Helse og miljøkonsekvensene av eksponering for luftforurensning er fortsatt store i Europa

Selv om det er utfordrende å redusere vår eksponering for luftforurensende stoffer, bekrefter dataene en trend der de estimerte konsekvensene for helsen forårsaket av langvarig eksponering for tre viktige luftforurensende stoffer (svevestøv, nitrogendioksid og ozon) forbedrer seg,ifølge EEAs orientering «Harm to human health from air pollution in Europe: burden of disease status 2024».

Mellom 2005 og 2022 har antall dødsfall i EU som kan tilskrives svevestøv eller PM_2,5 falt med 45 %. Man er dermed i rute for å nå målet om 55 % reduksjon i EUs handlingsplan for nullforurensning for 2030.

Det er godt nytt for alle innbyggere at vi har strengere EU-regler for luftkvalitet på plass fra og med i dag, men fortsatt er det for mange mennesker over hele Europa, særlig i byene, som påvirkes negativt av dårlig luftkvalitet, noe som fører til sykdom og for tidlig død, og som i stor grad kan forebygges ved å redusere nivåene av disse forurensende stoffene i miljøet. Luftforurensning har også større negative konsekvenser og skader økosystemenes helse, noe som gjør det enda viktigere å styrke innsatsen for å rense luften.

Leena Ylä-Mononen
EEAs administrerende direktør

Nye EU-regler for luftkvalitet på plass

Det reviderte luftkvalitetsdirektivet, som trådte i kraft i dag, bringer EUs grenseverdier for luftkvalitet nærmere WHOs standarder, noe som bidrar til ytterligere reduksjon av helsekonsekvensene av luftforurensning i årene som kommer. Likevel er luftforurensning fortsatt den største miljømessige helsefaren for europeere (etterfulgt av andre faktorer som eksponering for støy, kjemikalier og de økende effektene av klimarelaterte hetebølger på helsen) og forårsaker kronisk sykdom og dødsfall, spesielt i byer og byområder.

Ifølge de siste estimatene fra EEA skyldtes minst 239 000 dødsfall i EU i 2022 eksponering for forurensning knyttet til svevestøv (PM_2,5) over WHOs anbefalte konsentrasjon på 5 µg/m³. 70 000 dødsfall kan tilskrives eksponering for forurensning med ozon (O₃), og 48 000 dødsfall kan tilskrives eksponering for forurensning med nitrogendioksid (NO₂).

Disse dødsfallene kunne vært unngått hvis verdiene i WHOs retningslinjer i 2022 ble oppfylt. Nøkkelinformasjon for hvert land er tatt med i et eget vedlegg til denne pressemeldingen, medregnet informasjon om helse- og økosystemkonsekvenser på nasjonalt plan.

Foruten for tidlige dødsfall har det betydelige konsekvenser å leve med sykdommer relatert til luftforurensning. Det er avgjørende at man tar hensyn til disse konsekvensene når man vurderer den samlede helsebyrden som luftforurensning medfører, og de fordelene som renere luft i Europa vil medføre, heter det i EEAs orientering.

Luftforurensningens konsekvenser for naturen

Luftforurensning har også negative konsekvenser for naturen vår. En egen EEA-orienter, «Impacts of air pollution on ecosystems in Europe», ser på hvordan vegetasjon er utsatt for viktige luftforurensende stoffer, og hvordan dette omsettes til avlinger og økonomiske tap.

EEAs orientering viste at nitrogen i luften, som avsettes på økosystemer, øker næringsmengden (eutrofiering) som fører til endringer i økosystemets struktur og funksjon (endringer i hvilke plantearter som kan vokse i et område). Det er verdt å merke seg at 73 % av økosystemene i EU lå over de kritiske mengdene for eutrofiering i 2022.

Handlingsplanen for null forurensning omfatter målet om å redusere økosystemområdet der nitrogenavsetningen overstiger kritiske mengder med 25 % innen 2030 sammenlignet med nivåene i 2005. Det er lite sannsynlig at dette målet vil bli nådd, ettersom det falt med 13 % mellom 2005 og 2022. 

Om lag en tredjedel av Europas landbruksland ble også utsatt for konsentrasjoner av ozon på bakkenivå over terskelverdien som er satt for beskyttelse av vegetasjon i henhold til EU-regelverket. Dette resulterte i skader på avlingene, reduserte avlinger og et estimert økonomisk tap på minst 2 milliarder euro. Ozon skader skog og planter ved å redusere vekstraten, redusere avlingene og påvirke det biologiske mangfoldet. I 2022 overskred 62 % av det totale skogarealet i de 32 EØS-medlemslandene de kritiske nivåene som er satt for å beskytte skogene mot ozon. Betydelige reduksjoner i utslipp av svoveldioksid (SO₂) de siste tiårene har for det meste fått bukt med problemet med forsuring.

Bakgrunn

EEAs orienteringer: «Harm to human health from air pollution in Europe: burden of disease status 2024» og «Impacts of air pollution on ecosystems in Europe», er en del av EEAs pakke om luftkvalitet i Europa 2024.

EEA har estimert dødelighet som følge av eksponering for luftforurensning siden 2014. EEA bruker anbefalingene for helsekonsekvenser i WHOs retningslinjer for luftkvalitet 2021. Som oppgitt i tidligere år bør helsekonsekvensene av ulike typer luftforurensning ikke legges sammen, slik at det ikke forekommer dobbelttelling på grunn av overlapping av data. Dette gjelder både for dødelighet og sykdom.

Foruten disse to orienteringene er oppdaterte faktaark om luftforurensning også blitt publisert for hvert land. Disse faktaarkene inneholder et sammendrag av viktige data knyttet til luftforurensningsutslipp og luftkvalitet, deriblant trender i forurensning over tid og helsekonsekvenser knyttet til konsekvensene av forurensning i hvert land.

Det reviderte luftkvalitetsdirektivet, direktiv (EU) 2024/2881, trer i kraft i dag, 10. desember 2024, etter at det ble vedtatt 23. oktober 2024. Direktivet innfører nye luftkvalitetsstandarder som skal nås i 2030, og som er mer i samsvar med WHOs anbefalinger, og en forpliktelse til å overvåke ytterligere forurensende stoffer som ultrafine partikler, svart karbon og ammoniakk.

Ytterligere informasjon om det reviderte direktivet finnes i nyhetsartikkelen og videoen fra Europakommisjonen.