Byene

– I stedet for å ødelegge økosystemer, hvorfor ikke skape dem? spør professor Jacqueline McGlade. – Vi har teknologien og ekspertisen. Det finnes eksempler over hele Europa på hva vi kan oppnå, men foreløpig bare som innovative men isolerte prosjekter. Vi må ta lærdom av disse pilotprosjektene og skape framtidens byer.

– Ta f.eks. dagslyset – det er en naturressurs. Folk liker å arbeide og leve omgitt av dagslys. Dagslyset kan enkelt utnyttes på en bedre måte i bygninger. Og hva med vertikale hager? Med vertikale hager kan vi gjøre byene våre om til bærekraftige urbane gårder hvor vi kan dyrke avlinger både på og i bygningene.

– Ideen om levende vegger og vertikale kolonihager er veldig gammel og går helt tilbake til Babylons hengende hager. Det er utrolig at vi ikke har gjort mer ut av dette, men nå tvinger klimaendringene oss til å endre vanene våre, sier prof. McGlade.

Høyere temperaturer i byene, som følge av at betongen og asfalten absorberer varme som frigis langsomt, vil kunne bety lengre vekstsesong og større avlinger. Regnvann kan samles fra taket og fordeles nedover i etasjene via rørledninger. Plantene vil dessuten ha en isolerende effekt og gjøre oppholdsrom i bygningen kjølige om sommeren og varme om vinteren.

En befolkning på flyttefot

Verdens befolkning samler seg i byene. Det forventes at 80 % av verdens anslagsvis ni milliarder mennesker i 2050 vil bo i urbane områder. Mange av byene våre sliter med sosiale problemer og miljøproblemer som følge av overbefolkning, fattigdom, forurensning og trafikk.

Trenden med å flytte til byene kommer til å fortsette. Om lag halvparten av verdens befolkning bor i byer, men byene dekker bare 2 % av jordoverflaten⁽²⁰⁾. I Europa bor 75 % av oss i byer. Dette tallet kommer sannsynligvis til å stige til 80 % innen 2020. Byene i Europa står i dag for 69 % av energiforbruket vårt og dermed også for mesteparten av klimagassutslippene. Byene påvirker miljøet langt utenfor sine grenser ettersom de er avhengig av andre områder for å få dekket sine energi- og ressursbehov og for å håndtere avfallet. 

En studie av Stor-London⁽²¹⁾ anslår at London har et fotavtrykk som er 300 ganger så stort som sitt geografiske område, noe som skulle tilsvare omtrent det dobbelte av hele Storbritannia. Forurensningen fra byene påvirker også ofte områder utenfor byen.

 Klimaendringene er en ny og illevarslende trussel mot livet i byene. I enkelte byer vil klimaendringene få store konsekvenser, noe som vil kunne forverre de sosiale ulikhetene. Ofte er det de fattige som er mest utsatt, og som ikke har ressurser til å tilpasse seg. Klimaendringene vil også påvirke bymiljøet, f.eks. kvaliteten på luft og vann.

Fra tilpasning til ny tankegang

Byene og byområdene har altså mange problemer, fra sosiale til helse- og miljøproblemer. Men det at folk bor så tett innpå hverandre, og all forretningsvirksomhet og alle tjenestene som nettopp er det vi forbinder med byene, innebærer også store muligheter.

Urbane miljøer gir mulighet til å leve på en bærekraftig måte. For eksempel innebærer befolkningstettheten i byene at mange har kortere reisetid til arbeid og tjenester, bruken av offentlig transport blir større, og mindre boliger krever mindre belysning og oppvarming. Dermed bruker bybefolkningen mindre energi pr. innbygger enn personer som bor ute i distriktene.⁽²²⁾

I tillegg står byene våre i en unik stilling når det gjelder mulighetene for å redusere og tilpasse seg klimaendringene.

En bys fysiske særtrekk, utforming, styring og beliggenhet er bare noen av faktorene som kan være med på å legge til rette for dette.

Selvsagt er tekniske løsninger som flomvern bare en del av løsningen. Tilpasning krever dessuten et helt nytt tankesett i forhold til utforming og styring av byene, og dette bør integreres i politikken, både når det gjelder arealbruk, boliger, vannforvaltning, transport, energi, sosial likhet og helse.

Ved å tenke nytt når det gjelder byenes utforming, arkitektur, transport og planlegging kan vi gjøre byene og bylandskapene om til “urbane økosystemer” som kan være spydspisser i arbeidet med å redusere (bedre transport, ren energi) og tilpasse seg (flytende hus, vertikale hager) klimaendringene. Bedre byplanlegging vil forbedre livskvaliteten for alle og skape nye arbeidsplasser ved at markedet for nye teknologier og grønn arkitektur øker.

Nøkkelen ligger i å planlegge byene på en måte som fremmer lavere energiforbruk pr. innbygger ved hjelp av virkemidler som bærekraftig bytransport og lavenergihus. Nye teknologier for energieffektivitet og fornybare ressurser som solkraft og vindenergi og alternativt drivstoff er også viktige og gir på samme tid både enkeltmennesker og organisasjoner muligheter til å endre sin atferd.

Designe framtiden

– Framtiden kommer til å bli ganske annerledes enn det vi forventer, det er det eneste vi kan være sikre på. Vi planlegger med tanke på den usikkerheten, sier Johan van der Pol, visedirektør hos Dura Vermeer, et nederlandsk entreprenørselskap som for tiden tegner og bygger IJburg, en ny flytende bydel i Amsterdam.

IJburg er ett av de mest ambisiøse prosjektene Amsterdam kommune noen sinne har begitt seg ut på. En økende befolkning og et stigende havnivå har tvunget den tett befolkede byen til å bli kreativ – nå eksperimenterer de med nye former for arkitektur som skal stå på vannet. De nye husene “dokkes” til flytende gangbroer og koples til strøm-, vann- og avløpsnettet. Husene kan enkelt koples fra og flyttes til et annet sted – noe som gir en helt ny mening til begrepet ”å flytte”. Bydelen kommer til å inneholde miljøvennlige flytende drivhus der alle former for frukt og grønnsaker skal dyrkes.

De flytende husene i IJburg er bare ett eksempel på en ny retning innenfor arkitektur og byplanlegging. Konsekvensene av klimaendringene varierer fra tørke og hetebølger i Sør-Europa til flommer i nord. Byene må tilpasse seg. Framfor å styrke flomvernet eller frakte inn vann har en del arkitekter, ingeniører og byplanleggere begynte å se på byene og livet i byene med helt nye øyne. De betrakter bylandskapene som framtidens urbane økosystemer.

Utveksling av kunnskap og beste praksis

– Byene i Europa står overfor ulike utfordringer som krever ulike tiltak, sier Ronan Uhel, som leder Miljøbyråets program for natursystemer og sårbarhet.

– De byene som er tidlig ute med tiltak, kommer garantert til å få mest ut av investeringene de gjør når det gjelder å tilpasse seg klimaendringene. Likevel er det så langt bare noen få byer i Europa som har utviklet strategier som legger til rette for tilpasning til de “nye” forholdene — og gjennomføringen av tiltakene er for tiden stort sett begrenset til småskalaprosjekter, sier han.

Andre byer er gjerne ikke like godt stilt med hensyn til kunnskap og ressurser, og vil trenge fortløpende støtte og veiledning. På det nåværende tidspunkt vil nok utveksling av erfaringer og beste praksis være mest til nytte.

– Thisted er en liten by på Nordvest-Jylland i Danmark som er selvforsynt med energi. Noen ganger forsyner de til og med det nasjonale elektrisitetsnettet. Thisted har tatt grep om framtiden. Det lyder filosofisk, men det er nettopp det det handler om: å ta tilbake vår identitet, sier Ronan Uhel.

– Vi har skapt samfunn av bistandstrengende mennesker. Vi har ofte bare et virtuelt forhold til naturen – mange vet knapt hvor maten og vannet kommer fra. Vi må gjenoppdage oss selv og vår plass i naturen.

Paris summer

I 25 år er det blitt holdt bier på taket av Operaen i Paris. Kolonien i denne meget parisiske institusjonen trives godt og produserer nærmere 500 kg honning hvert år.

Bybiene blomstrer, og det er så mange som 400 kolonier i byen. Nye bikuber er nå på plass i parken i Versailles og på taket av Grand Palais. Det er nemlig rikelig med blomstrende planter og trær i hagene og parkene i byene. Og selv om byen er forurenset, er det mye mindre sprøytemidler der. Det virker som om biene i byene i Europa gjør det bedre enn sine kusiner på landet.

Frankrikes birøkterforbund startet en kampanje — “Operasjon bier” — i 2005 for å integrere bier i bylandskapet. Det ser ut som om det virker. Birøkterforbundet anslår at man hver gang kan høste 50–60 kg honning i hver enkelt parisisk bikube, og kolonienes dødelighet er 3–5 %. Til sammenligning produserer biene på landet mellom 10 og 20 kg honning og har en dødelighet på 30–40 %.

Også i London har biene det travelt. Ifølge birøkterforeningen i London trives bybiene godt med de mange blomstrende plantene og trærne og den relativt beskjedne bruken av sprøytemidler. Dette, og det noe mildere været, betyr at bisesongen er lengre og biene vanligvis mer produktive enn i landligere områder. Et perfekt eksempel på potensialet i det urbane økosystemet.

20 FNs miljøprogram, IEA

21 Greater London Authority

22 Kilde: IEA, 2008