PRESSEMELDING - Brussel, 29. november 2005

Klimaendringer topper listen over miljøutfordringer - Europa kjenner varmen

Beslutningstakere, næringsliv og privatpersoner må gripe fatt i en lang rekke miljøutfordinger nå - eller betale dyrt senere

De fire varmeste årene siden målingene begynte har vært 1998, 2002, 2003 og 2004. Ti prosent av de alpine isbreene ble borte bare i løpet av sommeren 2003. Med denne farten vil tre firedeler av isbreene i Sveits være borte innen 2050. Europa har ikke opplevd klimaendringer av et tilsvarende omfang på 5 000 år, går det fram av en ny rapport fra Det europeiske miljøbyrå (EEA) i København.

'Europas miljø - Tilstand og utsikter 2005', som er en femårsrapport for 31 land, gir en oversikt over Europas miljø og peker på hvilke miljøutfordringer vi står overfor. Klimaendringene er bare én av utfordringene. Andre er biologisk mangfold, marine økosystemer, land- og vannressurser, luftforurensning og helse. For første gang inneholder rapporten en analyse for hvert land, med resultatindikatorer og sammenligninger for alle land som er med i rapporten, dvs. EU-25 pluss Bulgaria, Island, Liechtenstein, Norge, Romania, Tyrkia og Sveits.

Rapporten fastslår at gjennomsnittstemperaturen i Europa er gått opp med 0,95 °C i løpet av det 20. århundret. Dette er 35 % mer enn den globale gjennomsnittlige økningen på 0,7 °C, og temperaturene vil fortsette å stige. EU har erkjent dette og satt seg som mål å begrense den global temperaturøkningen til 2 °C over førindustrielt nivå.

'Uten effektiv innsats over flere tiår vil den globale oppvarmingen føre til nedsmelting av polisen og forørkning i sør. Europas befolkning vil faktisk kunne bli konsentrert i kontinentets midtre områder. Selv om vi klarer å holde den globale oppvarmingen innenfor EUs mål om 2 °C økning, vil vi komme til å leve under atmosfæriske forhold som mennesket aldri noen gang har opplevd. Enda kraftigere utslippskutt er påkrevet,' sier Jacqueline McGlade, administrerende direktør for EEA.

EUs miljølovgivning har virket, sier rapporten. Vi har fått renere luft og vann, faset ut en del av de ozonnedbrytende stoffene og doblet avfallsgjenvinningen. Vi har også fått mindre forurensende biler - uten den enorme forbedringen som katalysatoren har medført i løpet av de siste tjue årene, ville utslippene av enkelte stoffer vært ti ganger så høye som i dag. Og likevel har det tatt 10-20 år for at virkningen av disse tiltakene skulle vise seg, framgår det av rapporten.

Endringene i våre forbruksmønstre setter nå denne positive utviklingen i fare. Europeerne lever lenger, og det stigende antallet alenehusholdninger gjør at vi trenger stadig større boarealer. Fra 1990 til 2000 ble mer enn 800 000 hektar av Europas arealer bygget ut. Eller et landområde som er tre ganger større enn Luxembourg. Fortsetter denne utviklingen, vil Europas byarealer ha doblet seg på bare litt over hundre år. Å håndtere byspredningen er avgjørende om vi skal kunne beskytte våre naturressurser, sier rapporten.

Vi reiser lengre og oftere og forbruker dobbelt så mye av klodens ressurser som gjennomsnittet for verdens befolkning. Transport er den kraftigst voksende bidragsyteren til utslippene av klimagasser og vil være det i all overskuelig framtid. For eksempel forventes flytrafikken å dobles fram til 2030. Dermed setter vi også klare fotavtrykk utenfor Europa og forringer naturressurser og skader verdens miljø.

Eurobarometer-undersøkelser viser at over 70 % av europeerne vil at beslutningstakerne skal legge like stor vekt på miljø som på økonomiske og sosiale hensyn. For å ta hensyn til disse standpunktene understreker rapporten at beslutningstakerne må samarbeide, både på europeisk, nasjonalt og lokalt plan. De må integrere miljøhensyn i politikken i sektorer som transport, landbruk og energi og få på plass rammer som både den enkelte og næringslivet kan handle ut ifra.

'Vi trenger beslutningstakere som tenker langsiktig. Vi må gradvis flytte avgiftene bort fra arbeid og investeringer og over på forurensning og ineffektiv material- og arealutnyttelse. Vi trenger også reformer når det gjelder subsidieringen av transport, boliger, energi og landbruk. Vi trenger subsidier som fremmer bærekraftige praksiser og effektive teknologier,' sier professor McGlade.

'Dersom disse reformene også inneholder nødvendige insentiver, vil de føre til økt investering, mer nyskaping og styrket konkurranseevne. Vi har allerede sett dette i praksis i en del land og sektorer. Høye bensinavgifter og strenge miljøkrav har ført til at vi i Europa i de siste tiårene har fått biler som er nesten dobbelt så drivstoffeffektive som bilene som kjører på amerikanske veier. Vi har sett hva det koster å ikke gjøre noe, både i forhold til våre egne liv og i forhold til miljøet, eksempelvis sammenbrudd i fiskebestander, bruk av asbest i bygninger, surt regn og bly i bensinen. Det lønner seg å handle nå for å sikre framtiden,' sier professor McGlade.

Merknader til redaktøren:

Om Det europeiske miljøbyrå (EEA): EEA har sin base i København. Byrået har som mål å støtte bærekraftig utvikling og bidra til å oppnå betydelig og målbar forbedring av Europas miljø ved å levere rettidig, målrettet, relevant og pålitelig informasjon til beslutningstakere og allmennheten.

Som del av sitt mandat utgir EEA hvert femte år en omfattende gjennomgang av Europas miljøtilstand. 'Europas miljø - Tilstand og utsikter 2005' inneholder:

• en integrert vurdering av Europas miljø med kapitler om:
  • Miljø og livskvalitet
  • Arealbruk
  • Klimaendringer
  • Luftkvalitet og helse
  • Ferskvannsressurser
  • Hav og kystområder
  • Jordbunn
  • Biologisk mangfold og økosystemer
  • Miljø og økonomiske sektorer
  • Framtiden
• Et kjernesett av indikatorer, som er et lite antall indikatorer som er stabile og kan brukes til å måle virkningene av politikken, f.eks. framgang i retning av Kyoto-målene. Et eksempel på kjerneindikatorer er utslipp av klimagasser. Indikatorene gir relevant informasjon til rett tid om trender og utvikling som finner sted i miljøet.
• Landanalyser basert på ni av kjerneindikatorene. Analysen er underbygget av informasjon som landene selv har lagt fram, og gjør det mulig å sammenligne miljøresultatene i en 'måltavle' for hvert land.
  
  Landanalysene er utarbeidet i et samarbeid mellom det enkelte land og EEA og gir analysene i forbindelse med måltavlen et bredere perspektiv på landnivå. Indikatorutvalget på måltavlen er EEAs ansvar og gjenspeiler ikke nødvendigvis det enkelte lands prioriteringer. For å gi en grundigere forståelse av temaene på landnivå er enkelte tall hentet fra nasjonale kilder. De vil derfor ikke alltid være helt sammenlignbare med data innsamlet av Eurostat, EEA eller andre internasjonale organer. EEA påtar seg ansvaret for sluttresultatet.
• Hvis du vil vite hvordan ditt land gjør det, kan du slå opp i rapportens del C.
• Land rapporten omfatter: EU-25 (Østerrike, Belgia, Kypros, Den tsjekkiske republikk, Danmark, Estland, Finland, Latvia, Litauen, Luxembourg, Malta, Nederland, Polen, Portugal, Frankrike, Tyskland, Hellas, Ungarn, Irland, Italia, Slovakia, Slovenia, Spania, Sverige, Storbritannia) og Bulgaria, Island, Liechtenstein, Norge, Romania og Tyrkia.

Nettlenker