om når og hvordan de bør vanne, basert på daglige beregninger av ulike forhold som påvirker avlingene.

Nye praksiser i landbruket kan også forbedre kvaliteten på vannet som er tilgjengelig for andre vannbrukere på en kostnadseffektiv måte. Ved å gjøre endringer i bruken av uorganiske og organiske gjødseltyper og plantevernmidler kan vi for eksempel løse mange av problemene med vannforurensning som stammer fra landbruket. I tillegg er det et betydelig potensial for å forbedre vannkvaliteten i hele Europa, med liten eller ingen innvirkning på lønnsomheten eller produktiviteten, gjennom for eksempel redusert bruk av plantevernmidler, vekselbruksendringer og oppretting av buffersoner langs vassdrag.

Bruk av avløpsvann i landbruket

Ved å bruke avløpsvann i landbruket kan vi gjøre mer ferskvannsressurser tilgjengelig for andre behov, blant annet for naturen og husholdningene. Hvis kvaliteten på det resirkulerte vannet håndteres riktig, kan renset avløpsvann være et effektivt alternativ som kan bidra til å dekke landbrukets vannbehov.

Bruk av renset avløpsvann i landbruket gir allerede betydelige vannforvaltningsfordeler i enkelte europeiske land. På Kypros, for eksempel, representerer 2014-målet for bruken av resirkulert vann omtrent 28 % av vannforbruket i landbruket i 2008. På Gran Canaria er 20 % av alt vann som brukes, alle sektorer sett under ett, renset avløpsvann, som blant annet går til irrigasjon av 5 000 hektar tomatplantasjer og 2 500 hektar bananplantasjer.

Gjøre de rette politiske valgene

For å sikre at det i framtiden vil være nok vann tilgjengelig til å møte økosystemenes behov og samtidig tilstrekkelige ressurser igjen til å dekke våre forbruksbehov, må vi få på plass de rette politiske rammene for å støtte effektiviseringstiltak. EUs rammedirektiv for vann bidrar til dette gjennom å oppmuntre til praksisendringer i landbruket som kan bedre både vannkvantiteten og vannkvaliteten i Europa, men det er fortsatt behov for videre utvikling av den felles landbrukspolitikken og de nasjonale vannprisingsstrukturene for å sikre at de også støtter rammedirektivets mål. Planen for vern av Europas vannressurser som skal offentliggjøres av Kommisjonen innen utgangen av året, vil fokusere på muligheter for å øke vannressurseffektiviteten og politiske alternativer i forbindelse med dette. Vannforvaltningen i landbruket ville hatt stor fordel av en styrking av fokuset på ressurseffektivitet og økosystemtjenester i den felles landbrukspolitikken.

En mer effektiv bruk av vannressurser i landbruket er bare ett av flere steg vi må ta for å redusere vår miljøpåvirkning. Uten dette steget vil vi ikke kunne oppnå en ressurseffektiv økonomi eller bygge en bærekraftig fremtid.