Landene på Vest-Balkan spiller en verdifull rolle i samarbeid med Det europeiske miljøbyrået (EEA) for å håndtere miljø- og klimautfordringer

Hvorfor er landene på Vest-Balkan så viktige for EEA? Hva er merverdien av dette samarbeidet?

Disse landene er EU-søkerland eller potensielle søkerland. For å bli et fullverdig EU-medlem må søkerlandene oppfylle en rekke politiske og økonomiske kriterier, herunder omfattende lovgivning knyttet til miljø, som er et av de største politikkområdene.

Vest-Balkan er dessuten våre naboer, og vi vet alle at miljøet ikke stopper ved grensen – et tett samarbeid om miljøspørsmål er derfor i EUs interesse .

Som samarbeidsland i Det europeiske nettet for miljøinformasjon og miljøobservasjon – European Environmental Information and Observation Network (Eionet) – har landene på Vest-Balkan dessuten tilgang til en pool av eksperter som hjelper dem med miljøutfordringene de står overfor. Til gjengjeld bidrar eksperter fra disse landene til nettverket med sin kunnskap.

Hvilke områder er av særlig interesse for et samarbeid med EEA?

Vårt samarbeid dreier seg stort sett om overvåking, rapportering og vurdering. Landene på Vest-Balkan leverer jevnlig data om blant annet luftutslipp og vannkvalitet til EEA, slik at vi kan behandle og vurdere dataene. Disse dataene tjener som grunnlag for informert beslutningstaking.

Regionen står overfor en rekke utfordringer, særlig luft-, vann- og jordforurensning, noe som bare kan løses på riktig måte når det foreligger solide og pålitelige data og informasjon. Regionen er også spesielt sårbar når det gjelder klimaendringer. Det finnes også mye uberørt natur som trenger effektiv beskyttelse. Ved å tilby kompetanse- og kapasitetsbygging har EEA som mål å håndtere problemene også på dette området.

Hvordan fungerer dette samarbeidet i praksis?

Vest-Balkan er en del av Eionets arbeid som «samarbeidsland». I praksis betyr det at vi opprettholder et nasjonalt Eionet-nettverk i landene. Disse nettverkene administreres av nasjonale knutepunkt (National Focal Point – NFP) som utnevnes i relevante institusjoner. Vi samarbeider tett med de nasjonale knutepunktene, og de inviteres til jevnlige NFP/Eionet-møter hvor mer strategiske sider ved arbeidet diskuteres og besluttes. Det nasjonale nettverket består i tillegg av nasjonale referansesentre (National Reference Center – NRC) som dekker et spesifikke miljøemner.

Nasjonale referansesentre fra de forskjellige medlems- og samarbeidslandene samles regelmessig for å diskutere de mer tekniske aspektene ved samarbeidet i Eionet. I tillegg identifiserer vi en rekke tematiske områder hvor det er behov for spesifikk bistand, sammen med Vest-Balkan og andre interessenter, herunder EU-kommisjonen. Disse spørsmålene behandles grundig ved hjelp av EEAs eksperter, dets europeiske emnesentre (European Topic Centres – ETC) og andre relevante partnere i nettverket. Vårt hovedarbeid fokuserer vanligvis på støtte til luftkvalitetsrapportering, vannkvalitetsproblemer, biologisk mangfold samt avfall- og klimarelaterte spørsmål.

For å gi et konkret eksempel, har vi nylig publisert landprofiler om avfallshåndtering for landene på Vest-Balkan, noe vi også produserer for EU-land. 

Hva er hovedutfordringene ved å forbedre samarbeidet om å takle miljøspørsmål?

Det eksisterer mange miljøutfordringer som Europa deler på tvers av landegrensene, for eksempel håndtering av luft- og vannforurensning samt klimaendringer. For å løse disse problemene på riktig måte, er det nødvendig med tilstrekkelige data og informasjon.

Vi har sett at infrastrukturen for overvåking er i ferd med å bli utdatert i noen land. Dette er spesielt synlig når det gjelder luftkvalitetsovervåking. Selv om Vest-Balkan er en del av den europeiske luftkvalitetsindeksen, finnes det rett og slett ikke nok overvåkingsstasjoner i enkelte områder. Vi prøver å ta tak i problemet ved hjelp av andre interessenter i regionen. Det eksisterer også datahull på andre områder som krever oppmerksomhet.

Samarbeidet med nasjoner på Vest-Balkan går 20 år tilbake i tid. Hva har blitt oppnådd så langt?

Vi har jobbet med disse landene under ulike finansielle instrumenter for potensielle søkerland. Gjennom årene har Vest-Balkan blitt en integrert del av Eionet, og alle land leverer regelmessig de nødvendige dataene til Det europeiske miljøbyrået (EEA).

EEA produserer en årlig oversikt over medlems- og samarbeidslandenes prestasjoner. Vest-Balkan har over årene vist klar fremgang og presterer generelt på nivå med EEA-medlemslandene; noen av dem oppfyller til og med 100 % av kravene når det gjelder aktualitet og datakvalitet. Vest-Balkan har også blitt en integrert del av Det europeiske miljøbyråets rapport om «Europas miljø – tilstand og utsikter», også kjent som EEAs State of the Environment Report (SOER), som produseres hvert femte år.

Hvordan passer dette samarbeidet inn i EUs grønne vekststrategi «European Green Deal»? Streber landene på Vest-Balkan etter å nå disse målene?

Vest-Balkan gikk med på en grønn dagsorden for Vest-Balkan «The Green Agenda for the Western Balkans» som i stor grad er i tråd med den grønne vekststrategien og har fått bred støtte fra landene. 

EEA utarbeider for tiden et prosjektforslag med midler fra EUs tiltredelsesfond (IPA III). Dette forslaget vil være helt på linje med den grønne dagsorden og vil ta for seg et stort antall emner, herunder avkarbonisering, sirkulær økonomi, fjerne forurensning, bærekraftige matsystemer og biologisk mangfold. Med dette forslaget har Det europeiske miljøbyrået (EEA) som mål å hjelpe landene på Vest-Balkan til å nå målene som er fastsatt i denne «The Green Agenda for the Western Balkans»

Hvordan ser du for deg at dette samarbeidet vil utvikle seg i årene som kommer? Er fullt EEA-medlemskap et alternativ?

Medlemskap i EEA er i samsvar med grunnforordningen åpent for «tredjeland». EEA har allerede fem medlemsland som ikke er medlem i EU.

I lys av dette ser vi klart at det er muligheter for et EEA-medlemskap når landene er teknisk klare. Dette er i stor grad en politisk prosess som EEA har liten innflytelse over; vi er imidlertid svært forpliktet til å opprettholde, og intensivere, våre relasjoner i løpet av de kommende årene, noe som er nedfelt i «EEA-Eionet-strategien 2021-2030».

Intervju publisert i EEAs nyhetsbrev, desember 2021