neste
forrige
elementer

Article

Renere luft gagner menneskers helse og klimaet

Endre språk
Article Publisert 29.01.2018 Sist endret 11.05.2021
5 min read
Photo: © Foto © Maria Cristina Campi, NATURE@work/EEA
Takket være nytt regelverk og ny teknologi og mange tiltak for å redusere bruken av sterkt forurensende fossile brensler i mange land har luftkvaliteten i Europa blitt bedre de siste tiårene. Det er imidlertid fortsatt mange mennesker som påvirkes negativt av luftforurensning, spesielt i byene. Luftforurensning er et komplekst problem, og for å håndtere den kreves koordinerte tiltak på mange nivåer. For å involvere innbyggerne er det avgjørende å gi dem informasjon raskt og på en tilgjengelig måte. Luftkvalitetsindeksen vi nylig lanserte, gjør akkurat det. Bedre luftkvalitet vil ikke bare gagne helsen vår, men kan også bidra til at vi kan håndtere klimaendringene.

Luftkvaliteten i Europa har blitt betraktelig bedre etter at Den europeiske union og medlemsstatene innførte politiske tiltak og initiativer for bedre luftkvalitet på 1970-tallet. Utslippene av luftforurensende stoffer fra mange av de store kildene, herunder transport, industri og kraftproduksjon, er nå regulert og viser en generell nedgang, men ikke alltid i den takten man hadde tenkt seg. Høye konsentrasjoner av luftforurensning har fortsatt betydelig innvirkning på europeernes helse, og svevestøv og nitrogendioksid er det som forårsaker størst skade.

Det europeiske miljøbyråets (EEA) siste årsrapport om luftkvaliteten viser at de fleste som bor i byer i Europa, fortsatt utsettes for luftforurensning som overskrider nivåene som Verdens helseorganisasjon har definert som skadelige. Ifølge rapporten var konsentrasjonen av fint svevestøv ansvarlig for anslagsvis 428 000 for tidlige dødsfall i 41 europeiske land i 2014, hvorav 399 000 i EUs 28 medlemsland.

Dårlig luftkvalitet har også betydelige økonomiske konsekvenser, med økte medisinske kostnader og nedsatt produktivitet blant arbeidstakere, og skader jord, avlinger, skoger, innsjøer og elver. Selv om luftforurensning ofte forbindes med ekstraordinære forurensningstopper og hendelser, utgjør langsiktig eksponering for lavere doser en enda alvorligere trussel mot menneskers helse og naturen.

 

Redusert luftforurensning bidrar til å håndtere klimaendringene

Karbondioksid er kanskje den største drivkraften bak den globale oppvarmingen og klimaendringene, men det er langt fra den eneste. Mange andre gass- eller partikkelformige forbindelser, såkalte "klimadrivere", har betydning for hvor mye solenergi (inklusive varme) jorden tar opp.

For eksempel er metan både en svært kraftig klimadriver og et luftforurensende stoff knyttet til landbruk, nærmere bestemt husdyrproduksjon og kjøttforbruk. Svevestøv er et annet forurensende stoff som påvirker både klimaendringene og luftkvaliteten. Avhengig av sammensetning kan svevestøv nemlig virke både avkjølende og oppvarmende på klimaet lokalt og globalt. Ta for eksempel svart karbon, eller sot. Svart karbon, som er en av bestanddelene i fint svevestøv og skyldes ufullstendig forbrenning av drivstoff og brensel, absorberer stråling fra solen og infrarød stråling i atmosfæren og har dermed en oppvarmende effekt.  

Tiltak for å redusere utslippene av svart karbon, metan, ozon og ozonforløpere vil gagne både for menneskers helse og klimaet. Klimagasser og luftforurensning har samme utslippskilder. Å kutte i utslippene av klimagasser og luftforurensning vil derfor kunne gi gunstige effekter, inkludert reduserte kostnader.

Enkelte tiltak det tidligere ble satset på for blant annet å motvirke klimaendringer, har imidlertid hatt utilsiktet negativ innvirkning på luftkvaliteten. For eksempel har mange land lagt til rette for bruk av dieselkjøretøy, men disse har siden vist seg å ha høye utslipp av luftforurensende stoffer. Tilsvarende har oppfordringen til vedfyring i enkelte områder i Europa dessverre ført til høye nivåer av svevestøv i luften lokalt. Vi må lære av slike eksempler og sørge for at vi forstår og tar høyde for konsekvensene av tiltakene vi velger å innføre.

Forbindelsen mellom klimaendringer og luftkvalitet er ikke begrenset til vanlige forurensende stoffer som slippes ut i atmosfæren fra de samme kildene. Klimaendringene kan også føre til at luftforurensningen blir verre. I mange regioner i verden venter man at klimaendringene skal påvirke været lokalt, også forekomsten av hetebølger og episoder med stillestående luft. Mer sollys og varmere temperaturer vil ikke bare kunne føre til lengre perioder med forhøyede ozonnivåer; det vil også kunne føre til at de høyeste ozonkonsentrasjonene blir enda høyere. Dette er ikke godt nytt for enkelte deler av Europa som allerede har hyppige episoder med for høye nivåer av bakkenært ozon.

Samordnet handling, fra lokalt til globalt plan

Luftforurensningen er ikke den samme overalt. Ulike forurensende stoffer slippes ut i atmosfæren fra en lang rekke kilder. Veitransport, landbruk, kraftanlegg, industri og husholdninger er de største kildene til utslipp av luftforurensende stoffer i Europa. Så snart de er kommet ut i atmosfæren, danner de nye forurensende stoffer og spres. Det er ingen enkel oppgave å utforme og gjennomføre retningslinjer som tar høyde for denne kompleksiteten.

Ettersom kildene er geografisk spredt og knytter seg til ulike typer virksomhet, må det iverksettes tiltak på flere plan, fra lokalt til globalt. Internasjonale konvensjoner kan ha som mål å redusere utslippene av forurensende stoffer til atmosfæren, men uten lokale tiltak – som informasjonskampanjer, fjerning av sterkt forurensende kjøretøy fra byene eller reguleringsvedtak – vil vi ikke kunne høste fruktene av anstrengelsene våre. Dette mangfoldet betyr imidlertid også at det ikke finnes noen universell løsning på luftforurensningsproblemet. For å redusere eksponeringen for luftforurensning og skadene luftforurensning kan gi, må myndigheter tilpasse sine tiltak med utgangspunkt i lokale faktorer som utslippskilder, demografi, transportinfrastruktur og lokal økonomi.

For å styrke sammenhengen mellom tiltak på lokalt, nasjonalt, europeisk og globalt plan samlet Europakommisjonen ulike interessenter fra hele Europa til Clean Air Forum i november. Arrangementet ble avholdt i Paris og fokuserte ikke bare på bedring av luftkvaliteten i byene, men også på luftforurensning fra landbruket. Det la også vekt på innovasjon og forretningsmuligheter knyttet til tiltak for ren luft.

Informasjon er nøkkelen til å minimere eksponeringen

Det europeiske miljøbyrået (EEA) samarbeider med medlemsstatene om å samle inn sammenlignbar informasjon om luftkvalitet over tid. Med utgangspunkt i dataene som samles inn, måler vi framdrift, analyserer trender og ser etter forbindelser mellom kilder som veitransport og faktiske målinger av luftkvalitet.

Når det er nødvendig, kan målingene fra målestasjonene suppleres med satellittobservasjoner. Som en del av jordobservasjonsprogrammet Copernicus skjøt EU opp en ny satellitt i oktober som har som oppgave å overvåke luftforurensning. Den har allerede begynt å levere bilder. Denne informasjonen deles regelmessig med offentligheten og politiske beslutningstakere. Det er viktig å merke seg at Miljøbyrået bare håndterer luftkvalitet utendørs, ikke kvaliteten av den luften vi puster i hjemme eller på jobb, selv om den også har direkte innvirkning på helsen vår.

 

Som del av vår innsats for å gi så oppdatert informasjon som mulig har vi sammen med Europakommisjonen utviklet en ny nettjeneste: European Air Quality Index. Indeksen ble lansert under Clean Air Forum og gir informasjon om luftkvalitetssituasjonen basert på målinger fra over 2 000 luftmålestasjoner i hele Europa. Indeksen gjør at innbyggerne kan bruke et interaktivt kart til å sjekke luftkvaliteten på målestasjonsnivå, basert på fem forurensende stoffer som er helse- og miljøskadelige, nemlig: svevestøv (både PM2,5 og PM10), bakkenært ozon, nitrogendioksid og svoveldioksid. Dette verktøyet lar oss dele disse opplysningene med alle europeere som er interessert i å bekjempe luftforurensning. Alle kan sjekke luftkvaliteten der de er og ta forholdsregler for å redusere eksponering for forurensning.

Informasjon er absolutt vesentlig for å bekjempe luftforurensning og redusere de skadelige følgene av den. For å gjøre luftkvaliteten bedre og samtidig oppfylle EUs langsiktige lavkarbonmål må vi gjøre noe med utslippene fra alle økonomiske sektorer og systemer, som samferdsel, energi og mat. Vi må også forstå produksjons- og forbruksmønstrene som skaper disse utslippene. Dette er den eneste veien videre. EEA står klar som kunnskapspartner til å hjelpe til med å nå disse langsiktige målene. 

 Hans Bruyninckx

Hans Bruyninckx

EEAs administrerende direktør

Lederartikkel publisert i EEAs nyhetsbrev 2017/4, 15. desember 2017

Permalinks

Geographic coverage

Temporal coverage

Topics