neste
forrige
elementer

Nyheter

EUs klimagassutslipp falt i fjor, men økte innsatser fortsatt nødvendig for å møte ambisiøse 2030-mål

Endre språk
Nyheter Publisert 22.12.2023 Sist endret 22.01.2024
4 min read
Photo: © Nikolaus Spannbauer, Well with Nature /EEA
Topics:
Utslippene av klimagasser i hele Den europeiske union gikk ned med to prosent i fjor sammenlignet med 2021-nivåene ifølge estimater i den siste rapporten "Trends and Projections" fra Det europeiske miljøbyrået (EEA) som ble publisert i dag. Men til tross for gevinster i utslippsreduksjoner, fornybar energi og energieffektivitet, advarer rapporten om at akselerert handling er presserende nødvendig for å møte EUs ambisiøse klima- og energimål.

Nå som mesteparten av EUs klima- og energilovgivning under "Klar for 55-pakken" er på plass, jobber EU og medlemslandene nå med å målene ifølge rapporten Trends and projections in Europe 2023 som beskriver fremdriften.

Ettersom klimagassutslippene gikk tilbake til en nedadgående tendens etter stigningen i 2021 etter Covid-19-pandemien, rapporterte medlemsstatene også et høyere ambisjonsnivå for 2030-reduksjoner og tusenvis av nasjonale politikker og tiltak for å innfri klima- og energimål. Selv om rapporten fremhever noen positive tegn på fremgang, understreker den også at innsatsen må minst dobles for å nå de ambisiøse målene som er satt for slutten av dette tiåret.

 

Klima- og energifremdrift frem til 2030

EU har redusert nettoutslippet av klimagasser, inkludert internasjonal luftfart, med 31 % sammenlignet med 1990-nivået, samtidig som EU har bidratt til å fremme økonomisk vekst. På bakgrunn av skyhøye naturgasspriser var 2022 vitne til en reduksjon på 2 % i klimagassutslippene, drevet av betydelige reduksjoner i bygnings- og industrisektoren mens utslippene fra energiforsyning og transport økte.

For å nå utslippsreduksjonsmålet for 2030 må tempoet i de årlige reduksjonene av klimagassutslipp i Europa mer enn dobles sammenlignet med den årlige fremgangen siden 2005 ifølge rapporten fra Det europeiske miljøbyrået. Det er særlig behov for raskere reduksjoner av utslipp fra veitransport, bygninger, landbruk, avfall og småbedrifter, som alle omfattes av innsatsfordelingsforordningen. Reduksjoner i energiforbruk og vekst av fornybar energi må gå enda raskere for å nå 2030-målene som inngår i de nylig vedtatte direktivene om energieffektivisering og fornybar energi.

Samtidig indikerer rapporten merkbar fremgang på bestemte områder. Mens vind og sol hadde en beskjeden tilstedeværelse i elektrisitetssektoren i 2005, har dens estimerte andel i elektrisitetsproduksjon passert 20 % i 2022. Den nylige utbyggingen av solenergi utmerket seg spesielt med en vekst på 28 % i løpet av 2022. Rapporten viser også til en bemerkelsesverdig økning i salget av varmepumper i løpet av 2022 og den økende andelen elbiler, som utgjorde en andel på 22 % av det totale nybilsalget i fjor.

I mars 2023 rapporterte medlemslandene mer enn 3000 politikker og tiltak for å nå energi- og klimamålene. De forutser at tiltak som allerede er på plass over hele Europa, vil føre til en reduksjon på 43 % i 2030 for totale netto klimagassutslipp, inkludert internasjonal luftfart, mens ytterligere tiltak som for tiden planlegges, vil øke reduksjonene til 48 %. I fjor anslo medlemsstatene denne reduksjonen til totalt bare 41 %, noe som indikerer en felles økning i ambisjonene over hele Europa det siste året. Dette vil imidlertid fortsatt gi et gap på sju prosentpoeng opp til EUs klimamål for 2030 på 55 %.


Etter 2030

Ser man forbi 2030 er gapet mellom den forventede effekten av politikk og tiltak og målene større, sier rapporten fra Det europeiske miljøbyrået. Den advarer om at tidsvinduet for å få på plass de riktige beslutningene og teknologiene er begrenset, noe som gjør det viktig at klimanøytralitet tas i betraktning i tiltak som gjelder mange sektorer. Rapporten fremhever spesielt at det fram mot 2050 er et presserende behov for å fremskynde innsatsen innen transport og landbruk, som hittil har ligget etter andre sektorer når det gjelder å redusere utslippene, og nevner det avgjørende bidraget fra økt CO2-opptakskapasitet innen sektorene landbruk, landbruksendringer og skogbruk.

Oppdateringen av medlemslandenes nasjonale energi- og klimaplaner (NECP) med utkast som har blitt lagt frem siden sommeren 2023 og endelige oppdaterte NECP-er som forventes å foreligge innen 30. juni 2024, gir medlemslandene en mulighet til å etablere sterkere politikker og tiltak og øke ambisjonsnivået. Rapporten sier at oppdateringen av disse planene, sammen med den raske implementeringen av tiltak vedtatt på EU-nivå, er avgjørende faktorer for å nå målene.


Det europeiske miljøbyråets støtte til rapportering om fremdriften i EUs klimalov

Det europeiske miljøbyrået lanserer samtidig sin statusorientering for rapporterte nasjonale tilpasningstiltak i 2023 som presenterer den nåværende utviklingsstatusen for nasjonal tilpasningspolitikk. Begge blir utgitt samtidig under EUs klimalovprogresjonsvurdering som ser på både reduksjons- og tilpasningsarbeid på tvers av EUs medlemsland.

 

 

Do you want to know more about the EU's progress towards its 2030 climate and energy goals?

Explore our Climate and Energy platform

© Image by Manh Ngoc Nguyen, Well with Nature /EEA

 

EEA's climate and energy package

Updated climate and energy indicators:

Datasets:

Permalinks

Geographic coverage

Temporal coverage

Topics

Topics: