EEA fyller 25 år: bygger på erfaring for å oppnå bærekraft i Europa

Politikk: fra enkeltsaker til systemtiltak

Miljøbevissthet og hvordan den gjenspeiles i politiske beslutninger begynte med identifisering av enkeltsaker, som for eksempel sur nedbør, kjemisk forurensning av vannforekomster og rask nedgang i biebestander, og hvilken innvirkning dette hadde på folkehelsen og økonomien. På 1970-tallet begynte medlemsstatene i EU å samordne sin innsats og harmonisere politikken i stadig større grad, etter hvert som det ble klart at grenseoverskridende miljøproblemer som luft- og vannforurensning krever at vi agerer sammen.

I denne perioden på nesten 50 år utvidet EU-landene gradvis omfanget av fellestiltakene og økte ambisjonsnivået. Etter hvert som forståelsen av miljøproblemene økte, ble det også tydelig at miljøvern måtte integreres i overordnede politiske rammeverk – både i Europa og i resten av verden. I EU er klima- og energipolitikken nå harmonisert i mye større grad, og mobilitetspolitikken har blitt en del av en overordnet langsiktig visjon om en klimanøytral økonomi innen 2050.

I alt politisk ordskifte ble det stadig tydeligere at pålitelig miljøinformasjon var avgjørende for å kunne utforme og gjennomføre effektive politiske tiltak.

Kunnskap: økt forståelse både i dybden og i bredden

Det europeiske miljøbyrået ble opprettet i 1994[1] for å gi uavhengig og pålitelig informasjon om miljøet i Europa som beslutningsstøtte for Europas politikere. Beslutningen ble truffet fordi fellestiltak krever en felles forståelse av det aktuelle problemet. Og uten detaljerte og sammenlignbare data er det umulig å formulere en felles politikk og følge med på framdriften.

Mandatet vårt ble utvidet over tid i takt med at de politiske behovene utviklet seg. Kunnskapsbasen vår vokste også i tid og rom. I dag omfatter EEAs kunnskap tematiske analyser av enkeltsaker, fra luftkvalitet, badevannskvalitet, endringer i arealdekke og avfallsforebygging til klimagasser og CO₂-utslipp fra nye person- og varebiler, til mer gjennomgripende systemanalyser av klima og energi, matsystemet og sosial sårbarhet med utgangspunkt i ulik eksponering for flere typer miljøpåvirkning. Hvert femte år supplerer vi disse vurderingene med tilstands- og utsiktsrapporter om Europas miljø (SOER) – og 2020-utgaven av denne vil bli offentliggjort i desember i år. Vurderings- og kunnskapsarbeidet vårt vil fortsatt utvikle seg i takt med eksisterende og framtidige politiske behov.

Data og teknologi: endringsvilje og utforskning av av muligheter

I begynnelsen besto miljødataene av trykte rapporter som ble sent via post – eller senere fakset – til byrået. I dag kan medlemsstatene sende store mengder data direkte til Reportnet – vår elektroniske rapporteringsplattform. Når dataene er kvalitetssikret, gjøres de tilgjengelig for alle brukere, både mennesker og maskiner.

En stadig større andel av de innsamlede dataene inneholder stedsspesifikk informasjon, noe som gjør at vi kan se endringer over tid for hele kontinentet. Vi kan nå zoome inn på et kart, se verneområdene i EUs Natura2000-nettverk og få informasjon om vernede arter som finnes i disse områdene. Noen av dataene rapporteres og gjøres tilgjengelig i sanntid. Tusenvis av målestasjoner over hele Europa, som måler konsentrasjonen av de viktigste forurensende stoffene i luften, er nå knyttet til det samme nettverket, og all denne informasjonen er tilgjengelig gjennom European Air Quality Index – vår fellesplattform med Europakommisjonen.

Digitalisering og internett har gjort det mulig å lage dagligdagse verktøy ut av noe som man ikke engang kunne forestille seg for 25 år siden. Men miljødatarevolusjonen er langt fra over. Faktisk gir EUs jordobservasjonsprogram Copernicus oss mange muligheter som hjelper oss med å overvåke endringer i miljøet i Europa, med en presisjon og et detaljnivå som var utenkelig for 25 år siden. Dataene fra Copernicus-satellittene dekker alt fra skogtetthet til byspredning og supplerer observasjoner på bakken for å gi oss en grundigere forståelse av hva som skjer, hvor og hvorfor.

Med tanke på hvor mye som har skjedd innen teknologi og datainnsamling de siste 25 årene, kan vi være sikre på at teknologien – i form av kunstig intelligens, fjernmåling eller stadig økende prosesseringskraft – vil fortsette å forme kunnskapen vår og hvordan den brukes.

Nettverk av mennesker: erfaring, ekspertise og engasjement

EEA er ikke bare et kunnskapsknutepunkt for forskere og politikere. Det er også en nettverksorganisasjon som fører sammen hundrevis av aktører – miljøbyråer og departementer, offentlige administrasjoner og forskningsorganisasjoner – i Det europeiske nettet for miljøinformasjon og miljøobservasjon (Eionet). Det som begynte som et nettverk med 12 EU-land og et tjuetalls medarbeidere, består nå av 33 medlemsstater og 6 samarbeidende stater over hele Europa, og har hundrevis av svært engasjerte medarbeidere innen mange ulike fagområder. Eionet har vært avgjørende for å få etablert og sikret en regelmessig dataflyt fra hele Europa. I dag har Eionet en sentral rolle innen data, men fungerer også som et kunnskapsnettverk som samler inn og deler erfaring og ekspertise fra medlemsorganisasjonene. EEA og Eionets samlede ekspertise og erfaring bidrar også til partnere og prosjekter utenfor EU, blant annet de europeiske naboskapsstatene og Human Biomonitoring for Europe (HBM4EU).

Miljøet, politikken, kunnskapen, dataene, teknologien og EEA/Eionet har alle forandret seg de siste 25 årene, og vil fortsette med det. Midt i denne kontinuerlige veksten, nyskapingen og endringen er det én ting som er konstant: det ubendige engasjementet hos medarbeiderne i byrået og nettverkene på å bedre miljøet og med det øke livskvaliteten i Europa og resten av verden.

Når vi i år markerer 25-årsjubileet for EEA, er det sammen med disse medarbeiderne vi vil reflektere over våre tidligere og framtidige bidrag og hvordan vi sammen best kan legge til rette for endring og bidra til et bærekraftig Europa på lang sikt.

Arven vår trenger ikke å handle om miljøødeleggelsen vi ikke klarte å stoppe, men heller om et vendepunkt da vi klarte å snu den negative utviklingen ved å treffe avgjørende tiltak. Når tusenvis av skoleelever tar til gatene for å demonstrere for handling og de fleste europeere gir uttrykk for bekymring for miljøet og klimaendringene, er det på tide at tiltakene blir djervere.

Hans Bruyninckx

Administrerende direktør for Det europeiske miljøbyrå

Denne lederartikkelen ble publisert i EEAs nyhetsbrev 2019/2, juni 2019.