Industri

Europas industrisektorer bidrar med mange viktige økonomiske og samfunnsmessige goder: De framstiller varer og produkter og genererer arbeidsplasser og skatteinntekter. Samtidig står Europas største industrianlegg for en betydelig andel av de totale utslippene av sentrale luftforurensende stoffer og klimagasser, og de påvirker også miljøet på andre måter, f.eks. gjennom utslipp av forurensende stoffer til vann og jordsmonn, produksjon av avfall og bruk av energi.

Industrien er en viktig del av Europas økonomi, men samtidig forårsaker den forurensning. Miljølovgivning har i mange år begrenset de negative innvirkningene denne forurensningen har hatt på menneskers helse og miljøet vårt. Dagens EU-politikk med formål å begrense industriell forurensning omfatter følgende:

• Industriutslippsdirektivet (IED) definerer forpliktelsene til rundt 50 000 store industrianlegg, for å unngå eller minimere forurensende utslipp til luft, vann og jord. IED krever også at disse anleggene reduserer avfall. For visse aktiviteter, som f.eks. store forbrenningsanlegg (LCP), avfallsforbrenning og samforbrenningsanlegg, løsemiddelbruk og titandioksidproduksjon, bestemmer IED grenseverdier for utslipp av utvalgte miljøgifter som gjelder for hele EU.
• Direktivet om mellomstore forbrenningsanlegg (MCP) regulerer utslippene av svoveldioksid (SO2), nitrogenoksider (NOX) og støv fra forbrenning av drivstoff i anlegg med en nominell termisk effekt lik eller større enn 1 megawatt (MW) og mindre enn 50 megawatt.
• Økodesign-direktivet definerer EU-dekkende regler for å forbedre energieffektiviteten av produkter, som for eksempel hvitevarer, informasjons- og kommunikasjonsteknologi eller konstruksjon.
• EUs kvotehandelssystem (EU ETS) reduserer utslipp av drivhusgasser (GHG) fra mer enn 12 000 kraftproduksjons- og produksjonsanlegg i 31 land, samt fra luftfart. ETS dekker rundt 45 % av EUs klimagassutslipp.
• Vannrammedirektivet pålegger medlemsstatene å gradvis redusere vannforurensningen fra en gruppe forurensende stoffer som er definert som «prioriterte stoffer». Det pålegger også medlemsstatene å opphøre med eller fase ut utslipp og tap av en gruppe ekstremt forurensende stoffer som er definert som «prioriterte farlige stoffer».
• Avløpsdirektivet beskytter miljøet mot de skadelige effektene av utslipp av urbant avløpsvann og enkelte andre industrielle sektorer.

Offentlig tilgang til informasjon om industriforurensning har blitt betydelig bedre de siste tiårene. Særlig EUs register for utslipp og overføring av forurensende stoffer (E-PRTR) gir en omfattende oversikt over store industrivirksomheters utslipp og overføringer av forurensende stoffer. Det inneholder årlig informasjon om mer enn 30 000 industrianlegg i 33 europeiske land, vedrørende mengder forurensende utslipp til luft, vann og land, samt eksterne overføringer av avfall og miljøgifter i avløpsvannet. 

Bærekraftskriterier har også blitt innført for å dempe skadevirkninger industrien påfører miljøet. Eksempler på slike industriinitiativer er utbredt bruk av miljøstyringspraksis gjennom Fellesskapsordningen for miljøstyring og miljørevisjon (EMAS) og ISO 14001.

Tiltak for frivillig samfunnsansvar for bedrifter (CSR) ble også innført for å oppnå de sosiale og miljømessige målsetningene utover de lovbestemte kravene. Noen eksempler er den kjemiske industriens Responsible Care-initiativ, Global e-Sustainability Initiative (GeSI), International Council on Mining and Metals' Materials Stewardship, og bedriftsnettverket CSR Europe.

På EU-politisk nivå vedtok Kommisjonen en strategi for bedrifters samfunnsansvar og på internasjonalt nivå gir ISO 26000 standard for bedrifters samfunnsansvar veiledning om hvordan bedrifter og organisasjoner kan operere på en sosialt ansvarlig måte. 

Det europeiske miljøbyrå (EEA) støtter gjennomføringen og evalueringen av EUs forskrifter for industriell forurensning. Vi støtter også utviklingen av langsiktige strategier for å begrense miljø- og helsekonsekvenser fra sektoren.

EEA støtter EU med å utvikle langsiktige strategier for å redusere miljøbelastningen fra industrien ved å forsyne beslutningstakere med vurderinger og informasjon. Våre viktigste aktiviteter og produkter består av å gjøre data som rapporteres av europeiske land tilgjengelige, dette som en del av rapporteringsforpliktelsene i henhold til europeisk lovgivning.

• De to hovedrapporteringsforpliktelsene som gjelder industrioperatører, sett fra et industriforurensningsperspektiv, er beholdningene for utslippsdata om store forbrenningsanlegg (LCP) og informasjon som inngår i det europeiske utslipps- og overføringsregisteret (E-PRTR)

• Industrioperatører rapporterer også om andre miljødimensjoner som utslipp av klimagasser, avfallsgenerering eller ressursforbruk.

EEA støtter EU i utviklingen av tiltak for å øke effektiviseringen av rapportering av industriutslipp. Dette inkluderer tiltak for å harmonisere og forenkle rapportering av industriinformasjon for EUs medlemsstater og selskaper på tvers av ulike lovverk.

EEA utgir en rekke vurderingsrapporter som omhandler miljøeffekter fra Europas industrisektor. Dette omfatter bidrag til EEAs femårlige rapporter, Europas miljø – tilstand og fremtidsutsikter (SOER), samt mer spesifikke rapporter.

EAA utvikler en rekke indikatorer om industriforurensningsaspektet. Vi utvikler også landsprofiler for å skildre situasjonen i medlemslandene.

Ved hjelp av de tilgjengelige datakildene, det vil si det europeiske utslipps- og overføringsregisteret, fremhever EAA hvert år spesifikke problemer ved en rekke orienteringer om industriforurensning.

En fremtidig overgang til en grønnere europeisk industrisektor krever en helhetlig tilnærming, som styrker kontroll av forurensningskilder og gir incentiver til å endre driftspraksis og implementere nye innovative teknologier.

Politikere anser det å forbedre Europas kunnskapsbase for industriforurensning som en prioritet. I linje med Aarhus-konvensjonen, omfatter det 7. miljøhandlingsprogrammet et mål om å gjøre informasjon mer allment og effektivt tilgjengelig ved gjennomføring av ny forurensningslovgivning. IED krever at medlemsstatene gir forbedret samlet informasjon om industrianlegg.

En total gjennomføring av styrket lovgivning vil bidra til bedre kontroll over industriutslipp.

• IED vil gjennomføre strengere kontroller for hvordan industrien kan drives enn det som var tilfelle for direktivet om industriforurensning (IPPC). Disse kontrollene tar utgangspunkt i best tilgjengelig teknologi-prinsippet (BAT) for å dekke et større utvalg av industrielle aktiviteter enn IPPC-direktivet, samt i gjennomføringen av utslippsgrenseverdiene (TLV) i IED-direktivet, spesielt kontrollene for store forbrenningsanlegg (LCP), som er strengere enn kontrollene i LCP-direktivet (2001/80/EF).
• Direktivet for mellomstore forbrenningsanlegg (MCP) vil gi betydelige reduksjoner av årlige luftforurensningsnivåer av typen SO2, NOx og PM.

For utslipp av klimagasser ble EU ETS utformet som et viktig verktøy for å styrke innføringen av lavkarbonteknologi i industrisektoren. I 2020 vil utslippene fra sektorer som omfattes av EU ETS være 21 % lavere enn i 2005. Innen 2030 vil de være 43 % lavere, dette i tråd med konklusjonene fra Det europeiske råd av oktober 2014.

På lang sikt skisseres det i Europakommisjonens Roadmap to a Resource Efficient Europehvordan Europas økonomi kan bli bærekraftig innen 2050. Kommisjonen foreslår måter å øke ressursproduktivitet, isolere vekst fra ressursbruk og samtidig unngå «fastlåst» bruk av en bestemt teknologi. Dette skal bidra til å kutte klimagassutslippene tilsvarende 80 % av 1990-nivåene innen 2050. Circular Economy Package (sirkulær økonomi) etablerte et handlingsprogram med tiltak som dekker hele syklusen: fra produksjon og forbruk til avfallshåndtering og markedet for sekundære råvarer. Det finnes mer informasjon på nettstedsavsnittet om «Ressurseffektivitet og avfall».