neste
forrige
elementer

Nyheter

Håndtering av forurensning og klimaendringer i Europa vil forbedre helsen og velværet, særlig for de mest sårbare

Endre språk
Nyheter Publisert 08.09.2020 Sist endret 23.11.2020
4 min read
Photo: © Chanan Greenblatt on Unsplash
Luft- og støyforurensning, konsekvensene av klimaendringer så som hetebølger og eksponering for farlige kjemiske stoffer skaper dårlig helse i Europa. Dårlig miljøkvalitet bidrar til 13 prosent av alle dødsfall ifølge en større helse- og miljøvurdering Det europeiske miljøbyrået (EEA) publiserte i dag.

Riktignok ser vi forbedringer i miljøet i Europa, sier EEA-direktør Hans Bruyninckx, og et tydelig fokus i den grønne giv på en bærekraftig framtid, men rapporten fastslår at vi er nødt til å handle resolutt for å beskytte de mest sårbare i samfunnet. Fattigdom henger jo ofte sammen med dårlige miljøforhold og dårlig helse. Å takle disse sammenhengene er nødt til å være del av en integrert satsning mot et mer inkluderende og bærekraftig Europa.

EEA-direktør Hans Bruyninckx

Nå som all fokus er på covid-19-pandemien, er det viktigere enn noensinne å forbedre europeernes helse og velvære. Pandemien gir et alvorlig eksempel på de komplekse sammenhengene mellom miljøet, de sosiale systemene våre og helsen vår.

En stor andel av sykdomsbyrden i Europa henger fortsatt sammen med miljøforurensning som skyldes menneskelig aktivitet, ifølge EEA-rapporten «Healthy environment, healthy lives: how the environment influences health and well-being in Europe». Rapporten, som i høy grad bygger på data fra Verdens helseorganisasjon om årsakene til dødsfall og sykdom, understreker hvordan kvaliteten på miljøet i Europa er avgjørende for europeernes helse og velvære. Den viser hvordan sosial nød, usunn atferd og skiftende demografi i Europa påvirker miljøets tilstand, og det er de mest sårbare som blir hardest rammet.

– Det er en klar sammenheng mellom miljøets tilstand og helsen i befolkningen, sier Virginijus Sinkevičius, kommissær for miljø, hav og fiske. – Alle må forstå at ved å ta hånd om kloden vår redder vi ikke bare økosystemer, men også liv, særlig livet til dem som er mest sårbare. Dette er et satsningsområde for EU, og med den nye strategien for artsmangfold, handlingsplanen for sirkulærøkonomi og andre initiativer på trappene er vi i gang med å bygge et mer robust og sunnere Europa for europeere og andre.

– Covid-19 har vært nok en vekkerklokke, sier Stella Kyriakides, kommissær for helse og matsikkerhet. – Vi har blitt smertelig klare over sammenhengen mellom økosystemene våre og behovet for å innse realitetene – hvordan vi lever, forbruker og produserer, er skadelig for klimaet og påvirker helsen vår negativt. Fra vår jord til bord-strategi for bærekraftig og sunn mat til Europas framtidige krefthandlingsplan, satser vi sterkt på å beskytte helsen til befolkningen og kloden vår.

– Riktignok ser vi forbedringer i miljøet i Europa, sier EEA-direktør Hans Bruyninckx, og et tydelig fokus i den grønne giv på en bærekraftig framtid, men rapporten fastslår at vi er nødt til å handle resolutt for å beskytte de mest sårbare i samfunnet. Fattigdom henger jo ofte sammen med dårlige miljøforhold og dårlig helse. Å takle disse sammenhengene er nødt til å være del av en integrert satsning mot et mer inkluderende og bærekraftig Europa.

Viktige funn

  • Luftforurensning er og blir Europas største miljøtrussel mot helsen. I EU er luftforurensning hvert år skyld i mer enn 400 000 premature dødsfall. På andreplass finner vi støyforurensning. Det bidrar til 12 000 premature dødsfall, etterfulgt av konsekvensene av klimaendringer, særlig hetebølger.
  • Hvor mye som skyldes forurensning, og hvor mye som skyldes klimaendringer, varierer i hele Europa. Det er tydelige forskjeller mellom land i Øst- og Vest-Europa. I Bosnia-Hercegovina er det flest dødsfall (27 prosent) som kan tilskrives miljøet, mens Island og Norge har færrest (9 prosent).
  • Sosialt vanskeligstilte grupper kjemper gjerne med en trippel byrde av fattigdom, dårlig miljøkvalitet og dårlig helse. Fattigere grupper er ofte utsatt for høyere nivåer av forurensning, støy og høye temperaturer, og foruteksisterende helseplager øker sårbarhet for miljøhelsefarer. Målrettede tiltak må til for å forbedre miljøforholdene for de mest sårbare i Europa.
  • Folk er hele tiden utsatt for flere typer risiko, deriblant fra luft-, vann- og støyforurensning samt kjemiske stoffer. I noen tilfeller virker disse faktorene sammen om å påvirke helsen. Europeiske byer er særlig utsatt for disse truslene, og samtidig har de mindre tilgang til grønne og blå lunger.
  • Aktuell forskning ser på sammenhengene mellom den nåværende covid-19-pandemien og miljøfaktorer. Viruset bak covid-19 antas å ha «hoppet mellom arter», fra dyr til mennesker, et uforutsett resultat av presset som økende forbruk legger på natursystemene våre. Når det gjelder hvordan covid-19 påvirker befolkningsgrupper, tyder foreløpig materiale på at luftforurensning og fattigdom kan knyttes til høyere dødstall. Vi trenger mer forskning for å få klarhet i disse vekselvirkningene, ifølge en første vurdering i rapporten.

Bedre integrering av politikk og flere grønne, blå lunger er en sentral del av løsningen

Rapporten understreker at en integrert satsning på miljø- og helsepolitikk er nødvendig for å takle miljørisiko, beskytte de mest sårbare og fullt ut realisere gevinstene som naturen tilbyr for helsen og velværet.

En sunn natur er en sentral mekanisme for å ivareta folkehelsen, redusere sykdomstall og fremme god helse og velvære. Grønne løsninger gir en trippel gevinst for helsen, samfunnet og miljøet. Grønne og blå kvalitetslunger i byområder fremmer helse og velvære ved å tilby arenaer for fysisk aktivitet, avslapning og sosial integrering. Dette har store gevinster for fattige grupper. Grønne og blå lunger kjøler byer under hetebølger, reduserer flomvann, reduserer støyforurensning og fremmer artsmangfold i byene. Under covid-19-pandemien har mange kommentatorer bitt seg merke i at folk på nytt ser gevinstene for psykisk helse og velvære som adgang til grønne og blå lunger, særlig i byområder, gir.

I EU representerer den europeiske grønne giv en viktig kursendring i den europeiske politikken og fastsetter en bærekraftig og inkluderende strategi for å forbedre folks helse og livskvalitet, vise omsorg for naturen og ikke la noen falle etter.

Permalinks

Geographic coverage

Temporal coverage