Intervju – Vurdering og håndtering av Europas klimarisikoer

Hva er EUCRA-rapporten?

Marianne: EUCRA er den aller første europeiske vurderingen av klimarisikoer som påvirker kontinentet. Rapporten bygger i stor grad på eksisterende vitenskapelig kunnskap, deriblant vurderingsrapporter fra FNs klimapanel samt relevant kunnskap fra Det felles forskningssenter og Copernicus Climate Change Service.

Hva er nytt og unikt med rapporten?

Julie: Sammenlignet med andre rapporter presenterer EUCRA flere nye elementer, for eksempel en systematisk vurdering av et stort antall klimarisikoer for Europa, støttet av et uavhengig panel for risikogjennomgang , og et sterkere fokus på sammensatte, overlappende, tverrsektorielle og grenseoverskridende risikoer og ikke-klimatiske risikofaktorer.

Den tar også eksplisitt hensyn til fordelingsrettferdighet knyttet til klimakonsekvenser og -tilpasning. For hver av de 36 alvorlige klimarisikoene som er vurdert i EUCRA, har vi også hatt som mål å kartlegge hvem som eier risikoene, og i hvilken grad det haster å gjøre noe. Og vi har konsultert en lang rekke aktører gjennom hele vurderingsprosessen, deriblant en egen arbeidsgruppe nedsatt av Kommisjonen der mer enn 20 generaldirektorater var representert.

Hvilken rolle har du hatt i prosjektet?

Julie: Min karriere hos EEA startet i august 2022, noen måneder etter at EUCRA-prosjektet startet. Jeg var en del av kjerneteamet som koordinerte prosjektet. Det er vanskelig å finne de riktige ordene for å beskrive hvor innfløkt det har vært å koordinere dette prosjektet, med om lag hundre forfattere involvert, dels fra ETC on Climate Change Adaptation og LULUCF, dels fra EU-kommisjonens felles forskningssenter og andre organisasjoner, og de mange kontaktene med aktører.

Hans-Martin: Jeg har vært involvert i EUCRA fra de første kontaktene med EU-kommisjonen i begynnelsen av 2022. Den opprinnelige ideen til EUCRA var en akademisk bok skrevet av tekniske eksperter. Helt fra starten av foreslo jeg en tilnærming med mye sterkere involvering av aktører for å gjøre rapporten relevant og nyttig for beslutningstakere.

Siden da har jeg vært med på både opp- og nedturer underveis i prosjektet. Men den store interessen fra pressen og politiske aktører på høyeste nivå etter at rapporten ble offentliggjort, viser at arbeidet har vært verdt det. 

Marianne: Jeg er også veldig glad for å ha vært en del av EUCRAS kjerneteam nesten helt fra begynnelsen av. Min rolle har vært å planlegge kommunikasjonsaspektene ved EUCRA, noe som har involvert koordinering med våre eksterne partnere og samarbeid med EEA-kollegaer som har vært ansvarlige for forskjellige sider ved den overordnede kommunikasjonen og dessuten produksjonen av rapporten. I denne sammenheng setter vi også stor pris på det gode samarbeidet vi har hatt med EEA-teamet vårt i Brussel.

Hva annet har inngått i kommunikasjonsplanleggingen om EUCRA?

Marianne: Ett av de viktigste aspektene har vært kontakten med våre aktører — både de som er involvert i vurderingen, og dem vi håper vil bruke rapporten. Et annet område vi har hatt stor fokus på er skrivning og det visuelle, og våre kollegaer har gjort et utmerket arbeid med å gjøre innholdet svært engasjerende og tydelig.

Da det nærmet seg dagen rapporten skulle offentliggjøres, ble fokus naturligvis flyttet til det eksterne arbeidet med å sørge for at rapporten blir godt mottatt av pressen og andre, bredere målgrupper. Alt i alt har det vært et spennende arbeid, og det er hyggelig å se hvor mye oppmerksomhet rapporten nå får.

Hvordan er rapporten blitt mottatt?

Hans-Martin: EUCRA har allerede fungert som en påminnelse for beslutningstakere på forskjellige nivåer om at proaktiv klimatilpasning ikke bare er relevant for avsidesliggende regioner, men at det også er nødvendig i Europa. Endeløse nye temperaturrekorder og katastrofale ekstremværhendelser i Europa de siste årene har beredt grunnen for å motta dette budskapet. Den store medieinteressen i mange land har også brakt temaet klimarisiko og -tilpasning ut til europeiske innbyggere som snart vil stemme fram et nytt Europaparlament.

Vi har allerede mottatt mange invitasjoner til å legge fram resultater fra EUCRA, fra ministertoppmøter til arbeidsgrupper nedsatt av Rådet og fra sentralbanker til nasjonale miljøbyråer og risikovurderingssentre. Dette gjør at vi kan presentere ytterligere relevant kunnskap i tillegg til EUCRA, innlemmet fra andre EEA-rapporter, Climate-ADAPT og European Climate and Health Observatory.

Hva håper du blir resultatet av dette arbeidet?

Julie: Til sjuende og sist håper jeg at både selve EUCRA-rapporten og prosessen som førte til den, vil bidra til at Europa står bedre rustet mot klimarisikoer og i sammenheng med andre miljø- og sosialpolitiske mål.

Hans-Martin: Jeg håper også at resultatene av EUCRA kan styrke den nye Kommisjonens tilpasningsagenda, og at de er nyttige for å fastsette prioriteringer både når det gjelder sektorer, utsatte systemer og geografiske områder. Et første skritt ble allerede tatt da Kommisjonen vedtok en melding om klimarisikoer og robusthuet, og Europaparlamentet holdt en plenumsdebatt om EUCRA, begge bare én dag etter at EUCRA ble offentliggjort.

Hva slags annet arbeid vil EEA gjøre på dette området i nær framtid?

Hans-Martin: Neste måned vil EEA offentliggjøre flere viktige klimatilpasningsprodukter, blant annet om tilpasning i byer og om klimaendringer og helse, med fokus på vann. Selvfølgelig reflekterer vi også rundt en mulig andre utgave av EUCRA. I de kommende ukene og månedene vil vi imidlertid fokusere på å spre funnene i EUCRA-rapporten til et bredt spekter av aktører.