Europa er ikke forberedt på en raskt voksende klimarisiko

De siste årene har vi opplevd ekstrem hete, tørke, skogbranner og flom i Europa, og dette vil bli verre og påvirke hele kontinentet, selv hvis vi legger de mest optimistiske scenarioer for global oppvarming til grunn. EEA har publisert den første European Climate Risk Assessment (EUCRA) (europeiske klimarisikovurderingen). Formålet er å kartlegge politiske prioriteringer for klimatilpasning og for klimasensitive sektorer.

Ifølge vurderingen holder ikke Europas klimatilpasningspolitikk tritt med den raskt økende risikoen. I mange tilfeller vil det ikke være nok med en trinnvis tilpasning, og siden mange tiltak for å gjøre oss bedre rustet mot klimaendringer er svært tidkrevende, kan det kreves hastetiltak selv på områder der risikoen ennå ikke er kritisk.

Enkelte regioner i Europa er særlig utsatt for flere typer klimarisiko. Sør-Europa er spesielt utsatt for skogbranner og konsekvenser av hete og vannmangel på landbruksproduksjon, utendørsarbeid og menneskers helse. Flom, erosjon og saltvannsinntrenging truer Europas lavtliggende kystområder, deriblant mange tett befolkede byer.

Vår nye analyse viser at Europa står overfor en akutt klimarisiko. Den øker så raskt at beredskapen i samfunnet ikke klarer å henge med. Skal samfunnet klare å håndtere denne risikoen, må europeiske og nasjonale beslutningstakere handle nå for å redusere klimarisikoen både gjennom raske utslippskutt og målrettede klimatilpasningstiltak.

Leena Ylä-Mononen
EEAs administrerende direktør

Klimarisikoen i Europa krever strakstiltak på mange områder nå

Rapporten beskriver 36 typer alvorlig klimarisiko i Europa fordelt på fem brede grupper: økosystemer, mat, helse, infrastruktur samt økonomi og finans. Mer enn halvparten av de alvorlige typene klimarisiko som er framhevet i rapporten, krever at det gjøres mer nå. Særlig haster det på åtte områder, blant annet for å bevare økosystemer, beskytte mennesker mot hete, beskytte mennesker og infrastruktur mot flom og skogbranner og sikre at europeiske solidaritetsmekanismer, som EUs solidaritetsfond, fortsatt fungerer.

Økosystemer: Nesten all risiko på dette området krever umiddelbare eller flere tiltak, og risikoen for marine og kystnære økosystemer vurderes som spesielt alvorlig. EEA-rapporten minner om at økosystemer står bak en rekke tjenester til oss mennesker, og derfor er det stor fare for at denne risikoen sprer seg til andre områder, bl.a. mat, helse, infrastruktur og økonomi.

Mat: Risikoen på grunn av hete og tørke for kornproduksjon er allerede på et kritisk nivå i Sør-Europa, men også land i Mellom-Europa er utsatt for risiko. Langvarig tørke som påvirker store områder utgjør en spesielt betydelig trussel mot kornproduksjon, matsikkerhet og drikkevannsforsyning. Selv en delvis omstilling fra dyrebaserte proteiner til bærekraftig dyrkede plantebaserte proteiner ville forbedre situasjonen ved å redusere forbuket av vann i landbruket og avhengigheten av importert fôr.

Helse: Hete er den alvorligste og mest presserende klimarisikoen for menneskers helse. Størst er risikoen for særskilte befolkningsgrupper, f.eks. utendørsarbeidere utsatt som blir utsatt for ekstrem varme, eldre og personer som bor i dårlig bygde boliger i områder med sterk urban varmeøyeffekt eller med utilstrekkelig tilgang til kjøling. Mange virkemidler for å redusere klimarisikoen for helse ligger utenfor den tradisjonelle helsepolitikken, f.eks. byplanlegging, byggestandarder og arbeidsrett.

Infrastruktur: Hyppigere og mer ekstreme værhendelser øker risikoen for Europas bygde miljø og kritiske tjenester, deriblant energi, vann og transport. Selv om risikoen for kystflom er blitt håndtert forholdsvis godt i Europa, kan stigende havnivåer og endringer i stormmønstre få ødeleggende konsekvenser for mennesker, infrastruktur og økonomisk virksomhet. I Sør-Europa medfører hete og tørke betydelig risiko for energiproduksjon, -overføring og -etterspørsel. Boliger må også tilpasses den økende varmen.

Økonomi og finans: Europas økonomi og finansielle system står overfor mange typer klimarisiko. For eksempel kan ekstremvær øke forsikringspremier, true eiendeler og boliglån og øke offentlige utgifter og lånekostnader. EUs solidaritetsfond er allerede kritisk truet på grunn av dyre flommer og skogbranner de siste årene. Når klimaendringene får større konsekvenser, kan det også skape enda større forskjeller på privatforsikringsmarkedet, hvor lavinnteksthusholdningene er mer sårbare. 

Tettere samarbeid er nøkkelen

EU og medlemsstatene har gjort betydelige framskritt når det gjelder å forstå klimarisikoen de står overfor og forberede seg på den. Nasjonale klimarisikovurderinger brukes i økende grad som grunnlag for å utvikle klimatilpasningspolitikk. Beredskapen i samfunnet er imidlertid ikke god nok. Politiske tiltak blir ikke iverksatt i samme takt som risikonivået øker. 

De fleste typene alvorlig klimarisiko som blir beskrevet i rapporten, anses å tilhøre EU, medlemsstatene eller andre statlige nivåer i fellesskap. For å håndtere og redusere klimarisikoen i Europa understreker EEA-rapporten at EU og medlemsstatene må samarbeide og dessuten involvere regionalt og lokalt nivå når det er behov for samordnede hastetiltak.

Flere av de alvorlige typene klimarisiko i EEA-rapporten mangler vi fortsatt mye kunnskap om. EU kan ifølge rapporten spille en sentral rolle for å få en bedre forståelse av klimarisiko og risikoansvar, og hvordan dette kan håndteres gjennom lovgivning, hensiktsmessige styringsstrukturer, overvåking, finansiering og teknisk støtte. Ny kunnskap vil også være et viktig bidrag til en senere europeisk klimarisikovurdering.