neste
forrige
elementer

Nyheter

Nå er det på tide å få fart på omstillingen til et mer sirkulært Europa

Endre språk
Nyheter Publisert 10.04.2024 Sist endret 25.04.2024
3 min read
Photo: © Massimo Campioli, ZeroWaste PIX/EEA
De siste fem årene har regelverket gått i riktig retning, men arbeidet med å forvandle Europas stort sett lineære «kjøp og kast»-økonomi til en sirkulær økonomi krever flere ambisiøse initiativer og en effektiv gjennomføring av eksisterende tiltak. Målrettet innsats er avgjørende for å kutte drastisk i avfallsmengden, prioritere lavere ressursbruk, øke gjenvinningen og innføre produkter som er mer sirkulært utformede fra begynnelsen av. Det viser en omfattende vurdering av situasjonen for sirkulærøkonomien som Det europeiske miljøbyrået (EEA) har publisert i dag.

EUs politikk for en sirkulær økonomi er blitt styrket de siste årene, men er fortsatt nødt til å bli mer bindende og målrettet for at vi raskere skal greie å få på plass en mer regenerativ økonomi i Europa. Vi er derfor nødt til å skifte fokus fra avfall til mer direkte håndtering av ressursbruk. Fordelene med å sette framtidige mål for ressursbruk eller materialavtrykk og mulige løsninger for å framskynde omstillingen til en mer sirkulær modell er forklart i EEA-rapporten «Accelerating circular economy in Europe — state and outlook 2024».

Å få på plass en sirkulær økonomi er en avgjørende del av EUs innsats for å håndtere klimaendringer, tap av biologisk mangfold og forurensning. EEA-rapporten ser nærmere på hvordan det går med EUs omstilling til en mer sirkulær økonomi, hvordan EUs grønne giv har ført til en mer ambisiøs politikk, og hvilke muligheter og utsikter vi har til å framskynde omstillingen ytterligere.

 

Blandede resultater fram til nå

Europa er svært avhengig av naturressurser for å skaffe materialer, mat og drivstoff. Dette har store miljø- og klimakonsekvenser. Men der ressursforbruket før gikk kraftig opp, har denne trenden stabilisert seg de siste årene, heter det i rapporten. Vi har sett at forbindelsen mellom ressursforbruk og økonomisk vekst i EU er blitt mindre sterk, at samlet materialforbruk har falt noe, og at EUs bruttonasjonalprodukt (BNP) likevel har økt. Samtidig har Europa gjort seg mer avhengig av global import av enkelte viktige råvarer, metallmalm og fossilt brensel i en geopolitisk situasjon som er blitt mer utfordrende.

EU har iverksatt tiltak for å kunne omstille seg til en sirkulær økonomi, dvs. bevege seg vekk fra dagens «lineære» produksjonsmodeller og forbruksmønstre. Denne omstillingen er nedfelt i handlingsplanen for sirkulærøkonomien, en av de viktigste delene i EUs grønne giv. De siste årene har det vært positive skritt i retning av sirkularitet i Europa, for eksempel økt gjenvinning og framvekst av en delingsøkonomi og andre sirkulære forretningsmodeller.

I 2022 hadde Europa en sirkularitetsprosent på 11,5 %. Forbruket av resirkulerte materialer er derfor høyere enn i andre deler av verden. Men framgangen i EU har vært treg, og vi er fortsatt langt fra ambisjonen om å doble unionens sirkularitetsprosent innen 2030.

I EEA-rapporten er vurdering at det er lav eller moderat sjanse for at de nåværende sirkulære ambisjonene vil bli nådd i løpet av de kommende årene.

Ifølge rapporten er politikken for en sirkulær økonomi imidlertid fortsatt forholdsvis ny på mange områder, og i de enkelte landene er den heller ikke fullt ut implementert ennå. Dessuten tar det tid før disse tiltakene gir seg utslag i endrede forretningsmodeller, forbruksmønstre og til slutt mønstre for ressursbruk. Vi kan imidlertid gjøre mer enn bare å implementere eksisterende politikk.

 

Framtidige tiltak

Rapporten ser også på mulige tiltak for framtiden, blant annet hvordan vi kan sette oss mål og fremme gjenvinning av høyere kvalitet. Her må målet være at materialene beholder sin opprinnelige funksjon og verdi lengst mulig, slik at EU kan bli mer ressursuavhengig og importere mindre. Prinsipper for miljøvennlig utforming er viktig, men i tillegg er det avgjørende å øke sirkulariteten ved å forlenge produktenes bruk og levetid mest mulig gjennom gjenbruk, reparasjon og reproduksjon.

Vi bør dessuten se nærmere på økonomien bak råvareforsyningen. Stimuleringstiltak og priser bør gjenspeile råvarenes miljøpåvirkning, og resirkulerte materialer bør få en bedre vei inn i økonomien igjen.

Bak disse endringene ligger et behov for å redusere produktforbruket fra dagens lite bærekraftige nivåer, men utviklingen i EU går dessverre i motsatt retning. EUs framtidige politikk har mange muligheter til å trekke veksler på den forskningen som gjøres på hva forbrukerne etterspør, hvordan forbrukernes atferd kan endres, og hvordan prinsippene for en rettferdig omstilling kan bakes inn i framtidige initiativer.

 

Andre viktige funn

  • Hvis vi skal klare å få maksimalt ut av eksisterende produkters verdi og funksjon, er vi nødt til å bruke hvert enkelt produkt langt mer intenst og atskillig lenger.
  • Det er lite sannsynlig at avfallsproduksjonen blir vesentlig redusert innen 2030. Gjenvinningen har økt over tid, men den har stagnert de siste årene.
  • Forutsetningen for at vi skal få en vellykket sirkulærøkonomi i stor skala, er at vi klarer å sette store mengder sekundære råvarer av høy kvalitet i produktiv bruk igjen.
  • Europa kan ikke alene få ned den lite bærekraftige ressursbruken vi ser over hele verden. Det vi trenger, er derfor et robust system for global styring av ressursbruk og sirkulærøkonomien.

Permalinks

Geographic coverage

Temporal coverage

Tagger

arkivert under:
arkivert under: circularity, circular economy
Dokumenter handlinger