Helserisiko forårsaket av flom, tørke og vannkvalitet krever hastetiltak

EEA-rapporten «Responding to climate change impacts on human health in Europe: focus on floods, droughts and water quality» (Tiltak mot konsekvensene av klimaendringer for menneskers helse i Europa: fokus på flom, tørke og vannkvalitet) ser nærmere på hvordan de vannrelaterte konsekvensene av klimaendringene allerede merkes på helsen og velværet i Europa. Det kan være snakk om dødsfall, skader, utbrudd av smittsomme sykdommer og konsekvenser for den psykiske helsen. 

Mellom 1980 og 2022 ble det registrert 5 582 flomrelaterte dødsfall og 702 skogbrannrelaterte dødsfall i 32 europeiske land. Allerede i dag bor én av åtte europeere i områder der det potensielt er fare for elveflom, og rundt 30 prosent av befolkningen i Sør-Europa opplever permanent vannmangel. Klimaendringene vil i enda høyere grad utsette mennesker for ekstreme værforhold med alvorlige helseskadelige konsekvenser. Eldre, barn, personer med dårlig helse, lavinntektsgrupper, bønder og nødetater er blant de gruppene som opplever de største helseskadelige konsekvensene av flom, tørke, skogbranner eller vann- og vektorbårne sykdommer. 

Ifølge rapporten haster det derfor å gjennomføre eksisterende EU-regelverk, spesielt forskjellige klima-, vann- og helsepolitiske tiltak. Disse tiltakene må deretter integreres videre, og allerede eksisterende løsninger må gjennomføres på alle sektorer og forvaltningsnivåer for å beskytte liv, hindre negative helsemessige resultater og øke velværet.

Det er av største betydning å beskytte menneskers liv og helse mot konsekvensene av klimaendringene, deriblant tørke, flom og redusert vannkvalitet, og det haster. Eksisterende klima-, vann- og helsepolitikk i Europa er et godt utgangspunkt, men politikken må gjennomføres mer bredt og systematisk. For å sikre vår framtidige velvære er alle forvaltningsnivåer på mange sektorer nødt til å få på plass effektive løsninger, slik at vi kan forebygge og redusere konsekvensene for den fysiske og psykiske helsen. Vi støtter dem med kunnskap gjennom virksomheten til EEA og Det europeiske klima- og helseobservatoriet.

Leena Ylä-Mononen
EEAs administrerende direktør

Raskere gjennomføring av effektive løsninger

For å stille bedre forberedt til framtidens klimarelaterte helseutfordringer som følge av flom, vannmangel og redusert vannkvalitet, er det behov for tiltak på både helsesektoren og andre sektorer som påvirker helsen, blant annet vannforvaltning, arealplanlegging, bygningers utforming eller forsikring.

Formålet med EEA-rapporten er å inspirere til handling ved å vise forskjellige eksempler på praktiske løsninger som er gjennomført i EØS-medlemslandene og andre land de samarbeider med.

En forutsetning for kraftigere tiltak er større integrering av klimaendringer i helsepolitikken i medlemslandene og økte ressurser og større kompetanse for tilpasning til klimaendringer med fokus på helse på regionalt og lokalt nivå. Tiltak som kan gi raske gevinster omfatter å skape større oppmerksomhet i befolkningen om risikoene og løsningene, mens mer langsiktige tiltak, blant annet forbedringer av infrastrukturen og naturbaserte løsninger, krever systematisk planlegging og investering. Forskjellene i sårbarhet i forskjellige befolkningsgrupper og konsekvensenes geografiske variasjon krever en rettferdig, målrettet strategi for å forebygge helseskadelige konsekvenser for alle i et klima i endring.

De viktigste risikoene som krever handling

Flom

• Mellom 1980 og 2022 ble det registrert 5 584 flomrelaterte dødsfall i de 32 EØS-medlemslandene.
• I dag bor det rundt 53 millioner mennesker (12 prosent av Europas befolkning) i områder der det er potensiell risiko for elveflom, men ofte er områdene flomsikret. Dette tallet økte med 935 000 mellom 2011 og 2021, noe som viser en kontinuerlig utvikling i flomområdene.
• Ett av ni sykehus i Europa ligger i områder der det er potensiell fare for elveflom.

Tørke og vannmangel

• På grunn av etterspørselen etter vann og tørke opplever visse regioner i Europa nesten permanent vannmangel, og dette er ikke bare i sør.
• Langvarige perioder med tørt og varmt vær fører til lettere spredning av skogbranner, hovedsakelig i Sør-Europa, men stadig oftere i andre regioner også. Mellom 1980 og 2022 mistet 702 mennesker livet direkte gjennom skogbranner i de 32 EØS-landene, og mange flere ble rammet av røyken fra skogbrannene.

Vannkvalitet

• Stigende luft- og vanntemperaturer fører til kraftigere framvekst av sykdomsframkallende stoffer. Dette øker risikoen for vannbårne sykdommer.
• Kraftig nedbør gjør det dobbelt så sannsynlig med skadelige konsentrasjoner av sykdomsframkallende stoffer i vannmasser på grunn av forurenset avrenning og kloakk som renner ut.
• I lavtliggende områder fører havnivåstigning til at saltvann trenger inn i grunnvann og overflatevann, og dette får smittevirkninger på avlinger.
• Lave strømmer i tørre perioder fører til høyere konsentrasjoner av forurensende stoffer, noe som krever dyr rensing av avløpsvann. I tørre og varme perioder kan oppblomstring av cyanobakterier i næringsrikt vann true vannkvaliteten.

Om rapporten

Rapporten er publisert som en del av virksomheten til Det europeiske klima- og helseobservatoriet og viderefører og utfyller observatoriets arbeid. Rapporten er en oppfølging av den europeiske klimarisikovurderingen som ble offentliggjort tidligere i år, og som framhevet helse som én av de utsatte sektorene.