Kvikksølv: en vedvarende trussel for miljøet og folkehelsen

Kvikksølv oppstår naturlig i miljøet, men det er generelt trygt demmet opp i mineraler og utgjør ingen vesentlig risiko. Problemet oppstår på grunn av menneskeaktiviteter, som resulterer i at store mengder kvikksølv slippes ut i miljøet, og dette kvikksølvet kan da fortsette å sirkulere fritt i tusenvis av år. Kvikksølv i vann og sedimenter er hovedbekymringen, ettersom det er i en svært giftig form og kan lett tas opp av dyr og dermed finner veien til den menneskelige næringskjeden. Verdens helseorganisasjon har identifisert 10 kjemikalier av stor folkehelsebekymring og fire av disse er tungmetaller: kadmium, kvikksølv, bly og arsenikk.

Arven fra den menneskelige bruken av kvikksølv har resultert i at hundretusener av tonn med kvikksølv har blitt sluppet ut i miljøet. Kvikksølvnivåene i atmosfæren er for øyeblikket på 500 % over naturlige nivåer. I havene er kvikksølvkonsentrasjonen rundt 200 % over naturlige nivåer.

Nåværende bruk av kvikksølv varierer over hele verden. I Europa er bruken av kvikksølv svært begrenset og hovedbruken de kommende årene vil faktisk være i tannfyllinger ettersom industriell bruk har blitt forbudt. I andre deler av verden er det fortsatt høyere bruk av kvikksølv i industrielle aktiviteter og i mindre gullgruver.

En av de største kildene til kvikksølvforurensning i Europa og andre steder er brenning av fast brensel – som kull, lignitt, torv og tre – både industrielt og i hjemmet. Disse brenslene inneholder små mengder kvikksølv og når de brennes slipper de det ut i miljøet. Disse utslippene er hovedkilden til kvikksølv i Europa og inkluderer aktiviteter som kraftgenerering, sementproduksjon og produksjon av metaller.

Den viktigste ruten for menneskelig eksponering for kvikksølv er sjømat. Når sjødyr tar inn kvikksølv har det en tendens til å bli værende i kroppene deres og bygge seg opp over tid. Større rovfisker har en tendens til å ha høyere konsentrasjoner av kvikksølv, ettersom de konsumerer større dyr som allerede har tatt opp litt kvikksølv. Derfor vil det å spise større rovfisker, som tunfisk eller sverdfisk, typisk resultere i større inntak av kvikksølv sammenlignet med å spise mindre fisk, som er lavere i næringskjeden.

Helsevirkningene er doserelaterte, men hovedbekymringen er virkningen kvikksølv har på fostre og unge barn. Kvikksølveksponering kan oppstå i livmoren, grunnet en mors inntak av sjømat. Dette kan ha betydelige og livsvarige virkninger på den voksende hjernen og nervesystemet til en baby, og påvirker hukommelse, språk, konsentrasjon og andre ferdigheter. Bare i Europa er det estimert at mer enn 1,8 millioner barn blir født hvert år med kvikksølvnivåer som er over anbefalte sikre grenser.

Europa har historisk sett vært en stor bruker og utslipper av kvikksølv, men betydelig lovgivningsinnsats de siste 40 årene har betydelig redusert bruk og utslipp i miljøet. I resten av verden har bruken og utslippene av kvikksølv økt over tid, knyttet til pågående økonomisk utvikling og industrialisering, med viktige kilder inkludert kullbrenning og dessuten små håndverksgullgruver.

I oktober 2013 ble den første globale internasjonale avtalen Minamata-konvensjonen vedtatt for å takle kvikksølvproblemet. Konvensjonen har blitt ratifisert av 98 parter og trådte i kraft i 2017. Det er for tidlig å vurdere virkningen av konvensjonen, men det er et svært vesentlig skritt mot å sørge for at det er samlede globale handlinger for å redusere kvikksølvforurensing.

Det er ikke lenger gruvedrift av kvikksølv i Europa, og etterspørselen i Europa vil fortsette å gå ned de neste årene. Utslipp av kvikksølv i Europa vil domineres av forbrenningsutslipp, hovedsakelig fra brenning av fast brensel som kull, torv, lignitt og tre.

Den største globale kilden til kvikksølv er fra små gullgruver. Dette gjennomføres av enkeltpersoner eller små grupper, som bedriver gullgraving relativt enkelt og til en lav kostnad, generelt i et uregulert miljø. Det er estimert at mer enn en tredjedel av globale utslipp er knyttet til denne kilden, derfor kan det å adressere dette området ved å introdusere alternative sikrere teknologier føre til betydelige reduksjoner i global bruk og globale utslipp.

Til tross for tidligere reduksjoner i kvikksølvbruk og utslipp i regioner som Europa og Nord-Amerika, er det sannsynlig at nivåene i omgivelsene våre vil forbli høye i lang tid, grunnet kvikksølvets lange levetid i miljøet og dessuten fordi kvikksølvutslipp øker i andre globale regioner. Disse utslippene reiser også lange distanser. Omtrent halvparten av kvikksølvet som avsettes i Europa kommer faktisk fra utenfor kontinentet.

Vi innhenter informasjon om kvikksølvutslipp i luft og vann fra industrielle aktiviteter gjennom Europeisk register for utslipp og avfall (E-PRTR) og estimater av utslipp til luft fra et bredere utvalg av kilder under både EU-lovgivning og internasjonale avtaler.

EEA samler også inn data om forurensningsnivåer i vannmasser under vannrammedirektivet. De nyeste tilgjengelige dataene EEA publisert som del av vanntilstandsrapporten indikerer at nesten 46 000 overflatevannmasser i Europa ikke oppfyller grensene for kvikksølv spesifisert under direktivet.

EEA er også en partner i EU-prosjektet menneskelig bioovervåking, som har som mål å utvikle bedre bevis på den faktiske eksponeringen befolkningen har for kjemikalier, inkludert kvikksølv og deres mulige helsevirkninger.

All denne informasjonen hjelper oss å overvåke hva de eksisterende retningslinjene oppnår og informerer dessuten utviklingen av nye retningslinjer i områder som industriregulering og kjemikalier, så vel som å understøtte målene i Minamata-konvensjonen.

Disse dataene presenteres i en ny rapport EEA har publisert, ‘Mercury in the environment’, som gir en komplett oversikt over alle disse helse- og miljøutfordringene så vel som retningslinjer knyttet til kvikksølv.

Vi kan alle gjøre ting for å redusere vår egen eksponering for kvikksølv, og også for å forhindre utslipp av kvikksølv i miljøet. Nasjonale matsikkerhetsmyndigheter kan for eksempel ofte gi spesifikke råd om hvordan borgere kan maksimere helsenytten av å spise fisk, samtidig som man begrenser eksponeringen for kvikksølv. Dette inkluderer veiledning om inntak av fisk for gravide kvinner og unge barn.

Folk kan også støte på utstyr som inneholder kvikksølv, som batterier, lamper og elektrisk utstyr. Vi må sørge for at vi håndterer og kasserer disse materialene ordentlig, slik at kvikksølvet de inneholder trygt kan gjenvinnes og ikke ender opp i miljøet. Vi kan også redusere kvikksølvutslipp ved å ikke brenne fast brensel for hjemmeoppvarming, der andre alternativer er tilgjengelige. Kvikksølvfrie fyllinger er også tilgjengelig for tannbehandlinger og å velge å bruke disse vil ytterligere redusere bruken av kvikksølv.

Ian Marnane

Bærekraftig ressursbruk og bransjeekspert

European Environment Agency

Intervjuet ble publisert i september 2018-utgaven av EEA-nyhetsbrevet 03/2018