Framtidsrettede vurderinger for bedre forståelse av bærekraftsutsiktene

Hvilken funksjon har du i EEA, og hva slags arbeid innebærer det? 

Jeg jobber i EEAs program for integrerte bærekraftsvurderinger som utarbeider integrerte miljøvurderinger, for eksempel rapporten Europas miljø – tilstand og utsikter (SOER). Jobben min består nærmere bestemt i å utarbeide systematiske vurderinger der vi analyserer bærekraftsutfordringer og -muligheter for Europa. Dette innebærer også at vi ser nærmere på sammenhengene mellom sosioøkologiske og sosiotekniske systemer på ulike nivåer i et framtidsrettet perspektiv, samtidig som vi erkjenner at det er en del usikkerhetsmomenter i kunnskapen vi besitter. 

Hva er framtidsrettede vurderinger? 

EEAs framtidsrettede vurderinger ser på mulige framtidige utviklingsscenarier, for eksempel i forbindelse med prognoser for miljø og bærekraftig utvikling. De bygger på en kombinasjon av etablert kunnskap om tidligere trender og dynamikk, vår forståelse av interaksjonene mellom ulike fenomener, samt utforskning av alternative framtidsscenarier. Framtiden er alltid usikker, og enda mer i dagens situasjon, i en verden preget av økt volatilitet, økt kompleksitet og økt ambivalens. 

Verden blir stadig mer sammenvevd, og ting som skjer i én del av verden, kan også påvirke Europa. Dessverre er koronakrisen en sterk påminnelse om nettopp dét.

Men det er fortsatt mulig å tenke seg, diskutere og arbeide for en alternativ framtid. For å gjøre dette må man bruke et bredt spekter av kvantitative og kvalitative framsynsstudier og engasjere en rekke ulike interessentgrupper for å få fram kunnskap som kan støtte opp under politiske tiltak rettet mot bærekraft. I vårt tilfelle skjer dette gjennom vårt nettverk av medlemsland (Eionet), beslutningstakere, eksperter fra ulike fagfelt og bakgrunner samt i stadig større grad sivilsamfunnet. 

Hva forteller denne EEA-rapporten oss? 

Rapporten “Endringsdrivere av betydning for Europas miljø og bærekraft” utforsker et bredt spekter av “drivere” som kan ha betydning for Europas framtid, spesielt de som har betydning for Europas miljø- og bærekraftsambisjoner. Generelt tar rapporten sikte på å presentere et nyansert bilde av endringene som finner sted globalt og i Europa, hvordan de henger sammen, og hvilke implikasjoner de eventuelt kan ha. 

Framtidsutsiktene for Europas miljø og bærekraft påvirkes av en rekke faktorer, som gir opphav til nye risikoer, men som også skaper nye muligheter. Verden er stadig mer sammenvevd, og ting som skjer i én del av verden, kan også påvirke Europa. Dessverre er koronakrisen er sterk påminnelse om nettopp dét. Selv om Europas rolle på den globale arena er i endring, har EU mulighet til å posisjonere seg for de miljømessige, bærekraftsrelaterte og strategiske utfordringene som vil komme, og jakte på de mulighetene som ligger foran oss, på veien mot en mer bærekraftig framtid. 

Hva definerer endringsdrivere? 

Endringsdrivere varierer både geografisk, i tid, opprinnelse, styrke og potensiell effekt. For eksempel er globale megatrender som den globale befolkningsveksten og klimaendringene langtidstrender som utvikler seg sakte, men som har store konsekvenser. En del trender har vi allerede sett en stund, spesielt i Europa, for eksempel eldrebølgen og migrasjonen fra øst til vest. Andre trender er i ferd med å utvikle seg, uten at de ennå helt har festet seg, for eksempel teknologisk konvergens og “den 4. industrielle revolusjon”. Vi har også de såkalte jokerne, som er usannsynlige men potensielt disruptive framtidige utviklingsscenarier. Dette kan være større teknologiske gjennombrudd, kollaps i bestanden av pollinerende insekter eller utbrudd av en smittsom sykdom. 

Hvordan mener du noen av disse trendene vil utvikle seg? 

Vi kan si at de globale miljøutfordringene har økt de siste 50 årene, og at forurensningen geografisk endrer seg over hele kloden som følge av økonomisk vekst, det geopolitiske maktskiftet og økt forbruk. Samtidig er verden blitt mer sammenvevd enn noen gang, og flyten av ressurser, mennesker og informasjon gjør det vanskeligere å sikre global miljøforvaltning. 

Samtidig som Europa er blitt stadig mer avhengig av enkelte nøkkelressurser, eksternaliserer vi også en betydelig del av våre miljøbelastninger. Ny teknologi bringer med seg nye muligheter, men også risikoer for helse, miljø og velferd. Verdier, livsstil og styringsstrategier er i endring over hele verden. Forbrukersamfunnet brer om seg, spesielt i framvoksende land, samtidig som nye tanker sprer seg i deler av befolkningen, og folk i stadig større grad krever tiltak for å bevare miljøet og sikre bærekraft, både i Europa og verden for øvrig. 
 

Hvordan brukes framsynsanalyser i beslutningsprosessene i EU og nasjonalt? 

På miljø- og bærekraftsområdet brukes framsynsprosesser ofte for å foregripe mulige risikoer og identifisere muligheter for å fremme politikk på miljø- og bærekraftsområdet. For eksempel har Europakommisjonen opprettet et framsynssystem, FORENV, som skal identifisere kommende miljøproblemer for å øke bevisstheten om hva de potensielt kan medføre, og hjelpe beslutningstakere og berørte parter å håndtere dem. Tilsvarende eksempler finnes i alle EEAs medlemsland. Siden strategisk framsyn i den senere tid også har blitt viktigere for europeiske beslutningstakere, har det blitt utpekt en kommissær for tverrinstitusjonelle relasjoner og framsyn, visepresident Maroš Šefčovič, og EUs strategiske framsynsnettverk er opprettet. 

På miljø- og bærekraftsområdet brukes framsynsprosesser ofte for å foregripe mulige risikoer og identifisere muligheter for å fremme politikk på miljø- og bærekraftsområdet. 

Hva kommer EEA til å foreta seg på dette området i nærmeste framtid? 

EEA bidrar aktivt til FORENV-prosessen, sammen med framsynseksperter fra medlemslandene og nasjonale referansesentre for framtidsrettet informasjon og tjenester (NRC-FLIS). EEA arbeider også på en rekke framsynsrelaterte prosjekter, ofte i partnerskap med medlemsland og andre EU-institusjoner. Vi har planer om å utarbeide vurderinger av hva endringsdriverne vil bety for Europas bærekraftsagenda, etablere en horisontskanningsprosess for å identifisere kommende trender og utvikle denne kunnskapsbasen til neste utgave av SOER.