Arktis — Hvorfor skal jeg bry meg om Arktis?

Dines Mikaelsen støtter geværet mot baugen på den gyngende båten, legger patroner i kammeret og signaliserer til reisefølget sitt at de må være stille. Inuitjegeren har allerede bommet et par ganger. Han trykker på avtrekkeren. Smellet gjaller mellom isfjellene, og et godt stykke unna faller en sel om.

De fire som er med Dines — turister — er målløse. Det var dette de kom for å se, men de er fortsatt likevel litt sjokkert. Dines og turistene som nå skaffer ham en god del av inntektene, har ennå ikke fått tid til å bli særlig kjent. Mens andre kulturer nesten utelukkende livnærer seg av sirlig skårne kjøttstykker innpakket i plast, står jakt og tradisjonelle former for husdyrhold fortsatt sentralt i kulturene nord for Polarsirkelen.

Akkurat som Dines’ lille turistvirksomhet formes arktisk kultur og landskap av to sterke krefter: globaliseringen og klimaendringene. Globaliseringen har brakt med seg MTV, iPod, det nyeste innen navigasjonssystemer og større eksponering overfor verden utenfor. Klimaendringene omdanner det frosne landskapet, smelter isbreene og åpner opp sjøveier. Dette innebærer en del nye muligheter. Cruiseskipene har for første gang begynt å ta turer til Tasiilaq, Dines’ landsby på øya Ammassalik på den karrige østkysten av Grønland. I 2006 kom fire cruiseskip, året etter var det åtte. – For fem år siden var det ingen fluer på Nord-Grønland. Det er det nå. Her kommer fluene en måned tidligere enn de pleide, forteller Dines. I tillegg er det blitt merkbart varmere. Sommertemperaturene i Tasiilaq har nådd 22 grader de siste somrene — og knust tidligere rekorder.

Hva skjer i Arktis?

Klimaendringene har mye større konsekvenser i Arktis enn andre steder. Temperaturene i Arktis har økt dobbelt så mye som det globale gjennomsnittet i løpet av de siste 50 årene.⁽¹⁹⁾ Ekspedisjonen “The Catlin Arctic Survey”, som ble gjennomført våren 2009, kartla isen over en 450 km lang strekning tvers over Beauforthavet, som ligger nord for Canada og Alaska. I gjennomsnitt var isen 1,8 m tykk og besto omtrent utelukkende av førsteårsis. Eldre, tykkere og mer stabil havis er i ferd med å forsvinne. I 2008 var det en kort stund om sommeren mulig å seile gjennom Nordvest- og Nordøstpassasjen for første gang siden målingene begynte.

Den globale oppvarmingen truer med å ødelegge det sårbare nettverket av arktiske økosystemer, som allerede har gjennomgått store forandringer. Særlig gir den arktiske havisen grunn til bekymring. I isen og sjøen lever et mangfold av planter og levende organismer, som alle er truet av den globale oppvarmingen.

Isbjørner sulter i hjel fordi isen nærmest havet, der selen helst hviler, er for tynn til å bære vekten av dem. Trekkfugler som tilbringer sommeren i Arktis, går glipp av den rikeste vårblomstringen fordi den inntreffer tre uker tidligere — før de kommer.

Hvorfor skal jeg bry meg om Arktis?

For mange av oss kan Arktis virke både veldig irrelevant og geografisk veldig fjernt. Regionen spiller imidlertid en viktig rolle i regulering av klimaet på Jorden. Hvis klimaendringene fortsetter i forventet hastighet, vil det få alvorlige konsekvenser for oss alle.

Nordpolen og Sørpolen spiller en helt avgjørende rolle i klimareguleringen ved å fungere som klodens kjølesystem. Redusert snødekke vil bety at jordkloden absorberer mer varme fra solen, og at havstrømmene vil skifte retning. Nordishavet består av ferskt smeltevann og sjøvann og påvirker havstrømmene verden over. Enkelte forskere mener at for mye ferskt smeltevann faktisk vil kunne “slå av” noen av havstrømmene, som spiller en vesentlig rolle for klimaet lengre sør.

Det bor dessuten flere millioner mennesker i Arktis, mange fra urbefolkninger. Disse folkeslagene og deres kulturer er også truet.

Nye økonomiske aktiviteter i Arktis

Smeltingen av havisen og breene i Arktis vil åpne opp nye områder som menneskene kan utforske. Sannsynligheten er stor for at den økonomiske aktiviteten i Arktis vil øke i tiårene som kommer. Fiske vil skje lenger nord etter hvert som isen trekker seg tilbake; olje- og særlig gassressursene i Arktis vil bli utnyttet; turismen er allerede i ferd med å øke; skipsfarten vil sannsynligvis øke i takt med eksporten av arktiske ressurser.

Åpnere farvann og tynnere is kan legge til rette for transport av varer mellom kontinentene, men dette forutsetter utvikling av skip og infrastruktur. I tillegg kan utvinningen av mineraler og uttak av tømmer og andre ressurser øke. De ulike nasjonene i Arktis kan begynne å konkurrere mot hverandre om kontroll over ressurser, territorier og skipsruter. Å veie fordelene ved et varmere Arktis opp mot ulempene (f.eks. oljeutslipp og miljøkonsekvenser) er en stor utfordring, en utfordring som krever endringer i måten Arktis styres på.

Miljøstyring

I andre deler av verden er miljøutfordringen å rehabilitere økosystemene. I Arktis har vi fortsatt muligheten til å beskytte det som for det meste utgjør et helt unikt miljø. Dagens styringssystem i Arktis er svært fragmentert. Selv om Arktis er underlagt en rekke internasjonale avtaler, er ikke disse avtalene laget spesielt for denne regionen, og det er store variasjoner i gjennomføringen og håndhevingen av dem, også de arktiske statene imellom.

Europakommisjonen la i november 2008 fram et dokument som skisserte EUs interesser i regionen, og foreslo et tiltakssett for EUs medlemsstater og institusjoner. Dette er det første skrittet mot en integrert EU-politikk for Arktis. EUs hovedmål er å

• beskytte og bevare Arktis i enighet med befolkningen,
• fremme bærekraftig utnyttelse av ressursene og
• bidra til forbedret multilateral styring av Arktis.

18 AMAP Assessment 2009: Human Health in the Arctic

19 FNs klimapanel, fjerde hovedrapport (4AR), sammendrag for beslutningstakere, 2007