Støyforurensning er et alvorlig problem, både for menneskenes helse og miljøet

Hva er hovedkonklusjonene i EEAs andre miljøstøyrapport?

Rapporten viser at miljøstøy, særlig veitrafikkstøy, er et alvorlig miljøproblem som påvirker helsen og velværet til millioner av mennesker i Europa. Tjue prosent av Europas befolkning er utsatt for langsiktige støynivåer som er helseskadelige. Det tilsvarer mer enn 100 millioner mennesker i Europa. Dataene tyder også på at politiske mål om miljøstøy ikke er nådd. Ifølge våre framskrivinger er det faktisk lite sannsynlig at vesentlig færre blir utsatt for støy i framtiden. Årsaken er byvekst og økt etterspørsel etter mobilitet.

Hvilke spesifikke helsekonsekvenser ser vi? Hvor stort problem er for eksempel støyforurensning sammenlignet med luftforurensning?

Langvarig eksponering for støy kan ha en rekke konsekvenser for helsen, blant annet irritasjon, søvnforstyrrelse, negative virkninger for hjerte, blodårer og stoffskifte samt kognitiv svikt hos barn. På bakgrunn av aktuelle data anslår vi at miljøstøy årlig bidrar til 48 000 nye tilfeller av iskemisk hjertesykdom (innsnevring av hjertearteriene) og 12 000 for tidlige dødsfall. Det anslås også at 22 millioner mennesker lider av kronisk høy irritasjon, og at 6,5 millioner mennesker lider av kronisk høy søvnforstyrrelse. På grunn av flystøy anslår vi at 12 500 barn har lesevansker på skolen.

Mange er ikke klar over at støyforurensning er et alvorlig problem som påvirker både egen og andres helse. Naturligvis er langt flere for tidlige dødsfall knyttet til luftforurensning enn støy. Men støy later til å ha en større innvirkning på indikatorer knyttet til livskvalitet og psykisk helse. Ifølge enkelte funn fra Verdens helseorganisasjon (WHO) er støy faktisk den nest største miljørelaterte årsaken til helseproblemer, bare slått av luftforurensning (partikkelmateriale).

Rapporten påpeker også problemer med gjennomføringen av EUs direktiv om miljøstøy. Hvilke problemer snakker vi om?

I noen land mangler det fortsatt store mengder data i form av støykart og handlingsplaner. Støyproblemer kan ikke evalueres og håndteres effektivt dersom land, regioner og byer ikke utarbeider de støykartene eller handlingsplanene som kreves i henhold til direktivet.

Hvordan bidrar EEA til at politikere og allmennhet er klar over miljøstøyforurensning?

EEA har ansvaret for å samle inn all informasjon som landene skal legge fram i henhold til direktivet om miljøstøy. Den aktuelle kunnskapen om støykilder og eksponering av befolkningen i Europa er i hovedsak basert på denne databasen. Vi utarbeider en rekke rapporter og vurderinger på grunnlag av disse dataene. De bidrar til å måle hvordan vi ligger an for å nå støyforurensningsmål, og kan dessuten fungere som grunnlag for utarbeidelsen av framtidige miljøtiltak. Foruten den nylig publiserte rapporten «Environmental noise in Europe» står EEA bak en rekke tidligere rapporter om støy, blant annet «Quiet areas in Europe – The environment unaffected by noise pollution» (2016), «Unequal exposure and unequal impacts: Social vulnerability to air pollution, noise and extreme temperatures in Europe» (2018). Folk kan også sjekke informasjon om støyforurensning via EEAs nettside om støy eller faktaarkene om støy for de enkelte landene.

Hva mer gjør EU for å ytterligere håndtere dette problemet?

Land, regioner og byer iverksetter allerede en rekke tiltak for å håndtere støyproblemer. Det kan for eksempel være å legge mindre støyende asfalt på veiene, bruke stillegående dekk på offentlige transportmidler, bedre infrastrukturen for elbiler i byer, fremme aktive måter å ferdes på som gåing eller sykling, gjøre om gater til gågater osv. Et betydelig antall byer og regioner har også fått på plass såkalte stille områder, der folk kan dra for å slippe unna bystøy. Dette er i første rekke grøntarealer som parker eller naturreservater.

Mange av disse tiltakene har også vist seg å være gunstige for å redusere luftforurensning. Vi ser at en måte vi kan øke effekten av støyreduserende tiltak på, samtidig som kostnadene og innsatsen optimaliseres, kan være å utarbeide kombinerte strategier for å redusere støy- og luftforurensning fra trafikken. Dersom vi ikke iverksetter støytiltak for å håndtere støyproblemer, er det lite sannsynlig at vesentlig færre blir utsatt for støy i framtiden. Årsaken er byvekst og økt etterspørsel etter mobilitet. Dersom vi skal få vesentlig færre som utsettes for skadelige støynivåer, er det mer sannsynlig at vi oppnår det ikke bare med enkeltstående tiltak, men med en kombinasjon av forskjellige tiltak, blant annet teknologiske forbedringer, en ambisiøs støypolitikk, bedre by- og infrastrukturplanlegging og endringer i folks atferd.