Transportpolitikk

Globalt plan

• Utslippsstandarder for skipsfarten og luftfarten fastsettes av de respektive FN-organisasjonene (Den internasjonale skipsfartsorganisasjonen (IMO) og Den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart (ICAO)) og av internasjonale konvensjoner, herunder Konvensjon om langtransportert grenseoverskridende luftforurensning, som også gjelder andre sektorer enn transport.
• Kyoto-protokollen, som er en del av den internasjonale rammekonvensjonen om klimaendringer, regulerer utslippene av klimagasser, herunder utslipp fra transport (unntatt internasjonal luftfart og skipsfart).

På EU-plan

• Styringsdokumentet er EUs felles transportpolitikk (2001, revidert i 2006). Dette fastsetter de prioriterte tiltakene på transportområdet, herunder miljøaspekter.
• Miljøpolitikken og miljølovgivningen omfatter overvåking, utslippsreduksjon og forbedringer i luftkvalitet (f.eks. miljøstøydirektivet, direktivet om nasjonale utslippstak, direktivet for renere luft i Europa, utslippsgrenser for kjøretøy og drivstoffkvalitet).

På nasjonalt, regionalt og lokalt plan

• Nasjonal transportpolitikk går delvis på innarbeiding av EU-politikk i nasjonal lovgivning og delvis på utvikling av transportsektoren i det enkelte land.
• Regionalt og lokalt plan spiller en viktig rolle i beslutninger om praktisk arealbruk, som igjen har store konsekvenser for transportbehovet så vel som for valget mellom transportmåter som den enkelte bruker står overfor. Hvis nye boliger ikke får tilgang til offentlig transport, står folk igjen uten et realistisk valg.

For mer informasjon: Generaldirektoratet for energi og transport