Nyheter

Forurensning, overforbruk og klimaendringer truer vannrobustheten i Europa

Endre språk

Denne nettsiden har begrenset funksjonalitet med javascript avstengt. Vennligst kontroller at JavaScript er aktivert i nettleseren din.

Nyheter Publisert 18.11.2024 Sist endret 18.11.2024

4 min read

Photo: © Stefano Scagliarini, My City /EEA

Topics: Vann og havmiljø

Forurensning, habitatforringelse, konsekvenser av klimaendringene og overforbruk av ferskvannsressurser legger press på Europas innsjøer, elver, kystfarvann og grunnvann som aldri før. Ifølge den største vurderingen av tilstanden til Europas vannforekomster, publisert i dag av Det europeiske miljøbyrået (EEA), er ikke Europa i rute for å nå sine mål om å forbedre tilstanden til vannmassene i henhold til EUs regelverk. Bedre vannforvaltning er avgjørende for å forbedre vannrobustheten, lette presset på vannressursene og sikre at Europas borgere, natur og industri har nok vann av god kvalitet

This product has been translated for convenience purposes only using the services of the Centre of Translation for the bodies of the EU. While every effort has been made to ensure accuracy and completeness, we cannot guarantee it. Therefore, it should not be relied upon for legal or official purposes. The original English text should be considered the official version.

Landbruket er det viktigste pressområdet som påvirker både overflate- og grunnvann, ifølge EEA-rapporten «Europe's state of water 2024: the need for improved water resilience». Dette skyldes vannforbruk og forurensning på grunn av intensiv bruk av næringsstoffer og pesticider, ifølge medlemsstatenes egen overvåking. Landbruket er den desidert største nettoforbrukeren av vann i Europa, og uten endringer i praksis vil etterspørselen fra irrigert landbruk sannsynligvis øke med klimaendringene.

EEAs rapport viser at selv om man kan spore en viss framgang, er Europas farvann og vannbaserte økosystemer fortsatt sterkt påvirket av kjemikalier, hovedsakelig av luftforurensning fra kulldrevet energiproduksjon og diffus forurensning fra næringsstoffer og pesticider i landbruket. Habitatforringelse er også utbredt. En faktor som øker utfordringen med å beskytte vannbaserte økosystemer er klimaendringene. De forstyrrer værmønstre og øker presset på vannressurser og -forvaltning ytterligere.

Bare 37 prosent av Europas forekomster av overflatevann oppnådde «god» eller «høy» økologisk status, et mål for tilstanden til vannbaserte økosystemer, i henhold til EUs vanndirektiv, og bare 29 prosent oppnådde «god» kjemisk status i perioden 2015–2021 ifølge data rapportert av EUs medlemsstater.

Tilstanden til Europas farvann er ikke god. Farvannene våre står overfor en rekke historiske utfordringer som truer Europas vannsikkerhet. Vi må doble innsatsen for å gjenopprette tilstanden til våre verdsatte elver, innsjøer, kystfarvann og andre vannforekomster, og sørge for at disse livsviktige ressursene er robuste og trygge for kommende generasjoner.

Leena Ylä-Mononen
EEAs administrerende direktør

Begrenset framgang fram til nå

De tiltakene medlemsstatene har iverksatt, har bidratt til å unngå en ytterligere forverring av tilstanden til EUs farvann ved at man har fått bukt med en del kjemisk forurensning og bedret utsiktene for enkelte arter, for eksempel blåskjell og skalldyr, men det er ikke påvist noen generell forbedring siden forrige overvåkingssyklus.

Europas grunnvann klarer seg bedre enn overflatevannet. Her har 77 prosent god kjemisk tilstand. Når det gjelder forsyning, rapporteres det at 91 prosent av grunnvannet har god kvantitativ tilstand. Men problemene forblir når det gjelder forurensning med pesticider og næringsstoffer. Grunnvann er en viktig kilde til drikkevannet vårt, og det er nødvendig for miljøet, landbruket og industrien.

Fristen fastsatt i EUs vanndirektiv for å oppnå god tilstand for overflate- og grunnvann var 2015, og senest innen 2027. I det tempoet vi ser i dag, vil vi ikke klare dette.

Veien videre

Europas vannrobusthet kan bli bedre. Å redusere vannforbruket og forbedre effektiviteten er avgjørende for å takle vannmangelen i landbruket, industrien og hjemme. Målsetting, med fokus på å spare vann eller redusere etterspørselen, kan bidra til å fremme tiltak og gjøre det lettere å overvåke arbeidet med å oppnå vannrobusthet. Oppdatert og raskere informasjon om vannkvantitet og -kvalitet er også nødvendig for å forbedre vannforvaltningen.

Presset må ned. Forurensning må forebygges i tråd med målene i EUs handlingsplan for null forurensning. På kort sikt er det behov for å redusere forbruket og hindre utslipp av skadelige stoffer og næringsstoffer til vann.

Naturgjenoppretting eller gjenoppretting av forbindelsen mellom elver og deres flomområder og gjenoppretting av våtmarker og torvmarker kan føre til friskere, biologisk mangfoldige ferskvannsøkosystemer, som kan levere vann av god kvalitet samtidig som de lagrer karbon og reduserer konsekvensene av ekstreme værforhold.

Om rapporten

EEA-rapporten er den største vurderingen av tilstanden til Europas vannforekomster og omfatter mer enn 120 000 forekomster av overflatevann og 3,8 millioner kilometer grunnvannsareal i EU og Norge. Rapporten er basert på data som er rapportert inn fra 19 EU-medlemsstater. Den representerer 85 prosent av overflatevannet og 87 prosent av grunnvannet i de 27 EU-landene.

Alle nøkkelresultater og rapporterte data om EU-medlemsstatene og Norge finnes i WISE Freshwater Information System.

EEA-rapporten utfyller også Europakommisjonens kommende vurdering av den tredje bruksplanen for nedbørfelt og av den bruksplanen for flomrisiko, som skal redegjøre for gjennomføringen av vanndirektivet og flomdirektivet i EU.