Europa anno 2050: sunnere, renere og mer robust

Nøyaktig ett år er gått siden mange land i Europa og over hele verden innførte restriksjoner for å bremse spredningen av koronaviruset. Covid-19 har hatt en enorm sosial og økonomisk kostnad. Mer enn 120 millioner mennesker er foreløpig blitt smittet i verden, og over 2,6 millioner har mistet livet. Noen sårbare grupper som de eldre er blitt rammet hardere enn andre. Pandemien har også gått hardt utover mange næringer – turismen, kulturlivet, restaurantbransjen – og levebrødet til dem som er avhengig av disse sektorene. Fra sosialt samkvem til daglige rutiner – hvor og hvordan vi arbeider eller studerer – er det mye som har forandret seg i tilværelsen.  

Nå er det gått et år, og vi står overfor en helsekrise, en økonomisk krise og et koronatrett samfunn. EU og medlemsstatene har truffet tiltak for å dempe noen av disse negative konsekvensene gjennom støtteordninger. Europa har valgt å prioritere innbyggernes helse og begrense tap av menneskeliv. Det er en kamp mot klokken: Vi vaksinerer for å hindre spredning av virusvarianter, og vi håper at samfunnet skal bli noenlunde normalt igjen de neste månedene. Vi vet fortsatt ikke hvor lenge dette vil vare, eller hvordan framtidige generasjoner vil betale for gjeldsveksten.  

Omstilling til et bærekraftig Europa midt oppe i en pandemi

Det er mot dette bakteppet vi prøver å oppnå et bærekraftig EU. Det var kort før koronanedstengningene at EU-kommisjonen kunngjorde den europeiske miljøavtalen. Dette er et overgripende politisk program for å oppnå en karbonnøytral og bærekraftig økonomi innen 2050 gjennom en «rettferdig omstilling» hvor «ingen steder eller mennesker skal sakke akterut». Den europeiske miljøavtalen er Europas svar på klimakrisen og trusselen mot artsmangfoldet. 

Disse overgripende målsettingene er omsatt til en serie tiltakspakker, bl.a. EUs strategi for artsmangfold for 2030, jord-til-bord-strategien, handlingsplanen for sirkulærøkonomien, strategien for industriutslipp, klimaloven og klimapakten. I februar ble det lagt fram forslag til ny lovgivning, EUs klimatilpasningsstrategi. Målsettingen er å muliggjøre smartere, raskere og mer systematisk tilpasning. Andre tiltak, f.eks. kjemikaliestrategien, handlingsplanen for null forurensning for vann, luft og jord og «Fit for 55-pakken» for å redusere utslippene med minst 55 % innen 2030, vil bli lagt fram i fortsettelsen.

Det europeiske miljøbyrået støtter disse tiltakene gjennom pålitelige data, utredninger og informasjonsplattformer. Vi arbeider med en lang rekke spørsmål og systemer, bl.a. luftkvalitet, mobilitetssystemer, klimagassutslipp, helseskadelige virkninger av klimaendringer og analyse av økosystemer. På disse feltene påpeker vi hvor det er gjort framskritt, og hvor det trengs ekstra innsats. Funnene deler vi med relevante beslutningstakere og allmennheten.  

Sette seg mål og nå dem 

Når vi deler funn eller foreslår nye tiltak, er det ett spørsmål som går igjen: Er det nok? Er de foreslåtte målsettingene nok? Kan EU eller medlemsstatene gjøre mer? Man kan si at det aldri er nok, og at man alltids kan gjøre mer. Men det svaret er nok for enkelt. Det tar ikke inn over seg hvor komplekse problemer vi egentlig står overfor.  

Hvis vi setter oss uoppnåelige og urealistiske mål i Europa eller globalt, eller mangler redskapene til å måle den framgangen som blir gjort, da undergraver vi bare tilliten til disse prosessene. Vitenskapen forteller oss imidlertid at ambisiøse tiltak er akkurat hva vi trenger. Vi trenger tiltak som framskynder og skalerer opp gjennombruddsløsningene. For eksempel viser våre data allerede at vi trenger en enda større innsats for å kutte klimagassutslippene. Vi har også allerede nådd noen mål om vern av områder i havmiljøet, men artsmangfoldet er fortsatt truet. Det sentrale spørsmålet er ikke nødvendigvis om målet er ambisiøst nok, eller om vi trenger å gjøre mer av det samme, men hva vi bør gjøre annerledes for å forsikre oss om at vi når målene. 

En annen faktor er tid. Å skape et bærekraftig samfunn er ikke gjort over natten. Det krever tid og en rekke politiske tiltak, og alt dette er nødt til å samkjøres mot det samme målet. Noen tiltak kunne ha vært større og tydeligere på hva vi bør gjøre annerledes.

Det er også klart at denne omstillingen mot et bærekraftig Europa vil påvirke noen grupper mer enn andre — akkurat slik koronaviruset eller miljøfarer, luftforurensning eller klimaendringer gjør. Enkelte av oss har større risiko for å bli rammet og er mer sårbare. EU som helhet kunne vært tydeligere når det gjelder den sosiale dimensjonen og gjøre mer for å håndtere de sosiale ulikhetene.  

Likevel er det imponerende at EU og medlemsstatene er samstemte og holder stø kurs mot målene i den europeiske miljøavtalen tross den aktuelle helsekrisen og økonomiske krisen. Den europeiske miljøavtalen har stått seg imponerende godt mot korona.

Å forme Europa anno 2050 

Forskere og kunnskapsinstitusjoner er gode til å lage modeller og scenarier av framtiden. Men det handler jo ikke om å spå framtiden, men om å forme framtidens Europa og forvandle samfunnet til å bli det samfunnet vi vil leve i. Det bør være et samfunn tuftet på solidaritet og et sunt miljø for alle, og det bør være robust nok til å tåle framtidige sjokk. Det bør være et samfunn som gjenspeiler verden slik den trenger å være.

I denne sammenhengen passer det svært godt at europeiske ledere som EU-parlamentets president David Sassoli, Portugals statsminister António Costa på vegne av formannskapet i Rådet og EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen sist uke kunngjorde konferansen om Europas framtid og inviterte personer fra hele Europa til å dele sine tanker og bidra til å forme morgendagens Europa — et mer robust Europa med omsorg for miljøet og europeernes trivsel og helse.

Hans Bruyninckx 

EEAs administrerende direktør 

Lederartikkelen ble publisert i EEAs nyhetsbrev 01/2021, mars 2021.