Ti prosent av alle krefttilfeller i Europa skyldes forurensning

Forurensende stoffer i miljøet og på arbeidsplassene, i tillegg til enkelte naturlige risikoer, har stor innvirkning på helsen vår og fører i noen tilfeller til kreft, ifølge EEAs nettrapport «Bekjempelse av kreft – rollen miljøet i Europa spiller». Med nær 3 millioner nye pasienter og 1,3 millioner dødsfall i EU hvert år har kreft en enorm innvirkning på samfunnet vårt. De økonomiske kostnadene er også enorme, anslagsvis rundt 178 milliarder euro bare i 2018.

Mange av de miljørelaterte og yrkesrelaterte kreftrisikoene kan reduseres gjennom forebygging av forurensning og holdningsendring, ifølge EEA-studien. Ved å redusere eksponeringen for disse risikoene kan man på en effektiv og kostnadseffektiv måte redusere antallet krefttilfeller og påfølgende dødsfall.

EEA har for første gang undersøkt koblingene mellom kreft og miljø og gått gjennom det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget om luftforurensning, radon, ultrafiolett stråling, passiv røyking og kjemikalier. Rapporten anslår at miljø- og yrkesrelaterte risikoer ligger bak rundt ti prosent av krefttilfellene i Europa.

Virginijus Sinkevičius, EU-kommissær for miljø, hav og fiskeri, sa: «EEA-rapporten understreker at det er for mange krefttilfeller som har en underliggende miljøårsak. Den gode nyheten er at vi kan gjøre tiltak nå for å redusere forurensningen og forebygge dødsfall. Med nullutslippsambisjonen i Europas grønne giv kan vi levere kostnadseffektive kreftforebyggende tiltak ved å redusere eksponeringen for skadelige forurensende stoffer. Det som er bedre for miljøet, er også bedre for oss.»

Stella Kyriakides, EU-kommissær for helse og næringsmiddeltrygghet, uttalte: «Hvert år mister anslagsvis over en kvart million mennesker livet i Europa på grunn av miljørelatert kreft. Det er alltid bedre å forebygge enn å behandle, og som et ledd i den europeiske handlingsplanen for bekjempelse av kreft har vi forpliktet oss til å gjøre en kraftinnsats for å redusere forurensningen i vann, jord og luftBare denne uken leverte vi et milepælsforslag som en del av Jord til bord-strategien om å redusere bruken av pesticider med 50 % innen 2030. Det europeiske miljøbyråets funn viser med all tydelig klarhet hvor tett sammenvevd helsen til planeten og helsen til innbyggerne våre er. Vi må arbeidemed naturen, ikkemot den.»

Hans Bruyninckx, EEAs administrerende direktør sa: «Vi ser hvordan miljøforurensning påvirker helsen og livskvaliteten til europeiske borgere. Det er derfor forebygging av forurensning er så avgjørende for velferden vår. «Reduksjon av forurensning gjennom EUs handlingsplan for nullutslipp og kjemikaliestrategien for bærekraft, i tillegg til en kraftfull gjennomføring av annen EU-politikk som allerede er vedtatt, vil være et godt steg på veien mot å redusere antallet krefttilfeller og dødsfall. Dette vil være en god investering i borgernes velferd.»

Miljørisikoer

Luftforurensning (både innendørs og utendørs) knyttes til 1 % av alle krefttilfeller i Europa og forårsaker rundt 2 % av alle kreftdødsfall. For lungekreft øker dette til 9 % av  dødsfallene. Nyere studier har påvist sammenhenger mellom langvarig eksponering for svevestøv, som er den luftforurensningen som har størst helseeffekt, og leukemi hos voksne og barn.

Radon og ultrafiolett stråling bidrar også i stor grad til kreftbyrden i Europa. Innendørs eksponering for radon knyttes til inntil 2 % av alle krefttilfeller og ett av ti lungekrefttilfeller i Europa. Naturlig ultrafiolett stråling kan være skyld i inntil 4 % av alle krefttilfeller i Europa. Særlig har forekomsten av melanom, en alvorlig type hudkreft, økt over hele Europa i løpet av de siste tiårene.

Passiv røyking kan øke den samlede risikoen for alle krefttyper med inntil 16 % for mennesker som selv aldri har røykt. Rundt 31 % av alle europeere eksponeres for passiv røyking hjemme, på jobb, i fritiden, på utdanningsinstitusjoner eller i det offentlige rom.

Visse kjemikalier som brukes på europeiske arbeidsplasser og slippes ut i miljøet, er kreftframkallende og bidrar til kreft. I tillegg er flere av disse kjemikaliene kjent for eller mistenkes for å føre til kreft i flere organer, blant annet bly, arsen, krom, kadmium, akrylamid, pesticider, bisfenol A og per- og polyfluorerte alkylstoffer (PFAS).

Alle former for asbest er velkjente kreftframkallende stoffer, forbundet med mesoteliom og lungekreft i tillegg til strupekreft og eggstokkreft. EU forbød asbest i 2005, men det finnes fortsatt asbest i bygninger og infrastruktur, noe som fører til at arbeidere som jobber med renoverings- og rivningsarbeid, blir eksponert. I tillegg kan kreften manifestere seg mange år etter eksponering, og asbest anslås å være årsaken til 55–88 % av alle tilfeller av yrkesrelatert lungekreft.

EUs tiltak mot kreft og forurensning

Den europeiske handlingsplanen for bekjempelse av kreft erkjenner betydningen av miljø- og yrkesrisikoer for utbredelsen av kreft og potensialet for å redde liv gjennom effektive forebyggingsstrategier. I tråd med dette målet har handlingsplanen for nullutslipp som mål å redusere forurensningen i luft og vann med sikte på å redusere menneskers eksponering for miljøforurensning og dermed redusere helsekonsekvensene, inkludert den miljømessige og yrkesrelaterte kreftbyrden.

EU har allerede innført tøffe tiltak mot luftforurensning gjennom «takdirektivet» (NEC-direktivet) og luftkvalitetsdirektivene, som fastsetter standardene for luftkvaliteten i Europa. Europakommisjonen har begynt å revidere luftkvalitetsdirektivene, blant annet med sikte på å harmonisere luftkvalitetsstandardene med de nyeste retningslinjene for luftkvalitet fra Verdens helseorganisasjon.

Kjemikaliestrategien for bærekraft har som mål å forby de mest skadelige kjemikaliene i produkter, blant annet de som forårsaker kreft, samt å fremme bruken av kjemikalier som er utviklet for å være trygge og bærekraftige.

For radon er det gjennom de grunnleggende sikkerhetsstandardene innført juridisk bindende krav om beskyttelse mot eksponering for naturlige strålekilder. Ifølge disse standardene er EUs medlemsstater pålagt å etablere nasjonale radonhandlingsplaner. Andre EU-tiltak omfatter koordinering av den europeiske innsatsen for å håndtere passiv røyking og øke bevisstheten om farene ved ultrafiolett stråling.