De nyeste miljøsignalene setter søkelyset på utfordringen for den offentlige politikk i Europa

PRESSEMELDING

København, 29. mai 2001

De nyeste miljøsignalene setter søkelyset på utfordringen for den offentlige politikk i Europa

Den offentlige politikken må bli mer effektiv når det gjelder å påvirke det økende omfanget av og det stadig endrede mønsteret i produksjon og forbruk om Europa skal greie å oppnå målene om miljøvennlig og bærekraftig utvikling.

Dette er hovedbudskapet i rapporten Miljøsignaler 2001 som blir offentliggjort av Det europeiske miljøbyrå (EEA) i dag.

"Rapporten viser dessverre at de miljøproblemene som det er vanskeligst å løse, herunder utslipp av drivhusgasser, belastninger på land- og vannressurser, nitratforurensning og avfallsproduksjon, fortsatt består," sa Domingo Jiménez-Beltrán, administrerende direktør for Miljøbyrået.

"Disse problemene er konsekvenser av det generelle omfanget av ressursbruken. Hvis miljømålene og bærekraftighetsmålene som foreslått f.eks. i EUs 6. handlingsprogram for miljø skal nås, er det nødvendig å oppnå en mer effektiv material- og energiutnyttelse."

"Dette igjen krever ytterligere tiltak for å påvirke produksjonens og forbrukets karakter og omfang på tvers av økonomiske sektorer. Beskatning er et nøkkelverktøy for å styre etterspørselen, men dette må anvendes på en dynamisk måte ettersom økonomiske virkemidler blir mindre effektive etter hvert som folk tjener mer."

Miljøsignaler 2001 gir et øyeblikksbilde av noen av de utallige belastningene på miljøet i EEAs 18 medlemsland, drivkreftene bak dem og ikke minst de komplekse forbindelsene mellom dem.

Rapporten, som er myntet på politiske beslutningstakere og allmennheten, er et viktig bidrag til toppmøtet i Gøteborg 15.-16. juni, der EU-ledere skal gjøre opp status over strategier for integrasjon av miljøvern i ni økonomiske sektorer og vedta EUs første strategi for bærekraftig utvikling.

De årlige Miljøsignal-rapportene baserer seg på viktige samfunnsøkonomiske og miljømessige indikatorer for å vurdere framgangen når det gjelder implementering av miljøpolitikk og integrasjon av miljøhensyn i andre politikkområder. Disse indikatorene bringer innsyn og ansvarlighet til den politiske beslutningsprosessen og danner et grunnlag for å finjustere politikken for å oppnå maksimal effektivitet.

Serien Miljøsignaler som ble lansert i fjor, er i ferd med å bli den viktigste indikatorrapporten om Europas miljømessige bærekraft, og vil dermed spille en vesentlig rolle i overvåkingen av det 6. handlingsprogrammet for miljø (6EAP).

Rapportene peker på positive utviklinger så vel som negative trender og fokuserer på utvalgte sektorer og saker. De er ikke ment å være like omfattende som EEAs femårige miljøtilstandsrapporter.

Årets Miljøsignaler undersøker for første gang miljøbelastninger fra husholdninger/forbruk og turisme samt nøkkelsektorene transport, energi og landbruk.

Når det gjelder miljøspørsmål, er det nytt fokus på vannkvaliteten i elver, farlige stoffer i havet, jordkontaminering og beiteland, samt detaljerte oppdateringer om klimaendring, luftforurensning og avfall.

Rapportens funn omfatter:

• Tilførselen til det nordøstlige Atlanterhavet av seks viktige farlige tungmetaller og organiske stoffer gikk betydelig ned mellom 1990 og 1998
• EU-utslipp av seks drivhusgasser iht. Kyoto-protokollen gikk ned med 2 % fra 1990 til 1998 (og senere data viser en reduksjon på 4 % til 1999, mens utslippene i US økte med 11 % i samme periode)
• Avfallsproduksjonen fortsetter å øke og er fortsatt nært knyttet opp mot den økonomiske veksten
• Behovet for drivstoff til transport øker raskere enn det generelle energibehovet
• Fra 1990 til 1998 gikk rundt 10 hektar land hver dag med til bygging av motorveier
• Elektrisitet fra fornybare energikilder økte med rundt 3 % per år fra 1989 til 1998, men den årlige vekstraten må øke til 5,5 % for å nå EUs foreslåtte mål for 2010
• Miljømerking av losji for turister har økt betydelig siden 1990 men er fortsatt svært marginalt

I henhold til Miljøsignaler 2001 er også "miljøeffektiviteten" - dvs. hvor effektivt vi utnytter miljøressursene for å produsere en enhet økonomisk aktivitet - siden 1990 forbedret for transport, energiforsyning og landbruk.

Dette har ført til reduserte utslipp av forsurende gasser og bakkenære ozonforløpere fra disse sektorene. Den økte energieffektiviteten veies imidlertid opp av veksten i disse sektorene.

I tråd med vedtaket gjort på Europarådets møte i Stockholm i mars om å granske framgangen innenfor alle aspekter av bærekraftig utvikling på EUs årlige vårtoppmøter, ønsker EEA å utforme og synkronisere framtidige Miljøsignal-rapporter slik at deres bidrag til denne prosessen blir så effektiv som mulig.

Miljøsignaler 2001 er lagt ut i sin helhet på EEAs nettside på http://reports.eea.europa.eu/signals-2001/index_html

Om EEA

Det europeiske miljøbyrå har som mål å støtte bærekraftig utvikling og bidra til å oppnå betydelig og målbar forbedring av Europas miljø ved å levere rettidig, målrettet, relevant og pålitelig informasjon til politiske beslutningstakere og allmennheten. Byrået ble opprettet av Den europeiske union (EU) i 1990 ved Rådsdirektiv 1210/90 (endret ved Rådsdirektiv 933/1999) og er sentrum for Det europeiske nett for miljøinformasjon og miljøobservasjon (EIONET), et nett som består av rundt 600 miljøorganer og -institutter i hele Europa.

EEA, som har sin base i København, har vært i drift siden 1994 og er åpen for alle land som deler EEAs målsetninger og som kan delta i byråets aktiviteter. EEA har i dag 18 medlemsstater - de 15 statene som er medlemmer av EU, pluss Island, Norge og Liechtenstein, som er medlemmer av Det europeiske frihandelsforbundet (EFTA). De 13 landene i Sentral- og Øst-Europa og i middelhavsområdet som har søkt om medlemskap i EU, forventes å tiltre EEA i de kommende månedene. Da blir byrået det første EU-organet som kan ønske disse landene velkommen.