neste
forrige
elementer

Bærekraftige omstillinger

Endre språk
Side Sist endret 23.11.2023
3 min read
I flaggskipsrapporten SOER 2020 som kommer ut hvert femte år, konkluderer EEA med at det fortsatt er grunn til bekymring for Europas miljø, til tross for framskrittene de siste tiårene,. Miljøutfordringene er både globale og systemiske, og skal vi klare å nå EUs langsiktige mål om bærekraftig utvikling, må vi gjøre grunnleggende endringer i kjernesystemene i samfunnet, særlig i systemene knyttet til mat, energi, mobilitet og bygg.

Slike omstillinger vil kreve mye mer enn bare en gradvis effektivitetsforbedring – det vil forutsette langsiktige, dyptgående endringer i gjeldende praksis, politikk og tankesett, som igjen vil kreve ny kunnskap. Dette innebærer at vi må forlate vårt rådende kortsiktige politiske og økonomiske tankesett og i stedet omfavne langsiktige, integrerte globale perspektiver.

Innledning

Kravet om grunnleggende endringer i Europas samfunnssystemer reflekterer erkjennelsen både av omfanget av endringene som trengs for å oppnå bærekraftig utvikling på sikt, og utfordringens systemiske karakter. Globale megatrender som utbredelsen av vestlige forbruksmønstre og ressursetterspørselen dette medfører, påfører økosystemene stadig større belastninger. En balanse mellom veksten som forventes i den globale økonomien og miljøets begrensede ressurser kan bare oppnås gjennom radikale endringer i kjernefunksjonene i produksjons- og forbrukssystemer. Men det er store hindringer som må overvinnes for at vi skal klare å oppnå disse endringene, siden systemene som står for mesteparten av miljøbelastningene, også er sterkt knyttet til goder og interesser som arbeidsplasser, investeringer, livsstil og verdier. Inngrepene og tiltakene vil derfor  sannsynligvis medføre komplekse og usikre vekselvirkninger  og møte motstand hos dem som må ta regningen.

Forskningen på dette området er i kraftig vekst og ser nærmere på de globale kreftene som driver frem omstillingen, på hva som kjennetegner kjernesystemene og hvordan de virker, og på prosessene og tiltakene som kan utløse og styre systemisk endring. Litteraturen på området vektlegger betydningen ikke bare av nyskapende teknologier, men også nye praksiser og atferd som understøttes av endringer i livssyn og verdier. Kompleksiteten og usikkerheten ved en systemisk endring viser også at det er nødvendig med en nøye utformet politisk miks i tillegg til åpne og tilpasningsdyktige styringsmodeller. Med tanke på at mye av kunnskapen som trengs for å håndtere de komplekse utfordringene i det 21. århundre er fordelt utover samfunnet, vil regjeringene måtte trekke næringslivet og sivilsamfunnet inn som aktive partnere.

Relevant EU-politikk

EUs 7. miljøhandlingsprogram har en visjon om at

“I 2050 lever vi gode liv innenfor planetens økologiske grenser”.

Som det framgår både der og av andre EU-strategier, vil vi ikke kunne oppfylle denne visjonen om vi ikke gjennomfører vidtrekkende endringer i produksjons- og forbrukssystemene. For eksempel fastsetter veikartet mot en lavkarbonøkonomi et mål om å kutte klimagassutslippene i EU med 80 % innen 2050, mens strategien for en sirkulær økonomi har mål om store forbedringer innen avfallsreduksjon og -håndtering innen 2030. På globalt nivå dekker FNs bærekraftsmål et bredt spekter av både samfunnsøkonomiske og miljømessige utfordringer som må håndteres for å få i stand en bærekraftig utvikling.

EEAs aktiviteter

EEA tar tak i temaet bærekraftig omstilling på flere plan og bruker ulike analytiske tilnærmingsmåter. I dette arbeidet skal EEA blant annet:

  • Analysere globale megatrender og planetens grenser, herunder deres implikasjoner på europeisk, regionalt og nasjonalt plan.
  • Analysere grunnleggende europeiske sosiotekniske og sosioøkologiske systemer som mat, energi, mobilitet og urbane systemer, og deres implikasjoner for miljøet og naturressursene.
  • Gjennomføre vurderinger av hva bærekraftige omstillinger innebærer i teori og praksis, basert på akademisk forskning og funn fra case-studier fra hele Europa.
  • Utvikle kunnskap om framtids- og bærekraftsvurderinger, blant annet ved å analysere trender, endringskrefter, systemrisikoer og nye problemstillinger som har betydning for miljøet og for en bærekraftig utvikling.
  • Bygge kapasitet og dele framtidsinformasjon i Eionet (det europeiske nettet for miljøinformasjon og miljøobservasjon) og bygge nettverk med europeiske og internasjonale aktører og forskningsnettverk.

Relevante lenker

Planetary Boundaries Research Network

Sustainability Transitions Research Network

Future Earth

European Strategy and Policy Analysis System

Permalinks

Geographic coverage

Temporal coverage

Dokumenter handlinger