Gjør noe for planeten vår, skriv bare ut denne siden hvis det er nødvendig. Selv en liten handling kan gjøre en enorm forskjell når millioner av mennesker gjør den!
Europas økonomi og innbyggernes velferd er helt avhengig av et sunt og robust naturmiljø, stabilt klima og langsiktig bærekraftig ressursbruk. Nå som den nye politiske syklusen i Europa begynner, bekrefter den nyvalgte kommisjonspresidentens politiske retningslinjer og oppdragsbrev til fremtidige kommissærer kursen mot bærekraft. Samtidig legges det ekstra vekt på konkurranseevne og sikkerhet for å forsterke Europas motstandskraft mot nåværende og fremtidige kriser.
EEA har i år i sitt arbeid lagt stor vekt på hvordan klimaendringene påvirker oss, hvordan vi som samfunn kan takle de truslene og risikoene som vår helse og velferd står overfor, og hvordan vi kan stille bedre forberedt. Vi satte oss ned med tre eksperter, Ine Vandecasteele, Aleksandra Kazmierczak og Eline Vanuytrecht. De har sett nærmere på hvordan vi kan få mer klimatilpassede og robuste byer, og hvordan vi kan identifisere nye helserisikoer forårsaket av flom, tørke og vannkvalitet.
Folk i hele Europa er i ferd med å velge det nye Europaparlamentet og stake ut kursen for politikken i EU de neste fem årene. Vi spurte Leena Ylä-Mononen, administrerende direktør i Det europeiske miljøbyrået (EEA), hvilken betydning dette valget og miljø- og klimautfordringene vil få i tiden framover.
EEA har nettopp offentliggjort den europeiske klimarisikovurderingen (EUCRA), en stor rapport som skal hjelpe Europa med å håndtere økende klimarisiko. Vi intervjuet våre kollegaer Julie Berckmans, Marianne Dons Tychsen og Hans-Martin Füssel som har jobbet tett med rapporten de siste to årene.
Miljøødeleggelser og klimaendringer påvirker oss alle sammen — helsen vår, økonomien og samfunnet. For å takle økende utfordringer og konsekvenser har Europa fastsatt ambisiøse strategier og mål. Gjør vi opp foreløpig regnskap, ser vi at miljø- og klimapolitikken er nødt til å bli gjennomført i sin helhet for at EU skal nå disse målene. Vi har dessuten behov for at det eventuelt blir truffet flere tiltak, og at andre politiske områder blir trukket inn. Nok penger vil være avgjørende for at ting skal gå fortere.
EU har siden 1980-tallet klart å forbedre luftkvaliteten betydelig ved å vedta og gjennomføre politikk og tiltak. Likevel er luftforurensning fortsatt den største miljørisikoen for menneskers helse i Europa. Enda større er denne risikoen når den kombineres med konsekvensene av klimaendringer som ekstrem varme. Dette rammer sårbare grupper som eldre og barn mest.
EU og medlemsstatene legger stadig større vekt på biomasse og hvordan det kan bidra til omstillingen til en bærekraftig, klimanøytral økonomi. Vi har intervjuet Katarzyna Kowalczewska, EEAs ekspert på landbruk og LULUCF-integrasjon, om EEAs ferske publikasjon «The European Biomass Puzzle» og hvorfor dette er noe beslutningstakere trenger å tenke nøye over.
Det syntetiske kjemikaliet bisfenol A (BPA), brukt i mange matbeholdere av plast og metall og andre forbrukerprodukter, vekker økende bekymring hos mange i Europa. Vi satte oss ned med Magnus Løfstedt, ekspert på kjemikalier, miljø og helse i Det europeiske miljøbyrået (EEA), for å diskutere et nylig publisert report om risikoene ved bisfenol A.
Sommeren 2023 vil bli husket for sitt ekstremvær, med alt fra skogbranner til ødeleggende oversvømmelser i Sør-Europa. Hvor forberedt er vi på slike hendelser og deres konsekvenser? Alvorlige hetebølger rammer millioner av europeere over hele kontinentet, og lokalsamfunn rammes av skogbranner og styrtflom. Dette krever enda mer ambisiøse tiltak for å forberede en ny virkelighet og fremskynde overgangen til bærekraft.
Vi blir stadig mer klar over konsekvensene forbruket vårt har på natur og klima. En av de viktigste forbrukskategoriene er klær og andre tekstiler. Vi snakket med Lars Mortensen, EEA-ekspert på sirkulær økonomi, forbruk og produksjon, som har jobbet med flere vurderinger av tekstiler og miljøpåvirkningen deres.
År 1972: Jeg husker at jeg gikk hjem med faren min fra bokmessen i Antwerpen med en masse bøker. Tre av dem blev hos meg: en bok om truede arter, The Times verdensatlas og Hvor går grensen?. Gjennom årene fortsatte min far å stimulere min nysgjerrighet for naturen, en verden som er mye større enn våre umiddelbare omgivelser, og en type vitenskap som åpnet kritiske debatter om samfunnets fremtid.
Risikoen har aldri vært høyere. Planeten vår varmes opp og taper arter i et alarmerende tempo. I løpet av de siste to månedene samlet to globale konferanser mennesker fra hele verden rundt et felles emne – klima og biologisk mangfold. Utfordringene på begge områder er symptomer på det samme problemet: vårt uholdbare produksjons- og forbruksnivå. Til tross for kompleksiteten i forhandlingene, er disse avgjørende for global bevissthet, konsensus og hastetiltak.
Hva er «prosumere» av energi, og hvilken rolle kan de spille i å fremme fornybar energi i hele Europa? Vi satte oss ned med EEAs energi- og miljøekspert Javier Esparrago for å snakke om hvordan borgere, institusjoner og bedrifter kan bidra til å takle den nåværende energikrisen ved å bli prosumere; dvs. personer som både produserer og forbruker fornybar energi. Tidligere denne måneden publiserte EEA en rapport som gir en oversikt over rollen til prosumere av fornybar energi og dens voksende popularitet i kjølvannet av bedre og billigere teknologi og politiske retningslinjer som fremmer det.
Det virker som om vi har levd gjennom den ene krisen etter den andre – en pandemi, ekstreme hetebølger og tørke på grunn av klimaendringer, inflasjon, krig og en energikrise. Denne vinteren vil trolig bli preget av fortsatt usikkerhet, høy volatilitet i global markeder for blant annet energi og mat, noe som vil påvirke noen land og grupper mer enn andre. Å håndtere disse krisene, spesielt på lang sikt, krever et solid politisk engasjement og investeringer i bærekraft for å styrke våre samfunns motstandskraft.
Transport forbinder mennesker, steder, kulturer og økonomier – men den utøver også stort press på miljø og klima. Vi snakket med to av Det europeiske miljøbyråets transport- og miljøeksperter – Rasa Narkeviciute og Tommaso Selleri – om utfordringene og mulighetene for å gjøre Europas transportsystem mer bærekraftig og om rapporten vi nylig har publisert.
Miljøforurensning påvirker vår helse og livskvalitet. Det europeiske miljøbyrået har i sine rapporter satt søkelyset på denne sammenhengen og hva vi har å vinne på et renere miljø. En del tilfeller av kreft vil kunne forhindres; faktisk vil hvert eneste tiltak vi treffer for å gjøre Europa forurensningsfritt, bidra til å heve vår livskvalitet.
EU har satt seg ambisiøse mål om å redusere utslippene og forurensningen drastisk fram mot 2050. En del av dette er den nylig lanserte handlingsplanen for nullutslipp, som fokuserer på å redusere utslippene til luft, vann og jord til et nivå som ikke lenger anses som skadelig for menneskers helse og miljøet. Vi hadde en samtale med Ian Marnane, som er miljø-, helse- og velferdsekspert i Det europeiske miljøbyrået (EEA). Han arbeider med en forestående EEA-rapport om nullutslipp, som ventes publisert senere i år.
Russlands militære aggresjon mot Ukraina har endret livene til ukrainere fra den ene dagen til den andre. Konsekvensene av denne uberettigede krigen merkes ikke bare i Ukraina, men også langt utenfor Ukrainas grenser. Påvirkningen vil kjennes i mange år og til og med i generasjoner fremover.
2021 ble kjennetegnet av Covid-19 og klimaendringens konsekvenser. Europa står overfor høyere energipriser og helseproblemer, og gjenopprettingen krever derfor at det tas vanskelige beslutninger i 2022. Det er mer sannsynlig at forsinkede tiltak eller lavere ambisjoner har høyere sosiale og økonomiske kostnader i det lange løp. Håndtering av sosiale ulikheter i denne overgangen til bærekraft er nøkkelen til en bedre fremtid for oss alle.
Det europeiske miljøbyrået samarbeider med mange forskjellige land, inkludert landene på Vest-Balkan. Hvordan fremmer dette EUs miljøsamarbeid og hvordan tjener dette Albania, Bosnia-Hercegovina, Montenegro, Nord-Makedonia, Serbia og Kosovo? Vi satte oss ned med Luc Bas, leder for koordinering, nettverk og strategi, for å diskutere hvordan EEA samarbeider med disse landene for å forbedre miljøet.
For references, please go to https://eea.europa.eu./no/articles/all-articles or scan the QR code.
PDF generated on 22.12.2024 - 22:07
Engineered by: EEA Web Team
Software updated on 26 September 2023 08:13 from version 23.8.18
Software version: EEA Plone KGS 23.9.14
Dokumenter handlinger
Del med andre