neste
forrige
elementer

Article

Hvordan påvirker miljøfarene sårbare grupper i Europa?

Endre språk
Article Publisert 19.03.2019 Sist endret 11.05.2021
4 min read
Photo: © Harry Oliver, My City/EEA
Det trengs målrettede tiltak for å beskytte de mest sårbare befolkningsgruppene i Europa, blant annet eldre og barn, mot miljøfarer som luft- og støyforurensning og ekstremtemperaturer. Aleksandra Kazmierczak, ekspert på klimatilpasning i Det europeiske miljøbyrået (EEA), forklarer de viktigste funnene i en ny EEA-rapport som ser på sammenhengen mellom sosiale og demografiske ulikheter og eksponering for luftforurensning, støy ogekstreme temperaturer.

Hva er de viktigste funnene i rapporten?

EEA-rapporten om ulik eksponering og ulike følger – om sosial sårbarhet for luftforurensning, støy og ekstremtemperaturer i Europa – har fire hovedbudskap. Det første er at mennesker som allerede er vanskeligstilt på grunn av sin sosioøkonomiske situasjon eller alder, også påvirkes i uforholdsmessig grad av miljøfarene vi ser på i rapporten. For det andre finnes det store regionale forskjeller i Europa med hensyn til hvor de svakest utviklede regionene er, og hvor forurensningen er mest konsentrert. Enkelte regioner er relativt sett mer velstående og mindre forurenset, mens andre er fattigere eller svakere utviklet, mer forurenset og mer utsatt for ekstremtemperaturer. Et annet viktig punkt i rapporten er at vi, som EU, med den europeiske politikken har et godt utgangspunkt for å håndtere sårbarheter, men det må gjøres mer på gjennomføringssiden. Dette haster faktisk ganske mye, for disse ulikhetene vil sannsynligvis vedvare i framtiden – i hvert fall en del av dem. Det siste punktet rapporten framhever er at vi må se på hvilke tiltak vi kan treffe på lokalt, nasjonalt og europeisk plan.

Hva slags tiltak treffes for å gjøre noe med disse ulikhetene og følgene?

Det finnes svært gode lokale vurderinger av sosial sårbarhet og eksponering for miljøfarer. Berlin er et godt eksempel. Byen er delt inn i mindre områder, og så er den sosioøkonomiske situasjonen til innbyggerne og miljøproblemene vurdert for hvert av disse områdene. Dette kombinasjonskartet over sosioøkonomiske og miljømessige problemer setter lokale myndigheter i stand til å sette inn tiltak i de områdene hvor problemene er størst, og der livskvaliteten til innbyggerne sannsynligvis er lavest.

Et alvorlig problem, særlig i medlemsstatene i den østlige delen av EU og enkelte medlemsstater i sør, er at det fortsatt er kull som brukes til boligoppvarming. Dette skaper mye luftforurensning. Det finnes imidlertid ulike nasjonale støttetiltak som er rettet mot de fattigste husholdningene for å få dem til å bytte fra kullbasert boligoppvarming til gass og andre, mindre forurensende kilder.

Hvilken informasjon og hvilke data brukte dere til vurderingen?

Når det gjelder sosioøkonomiske data, har vi i stor grad støttet oss til Eurostat-data, ettersom det er en europeisk kilde med en konsistent database for hele Europa. Det er selvsagt visse ulemper med tanke på dataenes detaljnivå. Dataene rapporteres bare for store områder, såkalte NUTS II- og III-regioner, så enhetene omfatter aldri mindre enn 150 000 til 800 000 innbyggere. Når det gjelder miljødata, bruker vi for luftforurensning og støy de dataene som landene rapporterer til EEA, og vurderer dem her. For klimadata har vi også brukt det rutenettbaserte observasjonsdatasettet E-OBS, som produseres på europeisk nivå og oppdateres daglig. Disse har vi så analysert slik at vi kan presentere klimavariabler for de samme regionene som de sosioøkonomiske dataene.

Hvorfor fokuserer rapporten bare på luftforurensning, ekstremtemperaturer og støy?

Vi ser tydelig hvordan ekstremtemperaturer påvirker menneskers liv ved den kulden og den ekstremvarmen vi har observert de siste tiårene. Til tross for betydelige forbedringer i luftkvaliteten i Europa, er luftforurensning fortsatt en betydelig helserisiko for europeiske borgere. Vi ser regelmessig overskrifter i nyhetene om luftforurensningsnivåer som overskrider grenseverdiene på forskjellige steder over hele kontinentet. Og når det gjelder støy, anslår Verdens helseorganisasjon (WHO) at en av fem borgere i Europa eksponeres for trafikkstøy som kan gå ut over helsen deres. Så da fokuserte vi på disse farene, som er de som har størst innvirkning på menneskers helse. Fokuset ble også til en viss grad bestemt ut fra hvilke data vi har tilgjengelig, og den svært gode kunnskapsbasen vi har om slike farer.

Hva betyr denne rapporten for EEA? Hvordan vil den bli brukt?

Dette er første gang vi analyserer miljødata mot sosioøkonomiske data i EEA. Den kan tjene som et utgangspunkt for videre vurderinger og vil forhåpentligvis inngå i den kommende rapporten om miljøtilstanden i Europa i 2020. Vi har også andre rapporter under utarbeidelse, som ser på sammenhengene mellom miljø og helse.

Hva mer gjør EU på dette området?

Problemstillingene vi tok opp i rapporten, ble tatt godt imot av Europakommisjonen og andre interessenter. Faktisk har forskjellige EU-aktører allerede anerkjent sammenhengen mellom sosioøkonomiske og miljømessige problemer og arbeider for å sikre at de håndteres mer effektivt i kombinasjon for å bedre europeiske borgeres velferd. Sammenhengen mellom miljømessige og sosiale problemstillinger er viktig, noe den senere tids protester i Frankrike og klimastreikene til elever over hele Europa viser. EU bekjemper sosial og økonomisk ulikhet gjennom forskjellige programmer, som region- og utjevningspolitikken. Disse EU‑tiltakene utfyller andre tiltak som treffes på nasjonalt og lokalt plan.

Aleksandra Kazmierczak

Dette intervjuet ble publisert i EEAs nyhetsbrev 2019/1, mars 2019.

 

Permalinks

Geographic coverage

Temporal coverage

Tagger

Dokumenter handlinger