Det felles miljøinformasjonssystemet (SEIS)

Historikk: I kommisjonsmeldingen om utvikling av et felles miljøinformasjonssystem (SEIS) (Towards a Shared Environmental Information System (SEIS)) framla Europakommisjonen i februar 2008 forslag til en løsning på Europas utfordringer på miljøinformasjonsområdet. Siden da har SEIS utviklet seg til et samarbeid mellom Kommisjonen, Det europeiske miljøbyrået og de 39 landene som er med i Eionet (det europeiske nettet for miljøinformasjon og miljøobservasjon). Implementeringen av SEIS har faktisk stått sentralt i arbeidet vårt siden 2009 og ligger fortsatt til grunn for Miljøbyråets flerårige arbeidsprogram 2014–2018 og vårt daglige arbeid.

Mål: Målet med SEIS er et forbedret miljøinformasjonssystem for Europa. Det er en viktig driver for vekst i kunnskapsgrunnlaget og inneholder et vell av informasjon fra Eionet og andre nettverk og partnere, resultater fra folkeforskning, nettdugnader og nye initiativer for innsamling av miljøinformasjon, som Copernicus. Målene understøttes av et nettverk av leverandører av offentlig informasjon som deler det de har av miljødata og miljøinformasjon. SEIS bidrar til å forenkle, strømlinjeforme og modernisere de systemene og prosessene de har, og tilpasser dem til internett. Det er et desentralisert men likevel integrert system som sikrer bedre kvalitet, dekning, tilgjengelighet og forståelse av miljøinformasjon.

SEIS handler også om en endret tilnærming, for mens data tidligere ble innrapportert fra enkeltland og enkeltregioner til spesialiserte internasjonale organisasjoner, har man nå opprettet nettbaserte systemer med funksjoner som gjør informasjonen tilgjengelig for mange brukere, både mennesker og maskiner. Slike skifter må gjennomføres trinnvis, for det er viktig å sikre at SEIS ivaretar sin misjon, som er å gi tilgang til miljøinformasjon som skal integreres i den kunnskapsbaserte økonomien.

De 7 SEIS-prinsippene: SEIS er basert på syv "prinsipper". Informasjonen skal

1. forvaltes så nært kilden som mulig,
2. samles inn én gang og deles med andre for ulike formål,
3. være lett tilgjengelig slik at rapporteringsforpliktelsene blir lette å oppfylle,
4. være lett tilgjengelig for alle brukere,
5. være tilgjengelig på en måte som gjør det mulig å kjøre sammenligninger på relevant geografisk nivå og gjør det mulig for borgerne å delta,
6. være fullt ut tilgjengelig for offentligheten på nasjonalt plan på relevante nasjonale språk,
7. være basert på bruk av vanlig, gratis, åpen programvare.

Et viktig overordnet mål for SEIS er å gi tilgang til miljøinformasjon og sikre at denne utnyttes best mulig og av flest mulig. Informasjon utarbeides ofte med ett enkelt mål for øyet, men i de fleste tilfeller vil det være mange andre måter den kan brukes på. Når SEIS-prinsippene anvendes, blir dette enklere. For eksempel kan informasjon om flom, som er nødvendig for å begrense skadene av framtidige flomhendelser, også være svært verdifull for forsikringsselskaper og huskjøpere med tanke på risiko.

Teknologiske muligheter: Det er selvsagt at SEIS må utnytte de mulighetene som moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) gir, men systemet skal også bidra i utviklingen av IKT, som har gjort det stadig lettere å dele informasjon, enten det nå er mellom enkeltpersoner, innenfor lukkede grupper eller i hele nettsamfunn. Av eksempler på disse teknologiene kan nevnes sensorer, satellitter, interaktive karttjenester, nettjenester og mobile applikasjoner.

IKT er spesielt nyttig for å framskaffe de sanntidsdata som trengs når det skal tas hasteavgjørelser — som når myndighetene må håndtere en nødsituasjon eller familien trenger informasjon om vær- eller trafikkforhold for å planlegge dagen.

Reduserte kostnader: Andre fordeler ved SEIS er at systemet bidrar til å redusere den administrative byrden for myndighetene og medvirker til økt effektivitet, og dermed også til kostnadsbesparelser. For eksempel bygges stadig flere automatiserte elektroniske systemer ut så det ikke lenger er nødvendig å utveksle informasjon manuelt.

Tre søyler: Et funksjonelt SEIS bør være strukturert rundt tre søyler: innhold, infrastruktur og samarbeid. For det første må systemet identifisere hva slags innhold (data) som trengs, i tillegg til mulige kilder for disse. Dernest må systemet ha en effektiv nettbasert teknisk infrastruktur som gjør det mulig å utnytte de aller nyeste mulighetene innenfor IKT, inkludert nettjenester (der maskinene snakker sammen uten at det trengs menneskelig intervensjon, som vil være kostbart og muligens mindre effektivt). For det tredje må samarbeids- og styringsstrukturen kunne administrere både menneskelige ressurser, inndata og nettverksbygging.

Nytte på mange områder: Gjennomføringen av de syv prinsippene og tre søylene for SEIS blir stadig mer relevant og nødvendig for ethvert nettverk som er basert på informasjonsutveksling, også Det europeiske miljøbyråets nett Eionet.

Når Det europeiske miljøbyrået nå moderniserer sitt informasjonssystem, skjer også dette med utgangspunkt i SEIS-prinsippene. På Det europeiske miljøbyråets nettside finner man nå lenkede data som en del av en datatjeneste som legger til rette for semantiske søk, interaktive og samarbeidsbaserte kartvisere og generelt oppdatert informasjon om miljøtilstanden.

Andre relevante initiativer i forbindelse med SEIS i dag er:

Copernicus – implementering av overvåkingstjenester som skal gi tilgang til jordobservasjonsdata

INSPIRE – bedre tilgang og standardisering av miljødata med sikte på bedre integrasjon

ENI – utvidelse av SEIS til Europas nabostater

GEO/GEOSS – oppbygging av et globalt system av jordobservasjonssystemer

UN-GGIM – framskaffelse av data og informasjon til FNs mål om en bærekraftig utvikling