Solidaritet i Europa i krigstid

Den uprovoserte og uberettigede aggresjonen av det russiske militæret mot Ukraina er nå inne i sin tredje uke. Hver dag som går bringer med seg mer tap og ødeleggelse. Vi er vitne til en menneskelig tragedie, der soldater og sivile mister livet og millioner – barn og mødre – søker tilflukt i naboland. Mange av dem som er igjen, og som inntil for to uker siden levde sine helt vanlige liv, slutter seg nå frivillig til de ukrainske forsvarsstyrkene. For flere måneder siden var det få som kunne forestille seg dette hendelsesforløpet og hvor raskt det ville utfolde seg. 

Det europeiske kontinentet har opplevd mange kriger. Det var for å eliminere muligheten for fremtidige kriger og for å bringe langvarig fred til kontinentet, at europeiske land begynte å samarbeide på en rekke politiske områder, inklusive energi. Den europeiske union ble opprettet, først og fremst, for dette formål – et faktum som mange av oss kanskje har glemt eller har tatt for gitt frem til disse nylige hendelsene. I dag dekker omfanget av det europeiske samarbeidet et bredt spekter av politikkområder fra humanitær bistand og handel til miljø og landbruk. Dette samarbeidet har pågått i en politisk kontekst av fred i mer enn syv tiår. 

Solidariteten internt i EU og med det ukrainske folk 

Stilt overfor den pågående krisen, var det denne viljen og forpliktelsen til samarbeid som lå til grunn for at EU og dens 27 medlemsstater kunne tale og handle med én felles stemme, gi felles støtte til flyktninger og innføre økonomiske sanksjoner mot Russland. Denne solidariteten innen EU og med Ukraina ble ytterligere konsolidert av de europeiske lederne forrige uke på Det europeiske toppmøtet i Versailles, Frankrike.

I tillegg til å gi støtte til ukrainske flyktninger som kommer inn i EU, er et av problemene som fortsatt må tas opp den nåværende avhengigheten av russisk fossilt brensel. Russland er fortsatt den viktigste energileverandøren for noen av EUs medlemsstater, noe som gjør disse landene spesielt sårbare. Økningen i globale energipriser hadde startet en god stund før den russiske krigen, prisene har imidlertid blitt enda høyere og mer volatile siden. En redusering av russisk import vil garantert drive opp energiprisene ytterligere på kort sikt.

EU-lederne ba Europakommisjonen om å legge frem en energiplan med navnet RePowerEU for å gjøre EU uavhengig av russisk olje, kull og gass i god tid før 2030, samtidig som effekten av de stigende energiprisene motvirkes og overgangen til grønne energikilder fremskyndes. Planen vil måtte fokusere ytterligere på energieffektivitet og en forbedring av energi- og strømnettet. Europakommisjonen må innen utgangen av denne måneden også legge frem en kortsiktig og en mer langsiktig plan for forsyningssikkerhet for neste vinter.

EUs grønne vekststrategi (European Green Deal) og EUs klimalov (European Climate Law) hadde allerede satt EU på kursen mot klimanøytralitet innen 2050 og ambisiøse milepæler, inkludert en utslippsreduksjon på 55 prosent innen 2030. Med henblikk på den siste utviklingen, er det klart at EU må sette i verk enda mer ambisiøse tiltak. Dette trenger imidlertid ikke å innebære avvik fra den overgripende kursen. Tvert imot, å redusere vår avhengighet av fossilt brensel kan faktisk anspore oss til å fremskynde energiomstillingen. 

Umålelige og uerstattelige tap 

Krig bringer umiddelbar ødeleggelse og tap. Tapet som denne krigen medfører, måles ikke bare i tap av liv eller eiendom. For de berørte betyr dette tap av deres nærmeste, familie og venner – tap som aldri kan erstattes. Å miste følelsen av et trygt hjem og tilliten til «den andre» er også veldig vanskelig å reparere. Det som blir ødelagt i løpet av sekunder, kan ta flere tiår å gjenoppbygges.

Krig har også langvarige konsekvenser for miljøet. Avhengig av omfanget av ødeleggelsene forårsaket av krigen og type våpen som brukes, kan giftige kjemikalier i vann, jord og luft vedvare i flere tiår fremover og skade menneskers helse, naturlige miljø og arter. I tillegg til forurensning, rester, avfall og ødeleggelse av økosystemer, er kriger og den påfølgende gjenoppbyggingen svært ressurskrevende og krever store mengder ekstra energi og byggematerialer.

Det er også svært sannsynlig at krigen kommer til å påvirke den globale tilførselen av hvete, noe som kan presse opp globale matpriser og forårsake mangler i enkelte regioner. Uansett hva årsaken kan være, påvirker disse konsekvensene og krisene noen mennesker og regioner mer enn andre. Vår plikt og europeiske verdier forplikter oss til å vise solidaritet med de som trenger vår hjelp. 

Mine tanker går til alle ukrainere som er berørt av denne krisen. Jeg kan bare håpe på en rask og fredelig slutt på denne aggresjonen uten ytterligere tap.