Gjør noe for planeten vår, skriv bare ut denne siden hvis det er nødvendig. Selv en liten handling kan gjøre en enorm forskjell når millioner av mennesker gjør den!
EEA har i år i sitt arbeid lagt stor vekt på hvordan klimaendringene påvirker oss, hvordan vi som samfunn kan takle de truslene og risikoene som vår helse og velferd står overfor, og hvordan vi kan stille bedre forberedt. Vi satte oss ned med tre eksperter, Ine Vandecasteele, Aleksandra Kazmierczak og Eline Vanuytrecht. De har sett nærmere på hvordan vi kan få mer klimatilpassede og robuste byer, og hvordan vi kan identifisere nye helserisikoer forårsaket av flom, tørke og vannkvalitet.
Folk i hele Europa er i ferd med å velge det nye Europaparlamentet og stake ut kursen for politikken i EU de neste fem årene. Vi spurte Leena Ylä-Mononen, administrerende direktør i Det europeiske miljøbyrået (EEA), hvilken betydning dette valget og miljø- og klimautfordringene vil få i tiden framover.
Miljøødeleggelser og klimaendringer påvirker oss alle sammen — helsen vår, økonomien og samfunnet. For å takle økende utfordringer og konsekvenser har Europa fastsatt ambisiøse strategier og mål. Gjør vi opp foreløpig regnskap, ser vi at miljø- og klimapolitikken er nødt til å bli gjennomført i sin helhet for at EU skal nå disse målene. Vi har dessuten behov for at det eventuelt blir truffet flere tiltak, og at andre politiske områder blir trukket inn. Nok penger vil være avgjørende for at ting skal gå fortere.
Risikoen har aldri vært høyere. Planeten vår varmes opp og taper arter i et alarmerende tempo. I løpet av de siste to månedene samlet to globale konferanser mennesker fra hele verden rundt et felles emne – klima og biologisk mangfold. Utfordringene på begge områder er symptomer på det samme problemet: vårt uholdbare produksjons- og forbruksnivå. Til tross for kompleksiteten i forhandlingene, er disse avgjørende for global bevissthet, konsensus og hastetiltak.
Hva er «prosumere» av energi, og hvilken rolle kan de spille i å fremme fornybar energi i hele Europa? Vi satte oss ned med EEAs energi- og miljøekspert Javier Esparrago for å snakke om hvordan borgere, institusjoner og bedrifter kan bidra til å takle den nåværende energikrisen ved å bli prosumere; dvs. personer som både produserer og forbruker fornybar energi. Tidligere denne måneden publiserte EEA en rapport som gir en oversikt over rollen til prosumere av fornybar energi og dens voksende popularitet i kjølvannet av bedre og billigere teknologi og politiske retningslinjer som fremmer det.
2021 ble kjennetegnet av Covid-19 og klimaendringens konsekvenser. Europa står overfor høyere energipriser og helseproblemer, og gjenopprettingen krever derfor at det tas vanskelige beslutninger i 2022. Det er mer sannsynlig at forsinkede tiltak eller lavere ambisjoner har høyere sosiale og økonomiske kostnader i det lange løp. Håndtering av sosiale ulikheter i denne overgangen til bærekraft er nøkkelen til en bedre fremtid for oss alle.
Det europeiske miljøbyrået (EEA) leverer ikke bare pålitelig informasjon om miljøet og klimaet vårt, det arbeider også for å forbedre sin egen miljøprestasjon som organisasjon. Vi intervjuet Melanie Sporer som koordinerer dette arbeidet i EEA gjennom EUs ordning for miljøstyring og miljørevisjon (EMAS).
De europeiske landene tar drastiske tiltak for å begrense virkningene av Covid-19 på europeernes helse og økonomi. Disse krisene har en tendens til å ha umiddelbare og alvorlige konsekvenser for hele befolkningen og økonomien. Når man vurderer potensialet sitt til å påvirke viktige økonomiske sektorer, forventes koronaviruskrisen å redusere noen av virkningene av økonomiske aktiviteter på miljø og klima. Samtidig representerer de store og brå sjokkene med ekstremt høye kostnader for samfunnet ikke i det hele tatt hvordan EU har forpliktet seg til å forvandle sin økonomi og oppnå klimanøytralitet innen 2050. Den europeiske grønne avtalen og den nylig foreslåtte europeiske klimarettene krever i stedet permanente og gradvise reduksjoner av utslipp, samtidig som de sikrer en rettferdig overgang, ved å støtte de berørte personene.
Ursula von der Leyen, valgt president for EU-kommisjonen, har satt opp teamets politiske prioriteringer for de neste fem årene. «European Green Deal», som beskriver mer ambisiøs handling mot klimakrisen og krisen rundt biologisk mangfold, står sentralt på agendaen hennes. Europeisk politikk har lenge taklet miljøødeleggelser og klimaendringer med en viss suksess og noen fiaskoer. Støttet av økende oppfordringer til handling fra publikum, gir dette nye politiske begrepet – med den nye EU-kommisjonen og parlamentet – en unik mulighet til å øke og framskynde en grønn og rettferdig overgang for Europa.
Klimaendringene er en av de viktigste utfordringene i vår tid. Konsekvensene av dem merkes over hele planeten og påvirker menneskene, naturen og økonomien. For å begrense klimaendringene må vi redusere utslippene av klimagasser betydelig over hele verden. Å utlede konkrete tiltak fra dette overordnede målet krever en forståelse av det komplekse systemet som knytter utslippene fra ulike kilder sammen med nasjonale og regionale konsekvenser, global styring og mulige positive ringvirkninger. Det europeiske miljøbyrået bestreber seg på kontinuerlig å øke kunnskapen som kreves for å utforme effektive tiltak på bakken.
Det europeiske miljøbyrået (EEA) publiserte nylig sin årlige TERM-rapport (transport- og miljørapporteringsmekanisme), som i år fokuserte på luft- og skipsfart. De to sektorene er i rask vekst, noe som også påvirker miljøet, og da spesielt på utslippssiden. Vi ba Anke Lükewille, EEAs ekspert på luftforurensning, om å forklare hovedpoengene i årets TERM-rapport.
Den europeiske union (EU) har forpliktet seg til flere klima- og energimål som skal redusere utslippene av klimagasser, øke energieffektiviteten og øke bruken av fornybare energikilder. Hvordan følger EEA med på framdriften til medlemsstatene i EU når det gjelder å nå disse målene? Vi ba Melanie Sporer, EEAs ekspert på energi og reduksjon av klimaendringer, om å forklare Miljøbyråets rolle. Hun har også redegjort for den årlige framdriften i den nyeste utgaven av rapporten “Trender og prognoser”.
Takket være nytt regelverk og ny teknologi og mange tiltak for å redusere bruken av sterkt forurensende fossile brensler i mange land har luftkvaliteten i Europa blitt bedre de siste tiårene. Det er imidlertid fortsatt mange mennesker som påvirkes negativt av luftforurensning, spesielt i byene. Luftforurensning er et komplekst problem, og for å håndtere den kreves koordinerte tiltak på mange nivåer. For å involvere innbyggerne er det avgjørende å gi dem informasjon raskt og på en tilgjengelig måte. Luftkvalitetsindeksen vi nylig lanserte, gjør akkurat det. Bedre luftkvalitet vil ikke bare gagne helsen vår, men kan også bidra til at vi kan håndtere klimaendringene.
Klimaet er i endring. Skal vi klare å begrense klimaendringene, er vi nødt til å redusere utslippene av klimagasser. Samtidig må vi treffe tiltak for å forberede oss på konsekvensene av klimaendringene, både de vi allerede ser, og de vi vet vil komme. Både begrensning og tilpasning krever en total omlegging av investeringer. Dette kom klart fram på klimakonferansene i Paris og nå sist i Marrakech. Finanssektoren både kan og vil bidra til å gjøre Europa til et mer klimarobust lavkarbonsamfunn.
Det moderne samfunnet er helt avhengig av transport av varer og passasjerer, men dagens transportsystemer har negative konsekvenser for helse og miljø. Vi har snakket med Magdalena Jóźwicka, som er prosjektleder for en kommende rapport om elbiler, om miljøfordelene og utfordringene ved å bruke elektrisitet som et alternativ til konvensjonelt drivstoff for biler.
I Paris i desember i fjor satte verden seg et ambisiøst mål, nemlig å begrense den globale gjennomsnittlige temperaturøkningen til godt under 2 grader, og helst til 1,5 grader over førindustrielt nivå. På G20-toppmøtet tidligere denne måneden kunngjorde Kina og USA at de formelt sluttet seg til Paris-avtalen. Dette er et stort skritt framover i den internasjonale innsatsen for å redusere klimagassutslippene og begrense den globale oppvarmingen. Likevel er ikke forpliktelsene om utslippskutt avtalestatene har inngått, nok til å nå dette ambisiøse målet.
Europas skoger leverer viktige tjenester som ren luft, rent vann, naturlig karbonlager, tømmer, mat og andre produkter. De er hjemmet til mange arter og habitat. Vi snakket med Annemarie Bastrup-Birk, ekspert på skoger og miljøet hos Det europeiske miljøbyrået, om utfordringene Europas skoger møter.
Hver vinter åpnes portene til Københavns berømte Tivoli, en tradisjonsrik fornøyelsespark midt i sentrum av byen, som en offisiell markering av begynnelsen på adventstiden. I desember i år vil de glitrende lysene i Tivoli sannsynligvis komme i skyggen av COP 15 – det viktigste møtet om globale klimaendringer som noen gang har funnet sted – når flere tusen diplomater, politikere, næringslivsfolk, miljøaktivister og klimaeksperter fra hele verden strømmer til den danske hovedstaden.
Bioenergi er ikke noe nytt. I årtusener har mennesker brukt ved til brensel. Den industrielle revolusjon på midten av 1800-tallet gjorde såkalt "fossilt brensel", hovedsakelig kull og gass, tilgjengelig. Fossilt brensel er imidlertid blitt vanskeligere å finne og utvinne, dyrere og gjenstand for en intens politisk debatt.
For references, please go to https://eea.europa.eu./no/themes/climate/articles/articles_topic or scan the QR code.
PDF generated on 22.11.2024 - 20:05
Engineered by: EEA Web Team
Software updated on 26 September 2023 08:13 from version 23.8.18
Software version: EEA Plone KGS 23.9.14
Dokumenter handlinger
Del med andre