Bier eller business – ja takk, begge deler!

Miljøbyråets nye rapport viser at den globale etterspørselen etter naturressurser for å fø, kle, huse og transportere mennesker er økende. Den økende belastningen på naturkapitalen øver ytterligere press på økosystemene, økonomien og den sosiale utjevningen både i Europa og andre steder. SOER2010 bekrefter imidlertid at en god miljøpolitikk fortsatt vil bidra til en bedring av Europas miljø uten å undergrave vekstpotensialet.

- Vårt forbruk av naturressurser rokker ved den økologiske stabiliteten. Dette gjelder både Europa og resten av kloden. Klimaendringene er hittil de mest synlige tegnene på denne ustabiliteten, men en rekke globale tendenser tyder på at økosystemene står overfor større farer i framtiden. Den pågående finanskrisen burde gi oss pusterom for ettertanke, uttalte administrerende direktør i EEA, prof. Jacqueline McGlade.

En fullstendig overgang til en ressurseffektiv, grønn økonomi vil kreve at alle miljøressurser – biologisk mangfold, areal, karbon, elver, havene og luften vi puster inn – blir tatt i betraktning når det fattes beslutninger om produksjon, forbruk og global handel.

- Det finnes ingen snarveier, men lovgivere, næringslivet og den enkelte borger må jobbe sammen for å finne innovative måter å utnytte ressursene mer effektivt på. Spiren til framtidig handling er plantet, så nå må vi sørge for at den slår rot og vokser seg sterk, avslutter McGlade.

SOER2010 understreker også behovet for større forståelse av forholdet mellom klimaendringer, biologisk mangfold, ressursbruk og menneskers helse – og hvordan verktøy som romlig planlegging, grønn skattereform, forebygging av forurensning, føre var-prinsippet og ressursregnskap kan understøtte en naturkapitalbasert tilnærming til forvaltningen av dem.

Viktige funn og anbefalinger

• Klimaendringer: Den europeiske union har gjort framskritt når det gjelder å redusere utslippene og øke bruken av fornybar energi. Utslippene i EU-27 i 2009 ligger 17 % under 1990-nivå og dermed svært nær målet om å redusere utslippene med 20 % innen 2020. Enkelte sektortrender er imidlertid ikke entydig positive. Utslippene fra transportsektoren i EU-27 steg med 24 % mellom 1990 og 2008.

• Tilpasning til klimaendringene: Selv om Europa når alle sine mål for utslippsreduksjon og verdens ledere klarer å enes om djerve tiltak under klimasamtalene som pågår i Cancun i Mexico, vil Europa fortsatt måtte tilpasse seg virkningene av pågående og forventede klimaendringer. En dedikert forvaltning av naturkapitalen kan være til hjelp når vi skal møte disse utfordringene.

• Biologisk mangfold, økosystemer og menneskers helse: Natura 2000-nettverket av vernede områder, som nå dekker om lag 18 % av EUs landområder, har bidratt til å verne truede arter og bevare grøntområder til fritidsbruk. Regelverk om luft- og vannkvalitet har redusert presset mot det biologiske mangfoldet og mennesker. På den annen side har intensivert arealbruk, tap av habitater og overfiske hindret EU i å nå målet om å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010.

• Integrerte løsninger med et globalt perspektiv: Ved å vise de mange forbindelsene mellom ulike utfordringer, både miljømessige og andre, oppmuntrer SOER2010 oss til å øke den tverrpolitiske, integrerte innsatsen for å håndtere disse utfordringene slik at vi raskere kan oppnå forbedringer og øke de positive sideeffektene (f.eks. motvirke klimaendringer og forbedre luftkvaliteten på samme tid).

• Ressurseffektivitet: Å sikre mat, energi og vann er sentrale pådrivere for arealbruken ettersom det ofte oppstår motstridende behov (f.eks. for mat, fôr og drivstoff). Regnskapsprinsipper og prising som tar full høyde for virkningene av ressursbruken, er avgjørende for at vi skal kunne styre næringslivet og forbrukere mot økt ressurseffektivitet.

• Engasjement fra den enkelte: Politikk alene kan ikke stanse eller snu miljøtrender. Vi må få stadig flere med på å redusere sin innvirkning på miljøet. Dette kan oppnås ved å involvere dem i innsamling av data og gjennom sosiale medier.

Merknader til redaktøren

SOER er EEAs flaggskiprapport, Den utgis hvert femte år og har som mål å informere om tilstanden, trendene og utsiktene for Europas miljø, herunder årsaker, virkninger og mulige tiltak. SOER2010 består av fire hoveddeler: i) temarapporter om sentrale miljøspørsmål (klimaendringer, biologisk mangfold, arealbruk, luftforurensning, det marine miljø, forbruk osv.) der hver del ledsages av relevante fakta og beskrivelse av trender, ii) en vurdering av globale megatrender som er relevante for Europas miljø, iii) landrapporter og iv) et integrert sammendrag.

Alle SOERs rapporter er tilgjengelig på nettet på www.eea.europa.eu/soer.

Om Det europeiske miljøbyrå (EEA)

Miljøbyrået har sine kontorer i København. Det bidrar til å oppnå betydelig og målbar forbedring av Europas miljø ved å levere aktuell, målrettet, relevant og pålitelig informasjon til politiske beslutningstakere og allmennheten.

Det europeiske miljøbyrås medlemsland: Østerrike, Belgia, Bulgaria, Kypros, Tsjekkia, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Tyskland, Hellas, Ungarn, Island, Irland, Italia, Latvia, Liechtenstein, Litauen, Luxembourg, Malta, Nederland, Norge, Polen, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia, Spania, Sverige, Sveits, Tyrkia og Storbritannia. De seks statene på Vest-Balkan er samarbeidsland: Albania, Bosnia-Hercegovina, Kroatia, Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia, Montenegro og Serbia. Disse samarbeidsaktivitetene er integrert i Eionet og støtter Kommisjonens aktiviteter i stabiliserings- og assosieringsprosessen i landene på Vest-Balkan.

Kontaktinformasjon

Mediehenvendelser: