Pressemelding - København, mandag 3. juli 2006

Snart ingen vei tilbake for Europas kystlinje

Konsekvensanalyse klar idet millioner legger ut på årlig utfart til kysten

Ifølge en rapport som Det europeiske miljøbyrå (EEA) i København i dag legger fram, er trusselen mot Europas unike kystmiljø stadig stigende på grunn av dets popularitet.

Rapporten, "The changing face of Europe's coastal areas", advarer om at den raskt økende bruken av kystområdene, hvor fritids- og turistnæringen er viktigste pådrivere, truer med å ødelegge den skjøre balansen i økosystemene på kysten.

For eksempel har om lag to tredeler av Europas våtmarker (som for det meste finnes på kysten) gått tapt siden begynnelsen av 1900-tallet. Rapporten påpeker at utbyggingen langs Middelhavskysten har skapt fenomenet "the Med wall" (Middelhavsmuren), dvs. at over 50 % av kystlinjen domineres av betong.

"Det er på kysten vi finner de frodigste økosystemene både når det gjelder antallet og variasjonen av planter og dyr. Kystlinjene fungerer også som økonomiske innfallsporter til Europa, de er en viktig bestanddel i oppbyggingen av mange lokalsamfunn og er avgjørende for livskvaliteten vår," uttalte professor Jacqueline McGlade, adm.dir. i EEA.

"For å beskytte kystområdene må vi imidlertid ikke bare se på dem som tumleplass eller transportårer med ubegrenset potensial for utbygging, beboelse, fritidsbruk og skipsfart, men som sårbare systemer som er grunnsteinen for landskaper og rekreasjonsområder i mange lokalsamfunn," fortsatte professor McGlade.

I rapporten påpekes det at befolkningstettheten langs Europas kystlinje er høyere og fortsetter å øke raskere enn i innlandsområdene. Mellom 1990 og 2000 økte arealet av kunstige overflater (hovedsaklig veier og bygninger) i kystsonene i nesten alle europeiske land.

Raskest var utviklingen i Portugal (34 % økning på 10 år), Irland (27 %), Spania (18 %), fulgt av Frankrike, Italia og Hellas. Den regionen som er sterkest rammet, er det vestlige Middelhavet. Økonomisk omstrukturering, hvorav mye er subsidiert av EU, har vært en pådriver for infrastrukturutbyggingen, som i sin tur har medført at boligbyggingen har spredt seg.

Rapporten fastslår at klimaendringer, en aldrende, mer velstående befolkning, mer fritid og billigere reiser er medvirkende til presset som fører til krise for Europas kystlinjer.

"Tenk bare på hva som trengs av infrastruktur for å frakte en familie fra Nord-Europa til en strand i Spania - transportpolitikk og subsidier, passavtaler og finansiering, for bare å nevne noen. Så kan man tenke på konsekvensene for reisemålet. Som turister bidrar vi til den lokale økonomien og sysselsettingen, men vi forårsaker også forurensning og forringelse av økosystemene i områder som har liten politisk beskyttelse og er dårlig rustet til å tåle slik intens bruk. Selv om konsekvensene er lokale, ligger presset og løsningene på europeisk nivå," sa professor McGlade.

Til tross for at situasjonen er utfordrende, byr det seg nye muligheter til å håndtere problemstillingene knyttet til kysten på en mer helhetlig måte, hvor kysten betraktes som mosaikker av elver og deres nedbørfelt, kystsoner og marine regioner. Den pågående gjennomføringen av "integrert kystsoneforvaltning" (integrated coastal zone management - ICZM), som ble gjennomgått av Europakommisjonen i 2006, er et positivt bidrag i så måte, fastslår rapporten.

"Politiske initiativer for å verne Europas kystlinje har lange tradisjoner, men de har aldri blitt gjennomført på en integrert måte. Integrert kystsoneforvaltning omfatter alle relevante interessenter og betrakter kystsonen i et langsiktig perspektiv i et forsøk på å balansere behovet for utvikling i forhold til hensynet til at akkurat de ressursene som underbygger kystøkonomiene, må beskyttes. Det tas også hensyn til offentlighetens bekymring for forringelsen av den miljømessige, samfunnsøkonomiske og kulturelle tilstanden til Europas kystlinje," uttalte professor McGlade.

Merknader til redaktøren:

Rapporten finnes i sin helhet på EEAs nettside, på følgende lenke: http://reports.eea.europa.eu/eea_report_2006_6/en

For ytterligere informasjon om EEA, besøk vårt nettsted: http://www.eea.europa.eu

Faktaboks om Europas kyst

• 80 % av forurensningen i havet kommer fra landbasert menneskelig aktivitet.
• Befolkningstettheten er høyere langs kysten enn i innlandet. I Europa er befolkningstettheten i kystregionene (NUTS3) i gjennomsnitt 10 % høyere enn i innlandet. For noen land kan den imidlertid være over 50 % høyere. I mange regioner er befolkningstettheten langs kysten minst fem ganger så høy som gjennomsnittet i Europa.
• Mellom 1990 og 2000 økte arealet av kunstige overflater med 190 km2 pr. år. På grunn av at endringer i arealdekke fra naturlig til kunstig arealdekke og utvikling av infrastruktur er så ugjenkallelige, anses disse endringene som en av de største truslene mot kystsonenes bærekraftighet. 61 % av totalt arealbeslag av kunstige overflater skyldes boliger, tjenestetilbud og rekreasjon.
• Det var betydelig økning i antallet nye arter som invaderte Europas havområder mellom 1960-årene og 1980-årene, særlig i Middelhavet. Det begynner å bli både vanskelig og dyrt å holde kontroll med den innvirkning de har på de naturlige økosystemene langs kysten. Maneten Mnemiopsis leydyi er et vanlig eksempel. Det skjedde en eksplosiv vekst i populasjonen av denne maneten etter at den først ble innført med ballastvann på skip sent på 1980-tallet. Dette fikk store konsekvenser for fiskearter, østers og de manetartene som opprinnelig fantes i Svartehavet (EEA, 2005b). Maneten fant til og med veien inn i det helt innelukkede Kaspihavet, og førte til alvorlige endringer i hele økosystemet (Karpinsky et al., 2005).
• Globalt har overflatetemperaturen i havet steget med gjennomsnittlig 0,6 °C siden slutten av 1800-tallet. Oppvarmingen av overflatevannet i sjøen har medført en omfordeling og tap av marine organismer og hyppigere oppblomstring av unormale og giftige planteplankton.