Plast, et voksende miljø- og klimaproblem: Hvordan kan Europa snu trenden?

Mens vi de siste årene har opplevd et enormt engasjement rundt plast som blir kastet i havet og andre steder så har plasten mange andre og mindre kjente konsekvenser, blant annet dens bidrag til klimaendringer og nye utfordringer knyttet til covid-19-pandemien, ifølge EEA-rapporten «Plastics, the circular economy and Europe′s environment — A priority for action».

Rapporten ser på produksjon, forbruk og omsetning av plast, hvordan plasten påvirker miljø og klima i løpet av sin livssyklus, og hvordan vi kan omstille oss til en sirkulær plastøkonomi langs tre veier som involverer beslutningstakere, industrien og forbrukere.

– Utfordringene knyttet til plast skyldes i høy grad at produksjons- og forbrukssystemene våre ikke er bærekraftige, sier EEAs administrerende direktør Hans Bruyninckx. – Covid-19-pandemien og klimaendringene har skapt større offentlig oppmerksomhet rundt plastavfallskrisen vi står over. Det beste vil utvilsomt være å gå over til en fundamentalt bærekraftig og sirkulær plastøkonomi, der vi bruker plasten langt klokere og gjenbruker og gjenvinner den på en bedre måte. Utgangspunktet bør dessuten være å produsere plast fra fornybare råvarer.

Rapporten viser at produksjon, bruk og omsetning av plast fortsetter å vokse. EU har allerde kommet med en rekke politiske satsinger og initiativer for å få bukt med plastutfordringene, særlig engangsplast. I 2018 la EU-kommisjonen fram verdens første omfattende strategi for plast i en sirkulærøkonomi, der det beskrevs hvordan EU planlegger å løse plastutfordringene. I 2019 ble denne strategien etterfulgt av engangsplastdirektivet.

EEA-rapporten peker på tre mulige veier framover: smartere bruk av plast, økt sirkularitet og bruk av fornybare råvarer. Sammen kan disse bidra til at vi oppnår et bærekraftig og sirkulært plastsystem. Sammen med rapporten ble det i dag også publisert to tilknyttede orienteringer om plast og tekstiler og om tilrettelegging for sirkulære forretningsmodeller.

Covid-19-pandemien og plast

Koronapandemien har ført til endringer i plastproduksjon, -forbruk og -avfall. Plastmunnbind er viktige for å begrense spredningen av covid-19. Men økt plastavfall på grunn av etterspørsel etter munnbind og hansker, pluss endret produksjon og bruk av engangsplastprodukter som «take-away»-emballasje til mat og plastemballasje til nettsalg, kan sette kjepper i hjulene for EUs arbeid på kort sikt for å stagge plastforurensning og gå over til et mer bærekraftig og sirkulært plastsystem.

Industriens plastproduksjon bidrar til klimaendringene

Plastforbruk og -produksjon omfatter bruk av store mengder fossile brensler, hvilket har negative konsekvenser for miljøet og klimaendringene. En faktor som forverrer problemet, er at redusert økonomisk aktivitet har ført til kraftige fall i de globale oljeprisene, noe som har gjort det langt billigere for produsentene å lage plastvarer av nye, fossilbaserte materialer enn å bruke resirkulerte plastmaterialer. Hvis produksjonen og forbruket av plast fortsetter å øke slik vi forventer, vil plastindustrien stå for 20 prosent av verdens oljeforbruk innen 2050, opp fra 7 prosent i dag.

Data fra EEAs klimagassregnskap viser at årlige utslipp knyttet til plastproduksjon i EU tilsvarer ca. 13,4 millioner tonn CO₂, eller rundt 20 prosent av utslippene fra kjemisk industri i EU, ifølge rapporten. Det europeiske og globale plastgjenvinningsmarkedets økonomiske levedyktighet er for øyeblikket under vesentlig press. Lavere markedsetterspørsel etter resirkulert plast har også gjort det vanskeligere for mange av kommunene i Europa å håndtere avfall på en bærekraftig måte, og mindre ønskelige avfallshåndteringsalternativer blir derfor brukt til store mengder plastavfall.

Figure: the environmental impacts across the life cycle of plastics

Source: EEA, 2020

Syntetiske tekstiler et stadig større problem

En del av plastproblemet er tekstiler framstilt av syntetiske fibre som polyester og nylon. Ifølge en egen EEA-orientering om plast i tekstiler kaster forbrukerne i EU ca. 5,8 millioner tonn tekstiler hvert år,  ca. 11 kg per person, og rundt to tredjedeler av dette består av syntetiske fibre. Ifølge data fra 2017 brukte europeiske husholdninger ca. 13 millioner tonn tekstilvarer (klær, sko og husholdningstekstiler). Plastbaserte tekstiler utgjør om lag 60 % av klær og 70 % av husholdningstekstiler. Hvis vi fremmer bærekraftige fibervalg og kontroll med mikroplastutslipp, og hvis vi forbedrer separat innsamling, gjenbruk og gjenvinning, har vi mulighet til å forbedre bærekraften og sirkulariteten av syntetiske tekstiler i en sirkulær økonomi.

Sirkulære forretningsmodeller kan bidra til å takle en produksjon og et forbruk av plast som ikke er bærekraftig

Det er økt interesse og penger å tjene på å gjøre tradisjonelle forretningsmodeller mer sirkulære, slik at materialer og produkter kan gjenbrukes og bli i økonomien så lenge som mulig. I dag kom også EEA-orienteringen «A framework for enabling circular business models in Europe», som ser på hva som kan gjøres for å implementere sirkulære forretningsmodeller på en effektiv måte. Den ser også på hvordan de kan skaleres opp som en del av den forventede omstillingen til en sirkulær økonomi. En slik omstilling vil kreve den riktige politiske støtten og atferd som fører til en endring i forbruk og utdanning.