All official European Union website addresses are in the europa.eu domain.
See all EU institutions and bodiesGjør noe for planeten vår, skriv bare ut denne siden hvis det er nødvendig. Selv en liten handling kan gjøre en enorm forskjell når millioner av mennesker gjør den!
Nyheter
Det europeiske miljøet står ved et vendepunkt. Vi har en liten mulighet det neste tiåret til å oppskalere tiltak for å beskytte naturen, redusere konsekvensene av klimaendringer, og radikalt redusere forbruk av naturressurser.
Hans Bruyninckx, EEAs administrerende direktør.
Europeiske miljø- og klimatiltak har bidratt til å forbedre miljøet de siste tiårene, men Europa gjør ikke tilstrekkelig framskritt, og utsiktene for miljøet det kommende tiåret er ikke positive, ifølge rapporten «Europas miljø – tilstand og utsikter 2020 (SOER 2020)».
SOER 2020 er den mest omfattende miljøvurderingen som noensinne er gjennomført i Europa. Den gir et dystert øyeblikksbilde av hvor Europa står når det gjelder å nå 2020- og 2030-målene, samt mer langsiktige 2050-mål om å omstille oss til en bærekraftig lavkarbonframtid. Rapporten bemerker at Europa allerede har gjort vesentlige framskritt de to siste tiårene når det gjelder å redusere klimaendringer og klimagassutslipp. Tegn på framskritt ses også på andre områder, f.eks. håndtering av luft- og vannforurensning, innføring av ny politikk for å håndtere plastavfall, fremme tilpasningen til klimaendringer, og sirkulær- og bioøkonomi. Dessuten er EUs initiativ for bærekraftig finans det første i sitt slag om finanssektorens rolle i å drive den nødvendige omstillingen til en bærekraftig framtid.
Disse milepælene er viktige, men Europa vil ikke kunne virkeliggjøre sin bærekraftsvisjon «leve vel innenfor klodens grenser» ved å fortsette å fremme økonomisk vekst og prøve å styre konsekvensene for miljøet og samfunnet. Rapporten oppfordrer europeiske land, ledere og politikere til å gripe muligheten og bruke det neste tiåret til radikalt å skalere opp og framskynde tiltak for å få Europa tilbake på rett spor, og nå sine mellomlangsiktige og mer langsiktige miljøpolitiske mål for å unngå uopprettelig endring og skade.
Nåværende europeiske politiske tiltak danner et vesentlig grunnlag for framtidige framskritt, men er ikke nok. Europa må gjøre ting bedre, håndtere visse utfordringer annerledes, og tenke nytt om investeringer.
Å nå Europas mål vil kreve bedre gjennomføring og forbedret samordning av politiske tiltak. Det vil også kreve flere tiltak. For å oppnå grunnleggende endring i de viktigste systemene for produksjon og forbruk, som har betydelige miljøkonsekvenser, men også understøtter vår moderne livsstil: mat, energi og mobilitet.
Rapporten understreker også betydningen av hvordan myndigheter kan sikre en bærekraftig omstilling og behovet for å gjøre ting annerledes. For eksempel bør Europa tenke nytt om hvordan eksisterende innovasjoner og teknologi brukes, hvordan produksjonsprosesser kan forbedres, hvordan forskning og utvikling innen bærekraft kan fremmes, og hvordan endringer i forbruksmønstre og levemåter kan stimuleres.
Å oppnå en slik forandring vil kreve at man investerer i en bærekraftig framtid og slutter å bruke offentlige midler til å subsidiere miljøskadelig virksomhet. Europa vil tjene enormt på en slik endring i investeringsprioriteringer, på grunn av de økonomiske og sosiale mulighetene som kan skapes. Samtidig vil det være avgjørende å lytte til innbyggernes bekymringer og sikre seg bred støtte for en slik endring – en sosialt rettferdig omstilling.
Miljøstatusrapporten kommer på et perfekt tidspunkt for å gi oss den ekstra drivkraften vi trenger når vi starter en ny femårssyklus i EU-kommisjonen, og når vi forbereder oss til å presentere den europeiske miljøavtalen. De neste fem årene vil vi få på plass en dagsorden for virkelig omstilling, rulle ut nye, rene teknologier, hjelpe innbyggerne å tilpasse seg nye jobbmuligheter og bransjer, og gå over til renere og mer effektive mobilitetssystemer og mer bærekraftig mat og landbruk. Det vil være flere fordeler for Europa og for europeere dersom vi får dette til, og økonomien og kloden blir også vinnere. Dette er en presserende global utfordring, og en unik mulighet for Europa
Frans Timmermans, første visepresident i EU-kommisjonen
«Det europeiske miljøet står ved et vendepunkt. Vi har en liten mulighet det neste tiåret til å oppskalere tiltak for å beskytte naturen, redusere konsekvensene av klimaendringer, og radikalt redusere forbruk av naturressurser. Vår rapport viser at trinnvise endringer har ført til framgang på noen områder, men ikke på langt nær nok til å nå våre langsiktige mål. Vi har allerede kunnskapen, teknologien og verktøyene vi trenger for å gjøre viktige produksjons- og forbrukssystemer som mat, mobilitet og energi bærekraftige. Vårt framtidige velvære og velstand avhenger av dette, og vår evne til å treffe tiltak i hele samfunnet for å skape endring og en bedre framtid», sier Hans Bruyninckx, EEAs administrerende direktør.
Generelt har ikke miljøtrendene i Europa forbedret seg siden EEAs forrige miljøtilstandsrapport i 2015. Analysen viser at de fleste av 2020-målene ikke vil bli nådd, særlig målene om artsmangfold, men det er fortsatt mulig å nå målene for 2030 og 2050.
Europa har oppnådd betydelige forbedringer innen ressurseffektivitet og sirkulær økonomi. Men trender den siste tiden viser også at framskrittet på områder som reduksjon av klimagassutslipp, industrielle utslipp, avfallsgenerering, forbedring av energieffektivitet og andelen fornybar energi, går saktere. Ser vi framover, vil ikke den nåværende framskrittstakten være tilstrekkelig til å nå klima- og energimålene for 2030 og 2050.
Å beskytte og bevare europeisk artsmangfold og natur forblir det området der framgangen har vært dårligst. Av de 13 spesifikke politiske målene som er satt for 2020 på dette området, er det bare to som sannsynligvis blir oppfylt: å utpeke beskyttede havområder og beskyttede jordområder. Ser vi framover til 2030, vil nåværende trender føre til videre ødeleggelse av naturen, og fortsatt forurensning av luft, vann og jord.
Konsekvenser av klimaendringer, luft- og støyforurensning på miljøet og menneskers helse er også fortsatt bekymringsfullt. Eksponering for finpartikler fører til rundt 400 000 for tidlige dødsfall i Europa hvert år. Det rammer mellom- og østeuropeiske land uforholdsmessig mye. Det er også stadig større bekymring rundt farlige kjemikalier og risikoene de utgjør. Ser vi framover, ville utsiktene til å redusere miljørisiko for helsen bli forbedret med bedre integrering av miljø- og helsepolitikk.
Merk: Året for målene angir ikke nøyaktig målår, men tidsrammen for målene.
Kilde: SOER 2020 p.158.
Å virkeliggjøre Europas lavkarbon- og bærekraftsvisjon er fortsatt mulig. Rapporten beskriver syv sentrale områder der det kreves dristig handling hvis Europa skal tilbake på rett spor mot å nå mål og ambisjoner for 2030 og 2050.
Rapporten Europas miljø – tilstand og utsikter publiseres av EEA hvert femte år som spesifisert i EEA-forordningen. SOER 2020 er den sjette utgaven av SOER som EEA har publisert siden 1995. Den tilbyr solid, vitenskapelig basert innsikt i hvordan vi må reagere på de enorme og komplekse utfordringene vi står overfor, blant annet klimaendringer, nedgang i artsmangfold, luft- og vannforurensning. SOER 2020 er utarbeidet i tett samarbeid med EEAs europeiske nettverk for miljøinformasjon og miljøobservasjon (Eionet). Rapporten trekker veksler på Eionets enorme tilgang på ledende eksperter og forskere på miljøfeltet fra EEAs 33 medlemsland og seks samarbeidsland.
SOER 2020 Full rapport – Integrert vurdering
SOER 2020 Sammendrag (oversettelser er tilgjengelige)
For references, please go to https://eea.europa.eu./no/highlights/miljostatus-i-europa-2020-det or scan the QR code.
PDF generated on 05.11.2024 - 22:41
Engineered by: EEA Web Team
Software updated on 26 September 2023 08:13 from version 23.8.18
Software version: EEA Plone KGS 23.9.14
Dokumenter handlinger
Del med andre