Antall europeere som utsettes for skadelig støyforurensning, forventes å øke

Veitrafikken er den viktigste kilden til støyforurensning i Europa, fastslår den nye EEA-rapporten «Noise in Europe - 2020» , med støynivåer anslått å øke i både urbane og rurale områder i løpet av det neste tiåret på grunn av byvekst og økt etterspørsel etter mobilitet. Jernbane, fly og industri utgjør de andre viktige kildene for miljøstøyforurensning.

Rapporten gir en oppdatering av støyforurensningstrendene i perioden 2012–2017. Den gir også et overslag om fremtidige støyprognoser så vel som de tilhørende helseeffektene i Europa, basert på nye retningslinjer fra Verdens helseorganisasjons (WHO) for helseeffektene fra eksponering for støy. Basert på den forrige EEA-vurderingen av støy i Europa fra 2014, ser rapporten også på tiltak som blir iverksatt for å håndtere og redusere støyeksponeringen og gjennomgår fremdriften som er gjort for å oppfylle EUs mål om støyforurensning som er angitt av EU-lovgivningen, inkludert Miljøstøydirektivet og EUs 7. miljøhandlingsprogram (EAP).

Viktige helseeffekter

Langvarig eksponering for støy har betydelig innvirkning på helsen. På bakgrunn av den nye informasjonen fra WHO, anslår EEA at slik eksponering fører til 12 000 for tidlige dødsfall og bidrar til 48 000 nye tilfeller av iskemisk hjertesykdom (forårsaket av en innsnevring av hjertearteriene) per år over hele Europa. Det anslås også at 22 millioner mennesker lider av kronisk høy irritasjon og 6,5 millioner mennesker lider av kronisk høy søvnforstyrrelse. Ifølge tall fra Verdens helseorganisasjon begynner disse helseeffektene å komme under rapporteringstersklene som er satt av EUs støydirektiv, og er sannsynligvis underestimert. I tillegg dekker ikke informasjonen fra landene under EU-direktivet alle byområder, veier, jernbaner og flyplasser.

I tillegg til å påvirke mennesker, er støyforurensning også en økende trussel mot dyrelivet både på land og i vann. Støy kan redusere reproduksjonssuksessen og øke dødeligheten og at dyr rømmer til roligere områder.

EUs mål for 2020 om støy blir ikke oppnådd

Selv om det er gjort noen fremskritt fra EUs medlemsstater når det gjelder å kartlegge og rapportere flere områder med høy grad av støy i hele Europa, er overordnede politiske mål for miljøstøy ennå ikke oppnådd. Spesielt vil ikke målet som er satt for 2020 av det 7. miljøhandlingsprogrammet for å redusere støyforurensning og bevege seg mot WHOs anbefalte nivåer for støyeksponering, oppnås. Støyforurensning anslås å øke på grunn av fremtidig byvekst og økt etterspørsel etter mobilitet.

Mer enn 30 prosent av dataene som kreves i henhold til EU-direktivet er fremdeles ikke tilgjengelige etter lovlig fastsatt rapporteringsfrist.Betydelige forsinkelser antyder at landene kanskje ikke har tatt de nødvendige skritt for å løse støyforurensning. Rapporten legger til at det også er nødvendig med bedre gjennomføring – et poeng som styrker konklusjonene fra en separat nylig evaluering fra EU-kommisjonen om implementeringen av direktivet.

Tiltak for å redusere støynivået

Land iverksetter allerede en rekke tiltak for å redusere og håndtere støynivået, men det er fortsatt vanskelig å vurdere fordelene deres med tanke på positive helseutfall, heter det i EEA-rapporten. Eksempler på de mest populære tiltakene for å redusere støynivået i byer inkluderer å erstatte eldre asfalterte veier med jevnere asfalt, bedre styring av trafikkstrømmer og å redusere fartsgrensene til 30 kilometer i timen. Det er også tiltak som tar sikte på å øke bevisstheten og endre folks atferd ved bruk av mindre støyende transportmidler som sykling, gåing eller elektriske kjøretøy.

Et betydelig antall land, byer og regioner har også fått på plass såkalte stille områder, de fleste av dem er parker og andre grønne områder, hvor folk kan dra for å slippe unna bystøy. Rapporten slår fast at mer må gjøres for å skape og beskytte stille områder utenfor byen og forbedre tilgjengeligheten til disse områdene i byene.

Bakgrunn for EUs miljøstøydirektiv

Folks eksponering for støy overvåkes i henhold til direktivet om miljøstøy (END) mot to rapporteringsterskler; en indikator for dagen, kvelden og natten (L_den) som måler eksponering for støynivåer assosiert med 'irritasjon' og en indikator for nattperioder (L_night) som er utformet for å vurdere søvnforstyrrelser. Disse rapporteringstersklene er høyere enn WHOs anbefalte verdier, og for øyeblikket er det ingen mekanismer på plass for å spore fremgang mot de sistnevnte lavere verdiene.

Mer informasjon om direktivet om miljøstøy:
https://ec.europa.eu/en omgeving/archives/noise/directive.htm

Få tilgang til data gjennom NOISE observasjons- og informasjonstjenesten for Europa:
http://noise.eea.europa.eu/

Faktaark med støyinformasjon per land:
https://www.eea.europa.eu/themes/human/noise/noise-fact-sheets