Byer kan gi prosumenter av fornybar energi nye muligheter

Omkring tre fjerdedeler av EUs totale befolkning bor i byer og forsteder, og denne andelen forutsetter å stige. Byene er også ansvarlige for en stor andel av karbonutslippene. Byenes dynamikk og folketetthet betyr at de har et stort potensial for å bli modeller for lavkarbonbaserte livsstiler. Urbane prosumere kan foreta et vesentlig bidrag til å avkarbonisere sine fellesskap.

EEAs orientering  ‘Energiprosumere og byer’ bygger på nylig utført EEA-forskning om prosumpsjon ved å fokusere på utfordringene og mulighetene som urbane områder tilbyr og på hvordan lokale myndigheter kan fremme prosumpsjon i sine byer.

Byer har en rolle å spille

Kommunene kan støtte prosumere ved å tilby offentlig eide områder eller oppmuntre eiere av privatbygg eller grunn til å tilby områder som kan brukes til innbyggerledet energiproduksjon. Dette kan omfatte tak på skoler, sykehus, leiligheter eller uutnyttede arealer som kan brukes til å installere solpaneler eller andre fornybare energiteknologier.

Lokale myndigheter kan også tilby bedriftene målrettede finansielle incentiver til å fremme innbyggernes deltakelse og oppmuntre offentlig involvering i energiplanleggingen. Kommunene kan også fungere som informasjonssentre og bidra til å utvikle de riktige kompetansene for å hjelpe de som er interessert i å installere fornybar energi.

Hver by er unik, men har enkelte fellestrekk som etablerer en setting for prosumpsjon som er forskjellig fra mer rurale områder, for eksempel:

• Det er mer krevende å skape prosumpsjon i byer enn i landområder på grunn av den begrensede plassen for energiproduksjon og de mer kompliserte eierforholdene (for eksempel tak på boligblokker).
• Byer er tettere befolket enn landområder, hvilket gjør solteknologi på tak til den foretrukne fornybare teknologien. Den høye befolkningstettheten gjør også varmenettverkene mer lønnsomme og gir potensial til å utvikle prosumerinitiativ knyttet til varmenettverk i byer.
• Mange mennesker bor i blokk, med mulighet for kollektiv handling, men det er vanskeligere å koordinere investeringene.
• Korte reiseavstander gjør at byene passer ideelt til el-kjøretøy, både av privat og kollektiv art. Det er mer sannsynlig at urbane prosumerkonsepter involverer kobling med mobilitet.
• Byene kan tilby muligheter for å utvikle integrerte energidistrikter, for eksempel når områder i en by foredles eller når nye områder legges til.
• Produksjon av elektrisitet utenfor byene (ekstern produksjon) åpner muligheter for at prosumere kan løse problemene med manglende plass.