Miljø, helse og økonomi må ses i sammenheng

Våre nyere vurderinger tyder på at måten og hastigheten vi bruker våre naturressurser på, ikke er bærekraftig. Vi forbruker mer naturressurser enn planeten vår kan produsere, og vi slipper ut forurensende stoffer imengder som ligger langt over det som regnes som bærekraftig for god økosystemkvalitet. De kumulative virkningene av aktivitetene våre undergraver helsen vår og planetens helse og evne til å forsørge oss. Disse utfordringene kan bare håndteres gjennom langsiktig planlegging og helhetlige tiltak.

Den europeiske union har nylig godkjent sitt sjuende miljøhandlingsprogram. Det sjuende miljøhandlingsprogrammet gir en oversikt over de prioriterte målene for Europas miljøpolitikk fram mot 2020 og presenterer en langsiktig visjon for 2050 som griper fatt i de viktigste utfordringene. Det er bygget på forståelsen om at europeernes økonomiske velstand og velferd avhenger av tilstanden og helsen til Europas naturkapital.

Det sjuende miljøhandlingsprogrammet er nært knyttet til andre europeiske politiske rammeverk, for eksempel Europa 2020-strategien, EUs klima- og energipakke, EUs strategi for biologisk mangfold for perioden fram mot 2020, veikartet for et ressurseffektivt Europa (Roadmap to a resource-efficient Europe) og veikartet mot en lavkarbonøkonomi i 2050 (Roadmap for moving to a low-carbon economy in 2050).

Definisjonen av "å leve godt"

Allerede i tittelen "Living well, within the limits of our planet" (å leve godt, innenfor planetens grenser) fanger det sjuende miljøhandlingsprogrammet både opp utfordringene som ligger foran oss og vårt langsiktige mål. I økonomisk forstand betyr det å leve godt å ha en anstendig jobb som gir en tilstrekkelig inntekt, men også å ha tilgang til varer og tjenester. I fysisk forstand betyr det å ha et sunt liv uten sykdommer, stress eller støy, og tilgang til ren luft og rent vann. Men å leve godt innebærer også at vi treffer valg, som til sjuende og sist vil avgjøre hva vi produserer og forbruker.

Å prøve å ta tak i det ikke-bærekraftige forbruket vårt gjennom lovgivning og kampanjer for å skape bevissthet om miljøkonsekvensene av valgene våre kan for enkelte framstå som en lite effektiv, langsom og lite realistisk strategi. Men vi kan gjerne snu logikken og spørre om det er realistisk å tro at vi kan fortsette med dagens forbruksmønstre for alltid? Våre data og indikatorer viser at det kan vi ikke.

Tiltak er allerede på vei

EU har allerede en rekke lovgivningsmessige tiltak på plass for å nå de prioriterte målene som beskrives i det sjuende miljøhandlingsprogrammet, herunder habitat- og fugledirektivene, havstrategidirektivet, luftkvalitetsdirektivene, vannrammedirektivet og andre tiltak for å håndtere klimaendring, kjemikaler, avfall osv.

EU har i sitt budsjett øremerket betydelige beløp for perioden 2014-2020 for å støtte målene knyttet til det sjuende miljøhandlingsprogrammet. Men det er medlemsstatene i EU som spiller hovedrollen når det gjelder å gjennomføre disse direktivene og tiltakene. Disse prioriterte målene må omsettes til konkrete prosjekter og initiativer på lokalt, nasjonalt og europeisk plan.

Et nærmere blikk på byene

I det sjuende miljøhandlingsprogrammet er definisjonen på miljø ikke begrenset til urskoger og uberørte innsjøer i fjerntliggende strøk. Miljøet er helt sentralt i samfunnene våre: i byene, der 80 % av innbyggerne i Europa bor.

Målene i det sjuende miljøhandlingsprogrammet handler om mye mer enn grønne lunger og vannforekomster i byområder eller deres omgivelser. Programmet favner bredt og tar for seg temaer som urban mobilitet, luftkvalitet, energieffektivitet i bygninger, rensing av avløpsvann osv. i en klart integrert og sammenkoplet visjon om (urbane) økosystemkvaliteter.

Det sjuende miljøhandlingsprogrammet er et betydelig, rettidig og ambisiøst steg mot EUs 2050-visjon, særlig med tanke på at det ble vedtatt mot et bakteppe av en langvarig økonomisk krise. Ved å oppnå målene i programmet vil vi ikke bare få et sunnere miljø men også sunnere økonomier, familier og venner. Jeg gleder meg til å ta fatt på gjennomføringsfasen.

Med ønske om en god jul og et godt nytt år. 

Hans BRUYNINCKX

Direktør

Leder publisert i nr. 2013/2 av Det europeiske miljøbyrås nyhetsbrev, desember 2013