Helse og miljø, inkludert luft- og støyforurensning – EEAs arbeid settes under lupen

Catherine, hvorfor jobber EEA med helse og miljø? Hva utgjør de største farene for vår helse?

Menneskelig helse og miljøets helse er tett sammenknyttet. Kroppene våre trenger ren luft, vann og mat hver eneste dag for å fungere. Vi trives som folk og samfunn ved å bruke tid i naturen, ved å trene, være sosiale og slappe av. Samtidig vil kropp og sjel skades når vi bor, arbeider, går på skole eller leker i forurensede miljøer. Det å beskytte naturen handler ikke bare om å beskytte planeten. Det handler om å sørge for vår egen og våre barns helse og velvære. Å hindre forurensning er et offentlig helsetiltak.

De største umiddelbare helserisikoene er luft- og støyforurensning, og da spesielt i byene. I et lengre perspektiv, utgjør klimaendringene en eksistensiell risiko for vårt levesett. Dette omfatter direkte tap av menneskeliv på grunn av hetebølger, skogbranner og oversvømmelser, i tillegg til langsiktige trusler mot matproduksjonen forårsaket av nye værmønster. Vi har også sett en endring i hvordan smittsomme sykdommer sprer seg, på grunn av at insekter som bærer disse sykdommene beveger seg nordover etter hvert som klimaet blir varmere. Vi vet også at visse kjemikalier utgjør en helserisiko.

Hva slags arbeid har EEA gjort så langt innenfor dette området?

Vi jobber med å få en bedre forståelse av hvordan miljøet påvirker vår helse og velvære. Vi samler inn beviser på hvordan folk i Europa utsettes for en rekke miljørisikoer, inkludert luftforurensning, støy, klimaendringer og kjemikalier. Vår siste rapport Healthy environment, healthy lives: how the environment influences health and well-being in Europe — European Environment Agency sammenfatter de nyeste bevisene og gjør en vurdering av helsepåvirkningen. WHO har beregnet at ett av åtte dødsfall i Europa er forårsaket av miljøforurensning. Disse dødsfallene kan hindres og kan unngås ved å sette inn miljøtiltak.

Vi ser også på hvordan miljørisikoer fordeles i samfunnet og har sett av de mest sårbare gruppene i samfunnet også er de som utsettes mest for endringene i miljøet. Sosialt utsatte samfunn utsettes for mer forurensning. Fattige, barn, de eldre og personer må dårlig helse påvirkes i større grad negativt enn andre av miljømessige helserisikoer. Denne ujevne risikofordelingen forverrer den ujevnt fordelte helsen som eksisterer i Europa.

På den positive siden, ser vi også på fordelene som naturen har. De aller fleste i Europa har for eksempel tilgang til drikkevann av høy kvalitet, mens europeiske badevann er av ypperste kvalitet og gir gode muligheter for trening og avslapping.

Hvordan støtter EEAs arbeid den europeiske grønne pakten (Green Deal)?

EEAs miljø- og helsearbeid sammenstiller tilgjengelige bevis på hvordan helsen i hele Europa påvirkes av forurensning, klimaendringer og et dårligere økosystem. Vår nylige rapport Europas miljø – Tilstand og utsikter 2020 (SOER 2020) beskriver hvordan vår nåværende livsstil med hensyn til hva vi produserer og forbruker, energibruken vår, hvordan vi beveger oss og matsystemet vårt, fører til dårligere miljø. Denne kunnskapsbasen understøtter arbeid for å endre den dynamikken gjennom en overgangsløsning i henhold til den europeiske grønne pakten.

Alberto, hvorfor er luftkvalitet så viktig for europeisk helse?

Luftforurensning anses for å være den største miljøfaren i Europa. I følge de nyeste beregningene våre, har eksponering for fine partikler (det forurensende stoffet som mest helsefarlig), ført til mer enn 400 000 dødsfall som kunne vært hindret i Europa i 2018. Disse dødsfallene var hovedsaklig forårsaket av hjerte- og karsykdommer, respirasjonssykdommer og kreft. Men i tillegg til disse svært alvorlige sykdommene, er det stadig mer som tyder på at eksponering for luftforurensning også påvirker helsen på andre måter. Vi kan blant annet nevne type 2 diabetes, systemisk inflammasjon eller mentalsykdommer som Alzheimers sykdom og demens.

Luftforurensning påvirker også miljøet ved for eksempel å redusere biomangfoldet i visse økosystemet, i tillegg til at det påvirker veksten til planter og avlinger. Det påvirker også bygningsmiljøet ved for eksempel å skade vår kulturarv.

Hvordan har situasjonen blitt bedre de senere årene? Hvilke utfordringer er det som fremdeles må løses?

Implementeringen av EU-regler, nasjonale regler, lokale regler og tiltak har ført til en reduksjon i utslippet av luftforurensende stopper og dermed redusert eksponeringen for innbyggerne, noe som gir færre helseplager.

Utslippene varierer i henhold til forurensende stopper og økonomiske sektorer. Jordbruk og drivstoffbruk i forbindelse med oppvarming av husholdninger er to av sektorene som har størst potensiale for ytterligere reduksjon av utslipp. Et annet problem som fremdeles finnes, til tross for stadige reduksjoner, er at vi fremdeles ser altfor mange dødsfall som kunne vært hindret. Økende klimaendringer på grunn av produksjonen av forurensende stoffer som ozon er også en bekymring, og vi må også se på synergier i regelverket som skal hindre luftforurensning og klimaendringer.

Eulalia, hvorfor overses ofte støyforurensning, og hvilket arbeid gjør EEA innenfor dette området?

Mange har ikke forstått at støyforurensning er et viktig problem. Det påvirker helsen vår. Når vi tenker på at støy kan påvirke helsen vår, tenker vi ofte på at man er på konsert eller på at man er i nærheten av støyende maskineri som kan skade hørselen vår. Det mange ikke har forstått, er at konstant støy fra for eksempel trafikk kan føre til andre plager som ikke har noe med hørselen å gjøre, og dette er alvorlige sykdommer som koronar hjertesykdom, høyt blodtrykk, overvekt, diabetes osv. Myndighetene anerkjenner at støy er et problem, og det er derfor vi hatt har et europeisk direktiv om miljøstøy siden 2002 og nye retningslinjer fra WHO. Problemet handler mer om faktisk å handle og ha økonomien til å gjennomføre det. Det er et vanskelig problem, fordi mange byer og omliggende områder av disse ser økende tilflytting og dermed øker også behovet for å forflytte seg.

Byråets arbeid med støy har fokusert på å vurdere hvilken påvirkning støy har på europeisk nivå. Vi evaluerer hvordan støyeksponering påvirker helsen til europeere basert på de nyeste europeiske dataene.

Hva er de viktigste funnene i gjennomgangen? Hva skiller den fra EEA-rapporten som kom ut tidligere i år?

EEA-rapporten Environmental Noise in Europe ble publisert i mars. Og vi publiserer nå en gjennomgang som beskriver helserisikoene ved eksponering for miljøstøy i Europa. Gjennomgangen beskriver indikatorer som vil brukes i arbeidet med fremtidige mål for å redusere helsepåvirkningen fra støy. Med hensyn til spesifikk helsepåvirkning, har vi beregnet av kronisk eksponering for støy bidrar til 48 000 nye tilfeller av hjertesykdom og 12 000 premature dødsfall årlig i Europa. I tillegg lider 22 millioner mennesker av kronisk høy irritasjon, og 6,5 millioner lider av kronisk høy søvnforstyrrelse.

Hvordan tror dere arbeidet deres vil utvikle seg i de kommende årene?

Vi forventer økt arbeid i EEA innenfor disse områdene. Vi håper at den europeiske grønne pakten vil bidra til å være en brekkstang i Europa og føre til større kunnskap om miljøproblemer som luft- og støyforurensning og dermed føre til bedre regelverk.

I tillegg til den grønne paken, har Verdens helseorganisasjon nylig gitt ut retningslinjer for miljøstøy, og de skal også publisere nye retningslinjer for luftkvalitet. Vi tror at publiseringen av disse retningslinjene vil føre til økt bevissthet rundt problemene med støy- og luftforurensning.