Antallet for tidlige dødsfall som følge av luftforurensning fortsetter å falle i EU, mer innsats er imidlertid nødvendig for å levere et giftfritt miljø

Det europeiske miljøbyrået har publisert dets fulle vurdering av luftkvaliteten i Europa «Air quality in Europe 2022». Den presenterer statusen for luftkvaliteten i Europa, vurderer effekten av luftforurensning på helse og økosystemer, identifiserer kilder til utslipp til luft.

Ifølge EEAs analyse fortsetter luftforurensning å utgjøre en betydelig helserisiko i Europa, som forårsaker både kronisk sykdom og for tidlig død. I 2020 ble 96 % av EUs bybefolkning eksponert for konsentrasjoner av fine partikler(PM_2.5) over WHOs retningslinjer på 5 mikrogram per kubikkmeter (µg/m³) luft. Luftforurensning skader også det biologiske mangfoldet, landbruksavlinger og skog, og forårsaker store økonomiske tap.

Minst 238 000 tidlige dødsfall i EU skyldes fine partikler

Dårlig luftkvalitet, særlig i urbane områder, fortsetter å påvirke helsen til europeiske borgere. I følge EEAs siste estimater døde minst 238 000 mennesker i EU for tidlig i 2020 på grunn av eksponering for PM2,5-forurensning over WHOs retningslinjer på 5 µg/m³. Nitrogendioksidforurensning førte til henholdsvis 49 000 og eksponering for ozon til 24 000 for tidlige dødsfall i EU.

I tillegg til for tidlig død, forårsaker luftforurensning også dårlig helse og medfører betydelige kostnader for helsesektoren. I 2019 førte for eksempel eksponering for PM_2.5 til 175 702 år levd med funksjonshemming på grunn av kronisk obstruktiv lungesykdom i 30 europeiske land.

Merk: Som oppgitt i tidligere år, bør helseeffektene av ulike typer luftforurensning ikke legges sammen, for å unngå dobbelttelling på grunn av noe overlapping av data. Dette gjelder både for dødelighet og sykdom.

Fra 2005 til 2020 falt antallet tidlige dødsfall i EU som følge av eksponering for PM_2.5 med 45 %. Hvis denne trenden fortsetter, kan det se ut til at EU kan nå handlingsplanen for null forurensnings mål om 55 % reduksjon i for tidlige dødsfall innen 2030.

Det vil likevel være behov for ytterligere innsats for å oppfylle nullforurensningsvisjonen for 2050. Den har som mål å redusere luftforurensning til nivåer som ikke lenger anses som helseskadelige.

Tap av biologisk mangfold, skader på skog og avlinger

Luftforurensning skader også land og akvatisk økosystemer. I 2020 ble det oppdaget skadelige nivåer av nitrogenavsetning i 75 % av EUs totale økosystemområde. Dette representerer en reduksjon på 12 % siden 2005, mens målet angitt i EUs Handlingsplan for null forurensning er å nå en reduksjon på 25 % innen 2030.

I følge EEAs analyse ble, 59 % av skogkledde arealer og 6 % landbruksarealer i Europa eksponert for skadelige nivåer av bakkenært ozon i 2020. De økonomiske tapene på grunn av effekten av bakkenært ozon på hveteavlingen utgjorde rundt 1,4 milliarder euro i 35 europeiske land i 2019. De største tapene forekom i Frankrike, Tyskland, Polen og Tyrkia.

Mer enn halvparten av utslippene av finpartikler kommer fra energibruk i bygninger

Hovedkilden til den fine svevestøvforurensningen i Europa er forbrenning av brensel i bolig-, nærings- og institusjonssektoren, ifølge EEAs analyse. Disse utslippene er hovedsakelig knyttet til forbrenning av fast brensel for oppvarming av bygninger. I 2020 sto sektoren for 44 % av PM₁₀-utslippene og 58 % av PM_2.5-utslippene. Andre betydelige kilder til disse forurensningene omfatter industri, veitransport og landbruk.

Landbruk var også ansvarlig for størstedelen av ammoniakkutslippene (94 %) og mer enn halvparten av metanutslippene (56 %). For nitrogenoksider var hovedkildene veitransport (37 %), landbruk (19 %) og industri (15 %).

Samlet sett fortsatte utslippene av alle viktige luftforurensninger i EU å synke i 2020. EEAs analyse fastslår at denne trenden har fortsatt siden 2005, til tross for den betydelige økningen i EUs bruttonasjonalprodukt (BNP) i samme periode.

Politisk bakgrunn

EUs grønne giv (European Green Deal) har som mål å forbedre luftkvaliteten. Denne strategien tar også sikte på å bringe EUs luftkvalitetsstandarder nærmere de oppdaterte WHOs retningslinjer for luftkvalitet. EUs handlingsplan for nullforurensning har som mål å redusere forurensning til luft, vann og jord til nivåer som ikke lenger anses å være skadelige for helse og naturlige økosystemer innen 2050.

I oktober 2022 foreslo Europakommisjonen en revisjon av luftkvalitetsdirektivet. Revisjonen inkluderer strengere terskler for forurensning, styrket rett til ren luft – herunder potensielle bestemmelser som gir innbyggere rett til å kreve erstatning for helseskader på grunn av luftforurensning – strengere regler for luftkvalitetsovervåkning, samt bedre offentlig informasjon.

Merknad til redaktører

EEA har estimert dødelighet som følge av eksponering for luftforurensning siden 2014. Frem til 2021 brukte EEA WHOs rapportanbefalinger fra 2013 som grunnlag for å anslå helserisiko ved luftforurensning. I årets vurdering tar EEA for første gang i bruk WHOs nye anbefalinger for helseeffekter, fastsatt i WHOs retningslinjer for luftkvalitet fra 2021.

På grunn av metodeendringen er det estimerte antallet dødsfall lavere enn før. EEA har av den grunn oppdatert dets tidligere estimater for en konsekvent overvåking av fremgang og relativ endring i forhold til målene i handlingsplanen for nullforurensning.

Enkelte studier indikerer at helseeffekter, herunder for tidlige dødsfall, kan oppstå allerede ved lave nivåer av luftforurensning. EEA har estimert disse betydelig økte helseeffektene i en spesifikk «sensitivitetsanalyse», som er oppsummert i orienteringen om helseeffekter.