Mordersnegler og andre fremmede vesener - Europas biologiske mangfold forsvinner i et faretruende tempo

Invaderende fremmede arter medfører ofte store økonomisk kostnader for sine nye hjemsteder. Fremmede ugressarter reduserer europeiske jordbruksavlinger, og almesyke – forårsaket av en innført sopp – har ødelagt almetrær i skogene i Sentral-Europa. Det amerikanske gråekornet, som ble satt ut i Storbritannia, utkonkurrerer ikke bare det naturlig hjemmehørende rødekornet – en konsekvens som ikke lar seg måle i penger – det ødelegger også bartrær og reduserer verdien på tømmeret.

Kostnadene skadene og kontrolltiltak mot invaderende fremmede arter medfører i USA, er beregnet til EUR 80 mrd. årlig. Foreløpige beregninger viser at kostnadene i Europa beløper seg til over EUR 10 mrd. årlig. Da er ikke kostnaden ved viktige patogener som rammer mennesker (f.eks. HIV og influensa), medtatt eller ekstraordinære utbrudd av dyresykdommer.

Tiltak for å redusere (eller utrydde) allerede etablerte invaderende fremmede arter er vanskelige å gjennomføre, arbeidskrevende og dyre. Europakommisjonen støtter naturforvaltningsprosjekter i medlemsstatene gjennom EUs LIFE‑forordning. LIFE-midlene blir i stadig større grad brukt til prosjekter som gjelder invaderende fremmede arter, og budsjettet nærmer seg nå EUR 14 millioner pr. treårsperiode.

Fremmede arter finnes i alle europeiske økosystemer. Globaliseringen, særlig økt handel og turisme, har ført til en kraftig økning i antallet og typen fremmede arter som kommer til Europa.

Hav- og kystområdene påvirkes dramatisk på grunn av økt skipsfart og bygging av kanaler mellom tidligere isolerte havområder – Suez-kanalen er fortsatt en viktig årsak til at nye arter finner veien inn i Middelhavet. Utslipp av ballastvann fra skip er en så stor kilde til introduksjon av nye organismer at det er opprettet en internasjonal konvensjon om kontroll og behandling av ballastvann og sedimenter for å “forebygge, minimere og endelig eliminere overføringen av skadelige vannorganismer og patogener”.

Det mest effektive forsvaret mot invaderende fremmede arter er forebygging – rett og slett grensekontroll som stopper nye arter. Neste trinn er tidlig påvisning og kontroll.

Et slående eksempel er kjempebjørnekjeks, Heracleum mantegazzianum, som ble introdusert i Europa som prydplante på 1800-tallet. Planten er nå omfattet av betydelige lokale kontrolltiltak ettersom den har etablert seg på gressmarker og langs jernbanelinjer, veikanter og elvebredder. Kjempebjørnekjeksen danner tette kjerr som fortrenger stedegne planter. Den er også giftig, og direkte hudkontakt kan gi kraftige betennelser i huden. Det er i dag trolig for sent å utrydde kjempebjørnekjeksen i Europa, men tidlige tiltak (fram til 1950-tallet) ville sannsynligvis ha hatt bedre utsikter.

I tråd med dette har Europakommisjonen i en melding om biologisk mangfold nylig understreket behovet for en mekanisme for “tidlig varsling” av invaderende fremmede arter. Som en respons på dette planlegger EEA og dets nettverk av medlems- og samarbeidsland å opprette et europadekkende informasjonssystem som vil identifisere, påvise, vurdere og reagere mot nye og voksende invasjoner.

Fremmede arter kommer i alle størrelser og fasonger. Noen introduseres med vilje og er viktige for økonomien, andre har liten betydning, men ganske mange har gitt katastrofale følger. Første trinn i utviklingen av kontroll- og forvaltningstiltak er derfor å identifisere de mest offensive artene slik at innsatsen kan settes inn mot disse.

For bedre å forstå de invaderende fremmede artene og virkningen de har på det biologiske mangfoldet i Europa, har Miljøbyrået, med støtte fra en rekke eksperter, satt opp en liste over de invaderende fremmede artene som utgjør den største trusselen mot det biologiske mangfoldet i Europa.

Listen består pr. i dag av 163 arter eller artsgrupper. Artene blir satt på listen hvis de er svært utbredt og/eller skaper betydelige problemer for det biologiske mangfoldet og økosystemene i sitt nye habitat.

Artene på listen, hvorav karplanter utgjør de langt fleste med 39 registreringer, har betydelige konsekvenser på det stedegne biologiske mangfoldet genetisk, artsmessig eller på økosystemnivå. Mange har også konsekvenser for menneskers helse og for økonomien. Siden 1950 har i gjennomsnitt mer enn én av artene på listen etablert seg hvert år, og det er ingen entydige tegn til at situasjonen er i ferd med å bedres ( figur 1).

Artene på verstinglisten kommer fra mange deler av verden, men særlig Asia og Nord-Amerika ( figur 2). Mange andre stammer imidlertid fra én del av Europa, for så å ha spredt seg til andre deler av kontinentet.

Blant de tiltakene som må til for å bekjempe invaderende fremmede arter, er forvaltnings- og gjenoppbyggingstiltak, som ofte kan være både vanskelige og kostnadskrevende.

Kontrolltiltak mot mordersnegler har f.eks. vært arbeidskrevende og ofte bare hatt en lokal og midlertidig effekt. De er likevel viktige.

I EU er det allerede iverksatt forsøk på å bekjempe invaderende fremmede arter med forvaltnings- og gjenoppbyggingstiltak, finansiert med LIFE-midler.

Fra 1992 til 2002 ble det bevilget EUR 40 millioner til prosjekter som tar for seg invaderende arter, og bevilgningene økes. EU finansierer også studier av disse artene innenfor rammen av “program for forskning og teknologisk utvikling”.

Problemet med invaderende fremmede arter forsvinner ikke. Globalisering og klimaendringer (arter som flytter på grunn av endringer i deres naturlige habitat) vil føre til at stadig flere av oss vil komme i kontakt med disse artene. Det er derfor nødvendig å øke den offentlige og politiske bevisstheten slik at det kan settes inn ressurser til å kontrollere de viktigste innførselsveiene, overvåke risikoområder for tidlig påvisning og ha beredskap for umiddelbar utryddelse av uønskede arter.